Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

RUSPOLITIKK: Legeforeningen sier de er imot en generell avkriminalisering av narkotika. En merkelig konklusjon, mener lege Andreas Wahl Blomkvist. Illustrasjonsfoto: GettyImages

Foto: Privat

Leger strides om ny rusreform

De er alle enige om at rusavhengige ikke bør straffes. Men hva skal skje med brukerne som ikke har et rusproblem? En gruppe leger tar tydelig avstand fra Legeforeningens innspill til rusreformen.

Publisert: 2020-07-16 — 08.58

UENIG: Andreas Wahl Blomkvist og en gruppe andre leger støtter ikke Legeforeningens innspill i rusreformdebatten.

Foto: Privat

– Ruspolitikken skal nå endres. Målet er å redusere stigmatisering av rusavhengige ved å tilby hjelp, framfor den meningsløse bruken av bøter og andre strafferettslige tiltak vi ser i dag, sier Andreas Wahl Blomkvist, lege i allmennmedisin.

Et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen har de siste to årene arbeidet med en ny rusreform. Ansvaret for samfunnets reaksjon på besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten. I april 2020 var utvalgets forslag til en ny modell for norsk ruspolitikk ute på høring. 

 

– Ingen bør straffes

Modellen innebærer at det å bli tatt med mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skal straffes. Legeforeningen har lansert at de støtter hensikten med rusreformen, altså å gi rusavhengige hjelp og behandling i stedet for straff. Samtidig er de imot en generell avkriminalisering av narkotika. Det skriver de i et innspill i høringen.

– Vi synes Legeforeningen har kommet frem til en merkelig konklusjon. De tar til orde for en forskjellsbehandling, der de uten et rusproblem skal anses som mer straffverdig enn de med rusproblemer, sier Blomkvist og legger til:

– Det kan bli problematisk å gjennomføre i praksis. Det vil skape et insentiv for folk som blir tatt for mindre narkotikalovbrudd til å påskrive seg et rusproblem for å unngå straff.

Blomkvist reagerte på foreningens innspill ved å skrive sitt eget høringssvar i saken. I løpet av få dager hadde 44 andre leger signert dokumentet.

«Vi ønsker med denne høringsuttalelsen å ta avstand fra Legeforeningens tillit til bruken av straff og frykt, særlig overfor unge», heter det i uttalelsen.

– Vi mener at avkriminalisering av bruk og besittelse skal gjelde for alle grupper, ikke bare rusavhengige. Det vil fremdeles være ulovlig å bruke narkotika. Det vil ikke bli en konsekvensfri handling slik som Legeforeningen ser ut til å tro, sier Blomkvist.

I utvalgets modell skal ikke de som bruker illegale rusmidler straffes med bøter og fengsel. I stedet kan politiet pålegge dem å møte for en rådgivningsenhet i kommunen, der det vil bli gitt veiledning og oppfølging.

 

Stigma og utenforskap

– Både Psykologforeningen og Advokatforeningen støtter utvalgets forslag. Hvorfor Legeforeningen trosser disse og kjører sitt eget løp er vanskelig å forstå, sier Blomkvist.

Psykologforeningen skriver på sine nettsider: «Forskningen viser at straff og sanksjonering er kontraproduktivt og fører til stigma og utenforskap, særlig for unge. Sjansen for problematisk bruk eller avhengighet øker og den ønskede avskrekkende effekten uteblir».

– Om en ung gutt som bruker cannabis har et rusproblem eller ikke, skal ikke avgjøre hvorvidt han behøver straff. Og dersom han befinner seg i gråsonen til å utvikle et rusproblem, vil straff bare gjøre situasjonen verre, sier Blomkvist.

Han mener staten mangler en solid begrunnelse for å bruke straff i denne sammenhengen.

– Straff er statens sterkeste virkemiddel overfor sine borgere. Rusreformutvalget kan ikke påvise at straff har noe allmennpreventiv effekt, men kan heller dokumentere at det har en rekke negative konsekvenser. Dermed er ikke kravet om begrunnelse for straff oppfylt, sier Blomkvist.

Legeforeningen frykter at konsekvensene av en avkriminalisering vil bli en økt bruk av narkotika i befolkningen. Den utviklingen tror ikke Blomkvist på.

– Rusreformutvalget har endevendt litteraturen på dette feltet. De har sett på erfaringer fra mange land, og kommet fram til at rusbruket ikke øker nevneverdig ved avkriminalisering, sier han.

Blomkvist sier det er uenigheter internt i Legeforeningen i denne saken.

– Seks undergrupper har kommet med sine forslag. Noen fraråder å gjennomføre utvalgets forslag, andre støtter modellen, mens andre igjen stiller seg usikre. 

Han sier at høringsuttalelsen han skrev, raskt gikk i sirkulasjon blant legene for å rekke fristen for høringsinnspill.

– Jeg er egentlig imponert over at så mange valgte å skrive under. Leger er jo en litt konform gjeng som ikke vil stikke seg så mye ut. For meg signaliserer det at det kanskje er enda flere som er uenige eller tvilende til Legeforeningens standpunkt, avslutter han.  

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!