Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

ETT SKRITT FORAN: Nestleder i CEPI, Frederik Kristensen, forteller at koalisjonen nå jobber på spreng med å være ett skritt foran vaksineutviklingen og være forberedt på å lukke de gapene som måtte komme.

Foto: CEPI

CEPI: Første bølge av vaksiner er kanskje ikke optimale for utviklingsland

De første vaksinene mot covid-19 kan kreve en kuldekjede for å transporteres, eller to eller tre injeksjoner før de er fulleffektive, noe som kan gjøre dem lite optimale for distribusjon til og bruk i utviklingsland.

Publisert: 2020-08-07 — 12.00

Frederik Kristensen, nestleder i vaksinekoalisjonen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), har nettopp blitt kjent med lovende resultater fra Novavax’ vaksinestudie når Dagens Medisin snakker med ham.

Han er «forsiktig optimistisk» når det gjelder å få utviklet en vaksine mot koronaviruset, som i skrivende stund har tatt over 700.000 menneskeliv globalt.

LES OGSÅ
Lovende resultater fra vaksinestudie

Men tar, i likhet med WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus, alle forbehold om at en vaksine kanskje aldri kommer.

– Det er viktig å ha det perspektivet også. Tross gode resultater så langt, er dette arbeidet et eneste stort risikoprosjekt, sier han til Dagens Medisin.

– Likevel, sannsynligheten for at ingen av de totalt 26 prosjektene som nå er i klinisk utprøving vil lykkes, er relativt begrenset. Men den er jo til stede.  

Ni prosjekter
Dagens Medisin omtalte onsdag lovende resultater fra Novavax’ vaksineprosjekt. Men CEPIs portefølje består av totalt ni ulike vaksineprosjekter (se oversikt og status nederst i saken).

Sju av disse er i en klinisk utprøvingsfase. Av dem som er kommet lengst, er AstraZeneca-studien i Oxford, Modernas prosjekt, hvor CEPIs bidrag dog er beskjedent, samt Clover-prosjektet i Kina, som nærmer seg fase 3.  

– Men vi er fortsatt i prosess og forhandlinger om andre prosjekter også, med tanke på å ytterligere utvide porteføljen, sier Kristensen.

– Likevel tenker vi i denne fasen, og med tanke på at det allerede er såpass mange lovende prosjekter på gang, i mindre grad trenger vår støtte – ut over den de allerede har fått.

Prøver å se inn i krystallkula
Han peker på at CEPIs primære fokus var å komme fort i gang, noe de greide. Sekundært er det jobbet med å sikre stort volum og skalere produksjonen «opp og ut»:

– Det vil si å sørge for tilgang til alle land, ikke bare de rikeste.

I denne fasen jobbes det med å være ett skritt foran utviklingen, for å nå visjonen om lik tilgang til vaksiner for alle land, uansett utgangspunkt.

– Det kan vise seg første bølge av vaksiner ikke er de optimale til bruk i utviklingsland, sier han, men understreker at dette ikke må oppfatter som en kritikk mot disse vaksinene.

– Det kan for eksempel være at vaksinene krever en kuldekjede for å transporteres, eller to eller tre injeksjoner før de er fulleffektive. Det kan være at neste bølge av vaksiner er mer skreddersydd for de behovene. Derfor jobber vi nå i økende grad med å se fremover, forbi første fase. Men hvilke av vaksinene som først kommer til mål, det vet vi jo ennå ikke. Derfor prøver vi å tenke et skritt foran hele veien.

Det er ikke noe tegn til at SARS-CoV-2 vil endre seg sånn som et vanlig influensavirus gjør. Men, igjen, det er jo en teoretisk mulighet.
Frederik Kristensen, CEPI

Tror ikke viruset vil endre seg
– Hva er risikoen for at det nye koronaviruset endrer seg og hvordan vil det kunne påvirke vaksineutviklingen?

– Mest sannsynlig vil ikke SARS-CoV-2 endre seg mye. Hvis du ser på MERS-viruset, et beslektet koronavirus som har sirkulert i Midtøsten og etter hvert også spredt seg til mange land, har det nesten ikke endret seg. Dette nye koronaviruset har også endret seg, men det har ikke endret seg på de områdene som forårsaker sykdom eller som vaksinene har som mål. Det er ikke noe tegn til at SARS-CoV-2 vil endre seg sånn som et vanlig influensavirus gjør. Men, igjen, det er jo en teoretisk mulighet at det kommer en mutasjon som gjør at det blir mer smittsomt eller farligere. Risikoen er der, men den er ganske beskjeden.

Håper på produksjon i 2020/2021
Det alle lurer på, er når vi kan forvente å ha en vaksine mot det nye koronaviruset SARS-CoV-2. Det får du dessverre heller ikke her svar på.

– Det er stor usikkerhet knyttet til når en vaksine er klar til bruk, men det vi har sagt hele veien, og som vi fortsatt sier, er at vi er forsiktig optimistiske på at det blir en første produksjon mot slutten av 2020, eller begynnelsen av 2021, sier Kristensen.

– Men det vil selvsagt være begrenset i forhold til verdens behov, legger han til.

Russland har uttalt at de regner med å ha en vaksine klar om kun kort tid, noe blant andre Trumps smittevernrådgiver Antoni Fauci har vært bekymret for, ifølge The New York Times.

CEPIs nestleder vil ikke mene altfor mye om det russiske vaksinekappløpet, men sier:

– Det som er viktig, er at resultater fra utprøvninger – uansett om de skjer i Russland eller andre land – må vurderes på lik linje med andre vitenskapelige resultater, publiseres og være gjennomsiktige for verden. Når de resultatene kommer, vil vi se på dem med stor interesse.

LES OGSÅ
Frykter patentering av covid 19-legemidler vil føre til monopol

Tror ikke patentnekt er veien å gå
Leger uten grenser gikk denne uken ut mot Legemiddelindustrien og oppfordret til å unngå å søke patent på blant annet vaksiner under koronapandemien.

– Vi deler absolutt synspunktet om at vaksiner bør være priset, fortrinnsvis slik at det ikke er profitthensyn som driver det. I denne perioden hvor det er en pandemi, har vi forhandlet inn muligheter for priskontroll i våre kontrakter slik at våre partnere forplikter seg til å gjøre disse vaksinene tilgjengelig til priser som sikrer tilgang også å lavinntektsland. Vår holdning er at det er den beste måten å nå det målet, sier Kristensen.

CEPI tror imidlertid ikke at et forbud mot å ta patent er veien å gå.

– Det er ikke noe vi har pushet på. Det vi er opptatt av er målet om å sikre tilgang. Det kan jo hende at dette viruset vil være med oss i mange år fremover. Og etter at pandemien er erklært som over, kan det fortsatt være at man har et marked for en covid-19-vaksine, og da vil vanlige kommersielle interesser spille en rolle. For å få så mye aktivitet som vi ser, er det å ha kommersielle interesser et insentiv, sier han presiserer på nytt at det gjelder etter at pandemien er over.  

Endret retning i pengejakten
Tidligere i vår var CEPI ute og jaktet på finansiering. I mars skrev Dagens Medisin at CEPI manglet 50 millioner dollar for å nå sitt mål om én milliard dollar i «banken».

– Hvordan er økonomien i CEPI i dag?

– Vi gjorde en beregning på at vi trengte 2 milliarder dollar til forskning og utvikling på vaksiner mot covid-19. Vi har fått inn i underkant av 1,5 milliarder. Nå har vi gjort en oppdatert beregning som tyder på at vi trenger 2,2 milliarder dollar. Så vi er fortsatt der at vi trenger noe mer midler.

Det som har skjedd i tillegg, er etableringen av COVAX, som er et samarbeid mellom Gavi, CEPI, WHO og flere andre, og som er «salgs- og distribusjonsarmen» til eierne.

Frederik Kristensen, CEPI

Foto: CEPI

– Når det gjelder beregninger på hva det vil koste å få vaksiner ut til alle, da snakker vi om investeringer i timilliardersklassen.

– CEPI har skiftet vårt fokus fra hva vi trenger til hva verden trenger. Og det er COVAXs behov som er det mest presserende akkurat nå.

– Man kan få forsknings- og utviklingsmidler, men hvis noen ikke står klar til å kjøpe inn, distribuere og sette sprøytene i armen på folk, samt monitorere denne prosessen, er vi like langt.  

Det er dette COVAX skal ha ansvaret for og det foregår forhandlinger med og mellom 150 land som har meldt interesse for knytte seg til koalisjonen.  

– Hvordan fordele de første vaksinene som kommer og hva vil de koste, er hovedspørsmålene i forhandlingene, sier Kristensen.

Hva vil den koste?
Som Dagens Medisin skrev i forrige uke, antar COVAX at maksprisen på en vaksine kan bli 40 dollar, men prisen skal differensieres mellom lav- og høyinntektsland.

– Prosjektene er fortsatt såpass tidlige stadium, slik at man vet jo ikke hva dette vil koste, men for hver uke som går, får vi litt bedre data.

– Hva er CEPIs aller største utfordring per i dag?

– Det er nok å få COVAX veletablert og -finansiert. For CEPI sin del er den største utfordringen å tenke på fase to, etter hvert som vi nå ser hvilke vaksiner som lykkes. Er det da noen gap som må fylles? Da særlig med tanke på utviklingslands behov.

CEPIs vaksineportefølje:

  • Inovio (USA): Fase 1/2
  • University of Queensland/CSL (Australia): Fase 1
  • Moderna Inc. (USA): Fase 3
  • CureVac (Tyskland): Fase 1
  • Novavax (USA): Fase 1/2
  • The University of Oxford/ AstraZeneca (Storbritannia): Fase 3
  • The University of Hong Kong (Hong Kong): I preklinisk fase
  • Institut Pasteur-led consortium, with Themis Bioscience and the University of Pittsburg (Frankrike): I preklinisk fase
  • Clover Biopharmaceuticals (Kina): Fase 1
Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!