Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SVARER: Guri Spilhaug og Legeforeningen vil gjerne diskutere kontruktive sanksjoner for narkotikalovbrudd. Likevel er de imot en generell avkriminalisering. 

Foto: Privat

– Vi er mest opptatt av å hjelpe rusavhengige

Det hersker uenigheter og forvirring rundt begrepet «straff» innad i Legeforeningen. I sitt høringssvar til rusreformutvalget, er de likevel klare på at den foreslåtte modellen har svakheter som vil ramme både rusavhengige og rekreasjonsbrukere.

Publisert: 2020-07-17 — 10.33

I en artikkel i Dagens Medisin torsdag, stiller en gruppe leger seg kritiske til Legeforeningens standpunkt i rusreformdebatten. Andreas Wahl Blomkvist, lege i allmennmedisin, reagerer på at foreningen er imot en generell avkriminalisering av narkotika.

– Når man snakker om ruspolitikk og rushelse i det offentlige, er det viktig å gjøre diskusjonen bred og nyansert. Blomkvist låser diskusjonen rundt begrepet straff, sier Guri Spilhaug, leder for Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin.

 

Ønsker konstruktiv straff

– Stemmer det at Legeforeningen mener kun dem som har et rusproblem skal slippe straff for narkotikalovbrudd?

– Legeforeningen går ikke i dybden når det gjelder å definere hva de mener med straff. De har kanskje vært litt lettvinte i bruken av straff som begrep, noe som tydeligvis har ført til misforståelser. Å henge seg opp i dette begrepet blir veldig polariserende og bidrar ikke til en fruktbar diskusjon, sier Spilhaug.

Hun forklarer at Legeforeningen på ingen måte er ute etter å straffe de unge i betydningen å kriminalisere dem. De ønsker heller nyttige sanksjoner.

– Vi mener, som også Blomkvist sier seg enig i, at strafferettslige sanksjoner kan ha normdannende og atferdskorrigerende effekt. Men det trenger ikke bety bøter og fengsel. Det brukes i dag modeller med forebyggende hensikt som fungerer godt. Det kan for eksempel være at en ung person som blir pågrepet med cannabis, er pliktet til å møte opp hos politiet for en samtale og et konstruktivt opplegg. Det kan også kalles en slags straff.

Det er lite autoritet i pålegget om å møte i en rådgivende enhet
Guri Spilhaug

– Men er det ikke nettopp dette rusreformutvalget foreslår? Obligatorisk rådgivning i en kommunal enhet?

– Problemet med modellen er at dersom man ikke møter opp, skjer det ingenting. Dette vil muligens ikke gå så hardt utover rekreasjonsbrukerne, men det vil ramme de som virkelig trenger hjelp. Rusavhengige møter ikke alltid opp til avtaler, det vet vi, Spilhaug. Hun har selv jobbet med rusavhengige i nærmere 30 år.

– I modellen skal jo denne enheten kunne drive oppsøkende virksomhet, koble inn foreldre og barnevernet om det er nødvendig?

– Ja, for en under 18 som virkelig er ute å kjøre kan de det. Men for 19-åringen som eksperimenterer litt, er det ingen konsekvenser. Det er lite autoritet i pålegget om å møte i en rådgivende enhet. Vi tror ikke dette er noe bra for dem som trenger å bli konfrontert med sin risikable atferd og få seriøs informasjon. De aller fleste blir jo ikke rusmisbrukere. Men noen trenger absolutt oppmerksomhet, og det kan de unndra seg ved å ikke møte opp på denne enheten.

 

Sender uheldige signaler

Legeforeningen oppfatter utvalgets tolkning av mandatet som en forskyvning i liberal retning, ved at det å sikre helsehjelp til de rusavhengige brukes som argument for en generell avkriminalisering.

«Legeforeningen mener avkriminalisering for gruppen med rekreasjonsbrukere kan gi uheldige konsekvenser ved at særlig unge ikke lenger frykter straff», skriver foreningen i sin høringsuttalelse. Foreningen mener dette vil føre til en holdningsendring til narkotika, som kan gjøre rusproblematikk mer utbredt i samfunnet.

– Dersom det er greit å gå rundt med en brukerdose i lomma, kan dette sende et signal om at det ikke er så farlig å bruke litt narkotika en gang iblant. Dette handler ikke om cannabis, men om de virkelig farlige stoffene. Det er spesielt uheldig hvis det kan øke risikoen for at unge uvitende eksperimenterer med stoff som kan gi alvorlig forgiftning, som for eksempel GHB, sier Spilhaug.

Andreas Wahl Blomkvist mener Legeforeningen går utover sitt kompetansefelt ved å uttale seg om straff og rustendenser i samfunnet. Selv er han leder for Foreningen Tryggere Ruspolitikks rådgivende fagkomite.

 – Hvordan narkotikaovertredelser skal møtes, er ikke egentlig et medisinsk spørsmål. Det er et juridisk og politisk spørsmål som Legeforeningen tar stilling til uten å bruke noe god argumentasjon, sier Blomkvist og fortsetter:

– Rusreformutvalget har belyst det empiriske faktum at det ikke er noen betydelig sammenheng mellom endringer i straff, eller fjerning av straff, og endringer i narkotikabruk.

 

Umulig å favne begge målgrupper

Spilhaug sier at Legeforeningen i utgangspunktet var uenig i hvordan rusreformutvalget valgte å forstå mandatet.

– I mandatet står det at vi skal gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige. Det er en målgruppe som er veldig stigmatisert, utsatt og har kjempedårlig helse. På den andre siden har vi rekreasjonsbrukerne, som ikke nødvendigvis ønsker eller trenger helsehjelp.

Legeforeningen mener reformens forslag ikke kan være dekkende for begge disse gruppene.

– Foreningens høringsuttalelse tar utgangpunkt i et helseperspektiv, og vi er i denne saken mest opptatt av dem som trenger helsehjelp, sier Spilhaug.

– Hvordan skal man kunne skille disse to gruppene?

– Det kan være vanskelig å avdekke hvem som har et reelt rusproblem, her vil det være kompliserte gråsoner. Mange av rekreasjonsbrukerne har jo faktisk et rusproblem. Legeforeningen etterlyser derfor medisinskfaglig kompetanse i de rådgivende enhetene for å oppdage og henvise til behandling for de som trenger det, sier Spilhaug.

Hun og foreningen mener ideen om denne rådgivende enheten ikke er godt nok gjennomført.

– Sånn vi ser det, finnes det i utvalgets forslag ingen krav til å sikre faglighet i den rådgivende enheten. Det er en stor svakhet ved forslaget, sier Spilhaug.  

Legeforeningens høringssvar er basert på høringsuttalelser fra flere av de ulike fagmedisinske foreningene.

Regjeringen skal nå ta stilling til høringsuttalelsene som har kommet inn. Målet er å få på plass nødvendige vedtak og lovendringer innen sommeren 2021. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!