Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Vi mener kommunene må få avlasting til å stå i dette løpet fram til gevinstene kan høstes, slik at de ikke står i en situasjon der man må legge ned skoler for å finansiere en ny journalløsning, sier områdedirektør i KS, Kristin Weidemann Wieland.

– Vi mener kommunene må få avlasting til å stå i dette løpet fram til gevinstene kan høstes, slik at de ikke står i en situasjon der man må legge ned skoler for å finansiere en ny journalløsning, sier områdedirektør i KS, Kristin Weidemann Wieland. Foto: KS

Kommunene ber staten betale for nasjonale e-helseløsninger

I forslaget til ny e-helselov foreslås det at kommunene pålegges å betale for nasjonale e-helseløsninger, samt å gjøre dem tilgjengelige.

Annons:

Det kaller KS urimelig, og de ønsker ikke at kommunene skal betale for noe som staten har ansvar for. I første omgang bør det arbeides videre med andre virkemidler enn tvang og pålegg, mener de.

Forslaget til ny e-helselov er nå sendt på høring.

I høringsnotatet vises det til at KS anser at forslaget både innebærer nye oppgaver for kommunesektoren og betaling for statlige oppgaver som kommunene ikke bruker, som må kompenseres.

Les også: Oslo kommune sterkt kritisk til IT-milliardprosjekt

Områdedirektør Kristin Weidemann Wieland peker på at lovforslaget omfatter nasjonale e-helseløsninger som til dels er utviklet allerede, som helsenorge.no, kjernejournal og e-resept.

– Så er det en del tjenester som eksisterer allerede, men som ennå ikke er fullt tilpasset og tatt i bruk i kommunene, sier Wieland. 

– Til dels er det også tjenester som ikke er laget for bruk i kommunene – men som er tjenester som den statlige helseforvaltningen har ansvar for. Særlig sistnevnte ser vi at det er urimelig at kommunene skal betale for, da det er staten som har ansvar for, og innsikt i disse, sier hun til Dagens Medisin.

Direktoratet for e-helses omstridte prosjekt for felles kommunal journal, Akson, er beregnet til å koste minst 11 milliarder.

Hvem som skal finansiere Akson skal avklares i arbeidet med forprosjektet som pågår nå.

Wieland mener staten må bidra til å betale for forberedelsene av innføringen av Akson:

– En del av Akson er videreutviklede eller nye nasjonale samhandlingsløsninger. Blant annet er det behov for samhandling om strukturert informasjon, noe vi ikke har i dag – eksempelvis at vi i fremtiden ikke kun skal sende PFD’er men også dele data.

– Kommunen har i dag ansvaret for å finansiere egne journalløsninger. Akson vil gi et betydelig løft og støtte opp om framtidig bærekraft i helsetjenesten. Men kommunene må igjennom et betydelig endringsarbeid når denne skal innføres, og en stor del av kostnadene til Akson er knyttet til nettopp dette.

– Må få avlastning
– Vi mener kommunene må få avlasting til å stå i dette løpet fram til gevinstene kan høstes, slik at de ikke står i en situasjon der man må legge ned skoler for å finansiere en ny journalløsning. Prinsipielt har kommunene ansvar for det som gjelder journaler, men et slik løft som her er ønsket fra nasjonens side, må vi få rammer til.

I en pressemelding i oktober uttalte styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen dette i en pressemelding om lovforslaget:

- Det er flere av de nasjonale løsningene som ikke er laget for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik som for eksempel digitale tjenester statsforvaltningen leverer til innbyggerne direkte uten at kommunesektoren har noen rolle i dette. Flere andre tjenester er ennå ikke ferdig utviklet og tilpasset bruk og innføring i kommunene. Vi mener det er urimelig at kommuner skal belastes for dette.

 

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!