Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

TI ÅR ETTER: – Jeg er en person som er ti år for sent ute, som fikk alle barna mine i trettiårene og som var 27 år da jeg begynte på medisinstudiet. Tydeligvis er det aldri for sent, sier fastlege og ph.d. Guri Aarseth.

Foto: Lisbeth Nilsen/AMFF

Tok doktorgraden som 67-åring

Ti av de 209 legene som tok en doktorgrad i fjor, var eldre enn 55 år da de disputerte. Fastlege Guri Aarseth var 67.

Publisert: 2020-06-11 — 11.02

– Jeg tror mange på 60+ har interessante prosjekter å komme med. Når man blir så gammel, får man en erfaring man aldri kan lese seg til, sier Guri Aarseth til Legeforeningens Forskningsnytt.

– Ved Avdeling for allmennmedisin ved Institutt for helse og samfunn, var jeg jo den eldste: Bare professor Jørund Straand var like gammel, sier hun.

41,7 år i gjennomsnitt
Aarseth fylte 68 år fire måneder etter at hun disputerte ved Universitetet i Oslo i juni i fjor.

Dette året tok 209 leger en doktorgrad innen medisin og helsefag, og tre kvinnelige og syv mannlige leger var eldre enn 55 år da de disputerte, ifølge tall Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har fått fra Norsk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning (NIFU).

I fjor var gjennomsnittsalderen på leger som disputerte, på 41,7 år. De siste fem årene var 15 av de i alt 1082 disputerende legene eldre enn 65 år ved disputastidspunktet.

Guri Aarseth hadde 50 prosent stipend, brukte seks år på doktorarbeidet og jobbet med avhandlingen i alle helger – ved siden av fastlegejobb på halvtid. Fortsatt jobber hun som fastlege i Larvik, ifølge Forskningsnytt.

Nav-erklæringer
I avhandlingen studerte hun språket i 33 arbeidsufør-erklæringer fra fastleger til Nav. Hun fant at legene la vekt på symptomer, at pasientene i liten grad fremsto med gode evner, muligheter og jobbmotivasjon, og ofte var pasientens stemme ikke med i teksten.

– Jeg brant for saken og hadde en personlig interesse av å gjøre dette. Jeg tok ikke en doktorgrad for å få en doktorkarriere, sier hun.

Ifølge NIFU-tallene tar stadig flere eldre leger en doktorgrad, og de siste tretti årene har andelen av dem som disputerte etter fylte 55 år, økt fra 2,7 prosent til 8,1 prosent.

– Egotripp
I januar 2017 forsvarte fastlege Olav Thorsen sin doktoravhandling, noen måneder før han fylte 67. Dette året var 15 mannlige og fem kvinnelige leger eldre enn 55 år da de disputerte, og median alder for menn var på 41,4 år.

– Jeg har aldri angret ett sekund på det. For meg var doktorarbeidet mest en egotripp og ikke noe springbrett i akademisk forstand. I ettertid har jeg imidlertid fått en førsteamanuensstilling ved Universitetet i Stavanger (UiS), sier Thorsen til Forskningsnytt.

Han sier han har tenkt på at han kunne gjort dette før:

– Ja, jeg må jo si det. Men det er mange forhold som gjør at du hopper på et doktorgradsløp. Man går jo ned til en tredel av lønnen på et forskningsstipend, og jeg var ikke så opptatt av å tjene penger.

Miljø med høy aksept
Thorsen var fastlege mens han holdt på med doktoravhandlingen, en jobb han fremdeles har.

– Jeg jobbet halv tid som fastlege, og jeg jobbet nok litt mer enn 50 prosent med forskningen. Til sammen brukte jeg nok cirka fem år på doktorarbeidet. Jeg fikk stipend fra AMFF og var student på forskerskolen, NAFALM, i to år, sier Thorsen til Allmennmedisinsk forskningsfond.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 11.06.2020 12.02.18

    Lege

    I lutter ærbødighet, Guri! Jeg tror jeg kan alle dine artikler utenad, innen denne komplekse sektoren av fastlegens lovpålagte lodd. Skriver etterhvert i fritekst og har fått mer dreis på språket. Takk for dine vitenskapelige disseksjoner av våre NAV-erklæringer "hvor pasientene i liten grad fremsto med gode evner, muligheter og jobbmotivasjon", og hvor pasientens stemme egentlig ikke er med i teksten - pga. objektiviseringskravet. OG ikke minst fordi språkbruken i blankett NAV 08-07.08 av 199/2010 blant annet skaper et inntrykk av at nedsatt arbeidsevne kan behandles medisinsk på linje med sykdom, avkledd det personlige og sosiale aspektet. Snubletråden er at NAV henger igjen i den 20 år gamle forenklede biomedisinske sykdomsmodell - en ide oppr. utsprunget av RTV den gang og "modifisert" etter NAV-loven 2006 i 2010.

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!