Verdens innsats mot én epidemi

Kronikk: Marte Haugen, fagsykepleier i Oslo kommune. Har mastergrad i helseledelse og helseøkonomi fra Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet ved UiO

I ALLE verdensdeler forbereder land seg på å ta imot pasienter som er smittet av en ny type virus: Koronaviruset (Covid-19) ble først rapportert fra Wuhan i Kina den 31. desember 2019 (ECDC 2020, a). Per 3. mars var 90.663 mennesker smittet og 3124 mennesker rapportert døde (ECDC, 2020 c).

Det mye omtalte Wuhan-viruset har spredt seg til minst 74 land, og i starten av mars tilhørte over 3000 smittetilfellene EU/EØS-området (se ECDC, 2020 c), og 2. mars var 25 nordmenn smittet.

Spredningsomfanget av Covid-19 har skapt stor oppmerksomhet og det jobbes stadig med å isolere viruset. Hvordan reagerer verden når et nytt utbrudd slås ut, og er vi egentlig beredt?

Les også: Hvem skal betale for en epidemi?

FOLKEHELSETRUSSEL. Koronaviruset rammer luftveiene og kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang (FHI, 2020 a). De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i Kina (WHO, 2020 a).

Infeksjonen ble derfor først oppfattet som en zoonose, men senere tilfeller oppsto hos personer som ikke har hatt kontakt med dyr. Det europeiske smittevernsbyrået bekreftet at smitteoverføring skjer mellom mennesker, men at mer informasjon er nødvendig for å evaluere det totale omfanget av denne smitteoverføringen (ECDC, 2020 a).

Smittekilden til Covid-19 er fremdeles ukjent, noe som kan tilsi at den fortsatt er aktiv. Siden viruset først ble rapportert, har det økt betraktelig i omfang. Dette gjør Covid-19 til en trussel mot den globale folkehelsen.

HVA KAN LØSE KRISEN? Den 30. januar 2020 erklærte Verdens Helseorganisasjon (WHO) utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse» (WHO 2020, d). Organisasjonens generalsekretær, Tedros Ghebreyseus, har erklært seg som optimistisk til at koronaviruset kan håndteres. Hans bekymring er hvordan medlemslandene responderer på en slik krise, og i hvilken grad samarbeid om sykdomsutbruddet faktisk prioriteres.

Én måte for verdenssamfunnet å samarbeide på, er å pålegge tiltak om smittevernberedskap. WHO har selv tatt rollen som ledende autoritet på området og fremhever smittevern som den viktigste oppgaven i å begrense koronaviruset (WHO 2020, b).

INTERNASJONALT SAMSPILL. Et sentralt ønske fra WHO er at verdens land skal arbeide tverrsektorielt, altså på tvers av human-, animal- og miljøsektorer for å håndtere koronaviruset (WHO, 2020 c). Deres anbefaling er at tiltak utarbeides med utgangspunkt i tilnærmingen fra One Health (Head, 2008). Dette gjør det pågående arbeidet mot Covid-19 til en sak av høy prioritet som tvinger verdenssamfunnet til å tenke holistisk i sin arbeidsmåte.

WHO legger klare føringer på hvordan medlemslandene skal respondere på en internasjonal folkehelsekrise. Hvilken nasjonal innsats har Norge gjort? Følger vi WHOs anbefalinger?

Les også: Hvordan bør usikkerheten om koronaviruset kommuniseres?

NORSK BEREDSKAP. Det pågående smittevernarbeidet i Norge sentrerer seg rundt helsesektoren, og per 26. februar var det ikke iverksatt noen tiltak i de andre sektorene (HOD og UD, 2020). Den foreløpige strategien mot koronaviruset har som mål om å forsinke, og deretter begrense, innenlands smitte (FHI, 2020 a).

Fire smitteverntiltak skal bidra til dette:

• tidlig screening av smittetilfeller
• isolasjon
• symptomovervåking av eksponerte tilfeller, og
• håndhygiene.

Med disse tiltakene er norsk helsetjeneste godt forberedt på en internasjonal krise. Det er likevel overraskende at det pågående arbeidet mot Covid-19 i de andre sektorene er totalt fraværende. Har vi forstått omfanget av koronaviruset, og ikke minst; er vi innforstått med hva en internasjonal folkehelsekrise faktisk innebærer.

LØSNINGEN. One Health kan være løsningen på å bekjempe Covid-19. Hvor raskt – og hvor vidt – denne epidemien spres, bestemmes i stor grad av kontakt hyppighet mellom smittede og usmittede (Zhu et al 2020). Spredningspotensialet ved denne sykdommen gjør koronaviruset til et svært komplekst problem som ikke kan løses på bare én måte.

Vi må regne med at epidemien sprer seg over hele verden. Globale helseaktører hevder at koronaviruset kan håndteres, men at dette er prisgitt vår evne til å samarbeide. Med bruk av tverrsektorielle smitteverntiltak kan vi vinne tid som kan benyttes til å skaffe mer kunnskap om sykdommen og som kan sette nasjonal helsetjeneste i full beredskap.

Et koordinert samarbeid er helt nødvendig for at denne epidemien kan isoleres. Nøkkelen til suksess ligger i samhandling, hvorav bruken av One Health kan bidra til nettopp det.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren opplyser at hun, som fagsykepleier i Oslo kommune, har som oppgave å være et kvalitetsledd mellom ledelse og klinikk vedrørende smittevern og beredskap i helseinstitusjon.

Referanser:
ECDC (2020 a): COVID-19 situation update- worldwide. 
ECDC (2020 b): Communicable Disease Threats Report, Week 7, 9-15 of February 2020. 
ECDC (2020 c): Situation update - worldwide, 25 February 2020. 
FAO (2020): UN food agencies offer support to China amid coronavirus outbreak. 
FHI (2020 a): Risikovurdering av og respons på 2019- nCoV-infeksjon i Norge. Utbruddsgruppa ved Folkehelseinstituttet, 28.1.2020. 
FHI (2020 b): Coronavirus i Kina er erklært som internasjonal folkehelsekrise. 
Head, B. W (2008): Wicked problems in public policy. Public Policy, s. 101-118, 2008. 
Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015- 2020. Oslo: Helse- og Omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet (2019): Handlingsplan for et bedre smittevern 2019-2023. 
Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet (2020): Koronaviruset og norske myndigheters arbeid, 30.01.20. 
Helse- og omsorgsdepartementet (2020): Koronavirus blir meldepliktig sykdom. 
Huang C, Wang Y, Li X et al. (2020): Clinical features of patients infected with 2019 novel coronavirus in Wuhan, China. Lancet 2020; 205; S0140-6736(20)30183-5.
WHO (2020 a): Statement on the meeting of the International Health Regulations (2005) Emergency Committee regarding the outbreak of novel coronavirus (2019-nCov).
WHO (2020 b): Coronavirus disease (COVID-19) outbreak. 
WHO (2020 c): Coronavirus disease 2019 (COVID-19) Situation Report – 29.
WHO (2020 d): WHO Director - Generals statement on IHR Emergency Committee on Novel Coronavirus (2019-nCov).
Zhu N, Zhang D, Wang W et al. (2020): A novel Coronavirus from patients with pneumonia in China, 2019. N Engl J Med 2020; 382: NEJMoa2001017.