Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

Cecilie Daae tok over som Helse Nord-sjef for Lars Vorland i januar i år og tanken var å ukependle mellom familien i sør og jobben i nord. Slik har det ikke blitt. 

Foto: Helse Nord

Toppsjefen i Helse Nord er ikke overrasket over koronapandemien

Som DSB-sjef pekte hun på pandemi og legemiddelmangel som de mest sannsynlige krisene Norge kunne bli stilt overfor. Så gikk det troll i ord og Cecilie Daae fikk koronapandemien rett i fanget.

Publisert: 2020-04-08 — 14.47

I februar i fjor pekte Cecilie Daae, da som direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på pandemi og legemiddelmangel som de to hendelsene som utgjør størst risiko for Norge.

«...De to tenkte, uønskede hendelsene har både høy sannsynlighet og store konsekvenser. Spesielt for liv og helse, men også for samfunnsstabilitet og økonomi (...) Hendelsene antas å skape stor uro, fortvilelse og avmaktsfølelse i befolkningen, og mange vil kritisere myndighetene for manglende beredskap», skrev hun i rapporten Analyse av krisescenarioer 2019.

Troll i ord

Et år senere gikk det troll i ord og den nye Helse Nord-sjefen fikk koronapandemien i fanget.

- I hvert eneste foredrag i løpet av de fire og et halvt årene i DSB nevnte jeg at en pandemi var den hendelsen som det var høyest sannsynlighet for og konsekvens av, sier Cecilie Daae, som i dag er administrerende direktør i Helse Nord RHF.

Daae jobbet også i Helsedirektoratet under svineinfluensaepidemien, og er kanskje en av få som ikke ble overrasket da koronapandemien traff Norge for fullt i mars. 

- Du sier du har pekt på disse risikoene i mange år. Ble de ikke tatt på alvor?

- Man kan aldri være helt forberedt på en stor hendelse eller en krisesituasjon. Jeg synes jeg har møtt stor forståelse når jeg har understreket viktigheten av grunnleggende beredskap, som vil virke mot alt, uansett hva som treffer oss. Men jeg har stor forståelse for alvoret og tyngden i den situasjonen vi står i nå og at det er krevende å skulle aktivere alt planverk og få ting på plass. Sånn er det i store beredskapssituasjoner.

Advarte mot legemiddelmangel

I tillegg til en pandemi, er risikoen for legemiddelmangel noe DSB peker på i sin rapport. Denne prediksjonen har også slått til. Statens legemiddelverk (SLV) har vært nødt til å innføre rasjonering av legemidler i flere omganger og også innført eksportforbud mot enkelte medisiner.

- Dette er et utfordringsbilde vi står i sammen med mange andre land og er i så måte ikke bare et nasjonalt problem. Men nå som vi står midt i en beredskapssituasjon, er jeg ikke så opptatt av å fokusere på alt som ikke er på plass og hva som kunne vært gjort bedre. Nå har vi fullt fokus på situasjonen her og nå, så får debatten om hva vi kunne gjort annerledes komme når dette er over og evalueringer foreligger, sier hun.

Daae er imidlertid sikker på at debatten om hvorvidt Norge skal produsere en større del av legemidlene selv vil komme.

- Avhengigheten av det internasjonale legemiddelmarkedet er krevende. Så ser vi også en massiv mobilisering for å løse denne situasjonen, så det kan komme mye positivt ut av denne krisen også. For eksempel når det gjelder dugnaden for å produsere smittevernutstyr. Det er stor vilje til å bidra fra mange hold og den norske dugnadsånden kommer veldig godt til syne.

LES OGSÅ
Kommuneleger frykter regjeringen vil lempe på koronatiltak i nord

Godt og tett samarbeid

Daae beskriver samarbeidet – både på nasjonalt og regionalt nivå – som godt og tett.

- Dette med «helsefellesskap» er et begrep under etablering, men vi ser jo nå hvor aktivt de ulike instansene forholder seg til hverandre. Selv om det finnes lokale varianter, jobber de fleste etter de nasjonale føringene.

Dagen Medisin har i flere saker skrevet om kommuneleger og fylkesmenn som ønsker egne regler for de delene av landet som er i en annen fase an epidemien enn eksempelvis Oslo. Daae sier at hun forholder seg til de nasjonale føringene.

- Sånn må det være, selv om jeg forstår de faglige dilemmaene og ønskene om å gjøre ting på en annen måte. Min tilnærming også til dette er at vi må forholde oss til de nasjonale føringene nå og heller drøfte det senere.

Hun sier videre at hun ikke har blitt utfordret på de regionale perspektivene, selv om hun selv har tatt det opp i diskusjoner.

- Jeg oppfatter at jeg, direktørene i helseforetakene og fylkesmennene har samme situasjonsforståelse. Ja, vi henger tre-fire uker etter Oslo, så vi har fortsatt akkurat like høyt trykk på å jobbe med beredskap og forberede oss på scenarioene som helseministeren har bedt oss om.

Ulike strategier

Det har også vært debatt rundt at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har kommet med råd til myndighetene som ikke har blitt fulgt. Men Daae vil ikke ta stilling til hvem som har rett eller feil.

- Jeg har blikket mitt på regionalt nivå og diskusjonen som foregår på nasjonalt nivå forholder jeg meg ikke til. Det er for mye synsing og grubling, men jeg har full tillit til prosessene og at de vanskelige avveiningene ivaretar våre behov. De klare føringene er også betryggende og lett å forholde seg til.

Da er hun mer forbauset over at de nordiske landene har så ulik tilnærming til situasjonen.

- Jeg kom jo rett ut av en rolle i DSB der jeg hadde tett samarbeid med de nordiske direktørene, Island inkludert. Vi var jevnt over enige i det meste, fra skogbrannstrategier til andre ting. Det er veldig krevende at et land som Sverige velger så annerledes enn de andre, sier hun, men vil ikke spekulere i hvilken tilnærming som er den rette:

- Jeg mener at dette har vært håndtert på en veldig klar og tydelig måte i Norge, fra Helse og omsorgsdepartementet og ut. Tiltakene som er innført er krevende, men vi håper og tror at den utviklingen vi ser er et uttrykk for at de er effektive, nødvendige og gode tiltak. Så følger jeg med på Sverige tett og med medfølelse.

Venter på toppen i nord

Skal vi tro de analysene som er kommet til nå, er ikke epidemitoppen kommet til nord. Om den kommer, vites ennå ikke, men HF-ene i Helse Nord forbereder seg på det verste.

- Kriseberedskap er å være rustet mot ting vi håper ikke skjer. Jeg er kjempeimponert over helseforetakene i Helse Nord og den omstillingskraften de viser. Det gjelder også de som ikke driver med pasientbehandling, som Sykehusapotek Nord og Helse Nord IKT, som begge har store oppgaver å løse.

Kriseberedskap er å være rustet mot ting vi håper ikke skjer
Cecilie Daae, adm.dir Helse Nord

I Nord-Norge har man per nå verken nok personell eller utstyr på plass for å kunne håndtere det mest krevende scenariet og det jobbes intenst med å få dette på plass.

- Jeg opplever at man jobber med stort alvor og stor vilje og evne til å bidra og gjøre ting på andre måter enn i en normalsituasjon. Vi er selvsagt preget alle sammen, så håper vi på en rolig påske, vel vitende om at for mange er det ikke rom for det.

Under mandagens pressekonferanse åpnet helse- og omsorgsminister Bent Høie for at sykehusene så smått kan begynne å ta opp igjen annen aktivitet over påske. Hvorvidt dette blir mulig i Nord-Norge, gitt at en epidemitopp ennå ikke er nådd, er noe Daae diskuterer med HF-direktørene flere ganger i uka.

- Vi har et blikk på det og har hatt det hele tiden. Det vil opplagt være sånn at dette er noe vi må drøfte videre etter påske, dersom den toppen vi nå forbereder oss på ikke kommer. Men nå gjør vi det vi må for å bygge nødvendig kapasitet, og det betyr at mye elektivt ligge på vent.

Parallelle kriser

Akkurat nå er mange mest spent på om eller når det kommer nye epidemitopper. Men, som eks-DBS-sjef kan ikke Cecilie Daae slippe tanken på nye beredskapskriser.

- Koronapandemien er en svært alvorlig krise, og vi må selvsagt ha størst fokus på de som lider her og nå. Men det er fort gjort å glemme i en sånn situasjon at andre kriser kan skje parallelt, og det er av interesse å se skogbrannfaren i sør i parallell med dette. Det er kanskje det mest krevende per nå, at det kan komme enda mer vi må håndtere.

LES OGSÅ
– Jeg vil være lagleder for helsetjenesten i Nord-Norge

I DSB-rapporten pekes det også på at «influensapandemier med ulik alvorlighetsgrad registreres på verdensbasis med 10–30 års mellomrom. Dette innebærer en antagelse om at den framtidige frekvensen av influensapandemier vil være høyere enn én per hundre år, men lavere enn én per ti år».

Men skulle det skje, kan den beredskapen som nå løftes, vise seg nyttig og brukes når andre kriser treffer. For at det kommer nye kriser, det er ikke Daae i tvil om.

- Det kommer alltid nye kriser, og det kommer alltid nyttige erfaringer og læringspunkter ut av kriser. Kriser gjør at vi må tenke kreativt og finne løsninger på ting man ikke har forberedt seg på.

I nord på ubestemt tid

Cecilie Daae tok over som Helse Nord-sjef for Lars Vorland i januar i år og tanken var å ukependle mellom familien i sør og jobben i nord. Slik har det ikke blitt:

- Familien min er i sør, men jeg blir her så lenge jeg tenker at jeg kan gjøre en forskjell. Så lenge vi er ennå såpass tidlig i beredskapssituasjonen og det er ennå mye som må på plass, er det her jeg skal være.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!