HØIES HELSEARV: Marit Hermansen mener handlingsplanen for fastlegene kan bli en viktig del av Bent Høies helsearv.  

Foto:

Legepresidentens tre helseoverskrifter

Marit Hermansen, president i Den norske legeforening, trekker fram tre overskrifter når hun skal oppsummere Høies tid med helseministerposten: Sykehusbevilgninger, fastlegeordningen og persontilpasset medisin.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Dagens Medisin har spurt fagforeninger og brukerorganisasjoner om å vurdere Bent Høie som helseminister, trekke fram områder han har innfridd og peke på løfter som ennå ikke er holdt – ett år før stortingsvalget.

– I valgkampen før det ble regjeringsskifte var det nærmest en budrunde mellom rødt og blått om hvem som skulle bruke mest på sykehusene. Dette gjorde at vi i starten så en økning i bevilgningene til spesialisthelsetjenesten, men i de siste årenes budsjetter har handlingsrommene krympet igjen, innleder Marit Hermansen, president i Legeforeningen. 

Hun gir imidlertid Høie ros for å ha bestilt OECD-rapporten som konkluderte med at Norge måtte forberede seg på å bruke mer penger på helsevesenet:

– Men det løftet har han dessverre ikke innfridd. Tvert imot har sykehusbudsjettene krympet og blitt utsatt for ostehøvelkutt, noe vi ser konsekvensene av i år, der samfunnet har måttet gjøre harde tilpasninger for at sykehusene skulle klare å opprettholde beredskap. God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer. Vi ser antydningen til et taktskifte når det gjelder bevilgninger til helse, men lakmustesten på dette komme når statsbudsjettet legges frem. Her har Høie en god mulighet til å levere.

Når det gjelder fastlegeordningen, var ikke det et tema da Høie først ble valgt som helseminister. Hermansen mener likevel den er – eller kan bli - en viktig del av Høies helsearv.  

God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer. Marit Hermansen, legepresident

– Den kom i seneste laget, men så tok han jo grep og i handlingsplanen i vår kom det gode tiltak og friske midler. Men, den må styrkes ytterligere, og innfrir Høie på dette, kan han takke av som helseminister med en god fastlegeordning som fjær i hatten.

Til slutt trekker legepresidenten frem pasientrettigheter, selve spissen på «pasientens helsetjeneste», som har vært Høies slagord gjennom begge periodene som helseminister.

– Et godt slagord, for øvrig, men det er den persontilpassede medisinen som er fremtiden i pasienttilpassede helsetjenester. Det kommer stadig flere og mer målrettede behandlingsmetoder. Samtidig har vi et system for prioritering i Nye metoder som er omdiskutert og hvor det er uklart om pasientens rett til individuell vurdering forstås og etterleves. Evalueringen av Nye metoder er viktig. I tillegg må det på plass et nasjonalt rammeverk som tydeliggjør klinikernes muligheter og skaper mer forutsigbarhet. Høie, som er opptatt av persontilpasset medisin, må bidra til å få snudd den skuta.  Klarer han ikke det, svekker han pasiententrettigheter i fremtidens medisin.

Hermansen tror Høie kan innfri, gjennom å ta viktige grep på sentrale områder.

– Han er en god helseminister synes jeg. Høie er lydhør og kunnskapsrik og kjenner feltet godt. Det er en krevende og viktig ministerpost, og han har sittet i hele regjeringstiden. Dersom det blir regjeringsskifte, får en ny helseminister store sko å fylle. Vi ønsker en helseminister som vinner budsjettkampen i regjeringen for helse.  

Powered by Labrador CMS