Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

VURDERER Å BE OM UNNTAK: – Funnene i denne studien tyder på at vi bør diskutere i fagmiljøet om vi skal sende inn en søknad til fagdirektørene om å få innført behandlingen allerede i førstelinje, sier onkolog Halfdan Sørbye. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Tarmkreft: Økt tid før sykdoms-progresjon med immunterapi

Pasienter med tarmkreft og MSI-genmutasjon levde åtte måneder lengre uten sykdomsprogresjon etter immunterapi enn standard kjemoterapi som førstelinje-behandling, viser en ny studie.

Publisert: 2020-05-29 — 10.00

Genmutasjonen mikrosatellitt instabilitet (MSI) er forbundet med en dårligere prognose og dårligere respons på behandling med kjemoterapi blant pasienter med tarmkreft med spredning. Ny målrettet behandling har imidlertid gjort det mulig å gi behandling som er spesielt tilpasset denne gruppen som utgjør rundt tre til fem prosent av pasientene med tarmkreft med spredning.

I en studie som legges frem på årets ASCO-kongress har forskere sammenlignet standard kjemoterapi med legemiddelet pembrolizumab (Keytruda), som er en såkalt PD-1-hemmer, for 307 pasienter med metastatisk tarmkreft og MSI.

Forskningssammendraget, abstractet, som ble publisert sent torsdag kveld viser at pasientene som fikk immunterapi i førstelinje hadde 8,3 måneder lengre progresjonsfri overlevelse enn kontrollgruppen, som hadde en progresjonsfri overlevelse på 8,2 måneder.

– Dette er imponerende funn, sier overlege Halfdan Sørbye ved Kreftavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus til Dagens Medisin.

– Må diskuteres i fagmiljøet

Studien er finansiert av legemiddelselskapet MSD. Pasientene er blitt fulgt opp i opptil to år.

– En progresjonsfri overlevelsesrate på 16,5 måneder er en markant bedring. Det ser også ut til at mange har en langvarig effekt, sier Sørbye.

Mikrosatellitt instabilitet (MSI)

  • Genmutasjon som forekommer i kreftsvulster.
  • Genpaneltesting av vev fra kreftsvulst avdekker om pasienter har genfeilen.
  • Det er ulik forekomst av genmutasjonen innen ulike kreftformer. For tarmkreft med spredning er forekomsten rundt tre til fem prosent.
  • Immunterapi er legemiddelbasert behandling som brukes for å få kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene.

Så langt er behandling med PD1-hemmer for denne gruppen kun tatt i bruk i andrelinje i Norge, det vil si etter at en først har forsøkt behandling med kjemoterapi. Dette har vært mulig på grunn av et unntaksvedtak fattet av alle fagdirektørene i de regionale helseforetakene i september i fjor.

I den ferske studien er immunterapi brukt som første behandling. Slik behandling skjer kun gjennom en pågående studie i Norge i dag, ifølge Sørbye.

Han mener studien kan føre til at fagmiljøet ber om en endring.

– Funnene i denne studien gjør at vi må diskutere i fagmiljøet om vi skal sende inn en søknad til fagdirektørene om å få innført behandlingen allerede i førstelinje.

Flere grunner

Det er flere grunner til å vurdere å innføre immunterapi tidligere i behandlingsforløpet, mener overlegen.

– Vi mister cirka 50 prosent av pasientene fra første til andre behandlingslinje, så om vi tar i bruk denne behandlingen tidligere vil antagelig mange flere kunne få denne virkningsfulle behandlingen, sier Sørbye, som også trekker frem bivirkninger som en grunn til å starte tidligere med immunterapi.

– Flere av disse pasientene er eldre personer som kan tåle immunterapi bedre enn kjemoterapi. Og generelt sett virker all behandling stort sett best i førstelinje.

Mangler tall på totaloverlevelse

LES OGSÅ
Tarmkreft-pasienter lever lenger med målrettet behandling

Resultatene skal presenteres på ACSO på nett på søndag, hvor det også vil komme faglige tilbakemeldinger. 

Sørbye understreker at det vil være et bedre grunnlag for å vurdere funnene når forfatterne har holdt sin presentasjon.

– I tallene som nå er lagt frem mangler for eksempel totaloverlevelse, så hvis det skulle vise seg å være lik effekt på totaloverlevelsen i første- og andrelinje, så kan det være greit å gi det i andre linje. Det vil også være interessant å se hvordan kurvene for overlevelsen ser ut. Det vil si hvor mange pasienter det er i halen av grafen, altså de som har god effekt, og hvor lenge. Men ut fra dataene som nå foreligger, så ser det lovende ut. 

 

Interessekonflikter:

Halfdan Sørbye oppgir at han de siste fem årene har mottatt foredragshonorar fra Novartis, Amgen og Ipsen. Han har sittet i rådgivende styre for Novartis, Pfizer, Keocyt, AstraZeneca og Hutchinson, samt mottatt honorar fra Novartis, BMS, Roche, Amgen, Ipsen, Merck, Shire, Celgene og Bayer.

En tidligere versjon av denne artikkelen oppga at studien er finansiert av selskapet Merck. Legemiddelselskapet heter Merck i USA og Canada, men MSD i resten av verden. Dette er derfor endret i teksten. 

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!