Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BEKYMRET: – Jeg uroer meg hvis dette er et stort prosjekt som skal finansieres over statsbudsjettet, om det skal være et anbud mellom store leverandører, og som skal leveres om noen år. Det kommer ikke til å lykkes om det er dette man legger opp til, sier Oslos helsebyråd Robert Steen.

BEKYMRET: – Jeg uroer meg hvis dette er et stort prosjekt som skal finansieres over statsbudsjettet, om det skal være et anbud mellom store leverandører, og som skal leveres om noen år. Det kommer ikke til å lykkes om det er dette man legger opp til, sier Oslos helsebyråd Robert Steen. Foto: Vidar Sandnes

Oslo kommune sterkt kritisk til IT-milliardprosjekt

– Om dette skal koste 11 milliarder og kommunene skal bruke av pengene som vi leverer velferd for i dag for å finansiere et gigantisk IT-prosjekt som leveres om ti år – da ville jeg tenkt meg om både en og to ganger før jeg ble med på det.

Annons:

Dette sier den nye byråden for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune, Robert Steen (Ap). Han tok for få dager siden over etter tdiligere helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

Dette handler om

Direktoratet for e-helse har anbefalt en nasjonal journalløsning for kommuner, konsept 7, som har fått navnet Akson.

Flere aktører har rettet sterk kritikk mot det valgte konseptet, fordi det blir for svært og de mener det er utdatert.

Steen har vært finansbyråd siden 2015, og hatt ansvaret for digitalisering av Oslo kommune. Før dette var han i 15 år konserndirektør i Schibsted, der han blant annet ledet transformasjonen fra papir til digitale flater.

–  Dette preger nok min tenkning rundt digital teknologi. Med all respekt å melde gir dette meg kanskje noen briller som andre politikere ikke har - fordi jeg kommer fra et annet sted og har andre erfaringer.

Som Dagens Medisin skriver har Direktoratet for e-helses milliardprosjekt som mål å bygge opp en felles kommunal journal, Akson, fått knallhard kritikk fra flere aktører.

Les også: Bergland:– Jeg «stusser» over uttalelsene fra Helse Sør-Øst

Samtidig får direktoratet også bred kritikk fra sentrale fagmiljøer for manglende involvering i e-helseprosjekter.

      Les mer: - Utpreget liten rolleforståelse

Prosjektet er avhengig av å ha 291 kommuner med seg dersom det skal lykkes. Prislappen er så langt oppgitt til å være minst 11 milliarder kroner. Kritikerne hevder at direktoratets planer er urealistiske.

Nå sier Robert Steen, som representerer Norges største kommune, at de ikke ser for seg at de kan være med dersom prosjektet realiseres slik direktoratet legger det frem.

Akson-prosjektet må ivareta det som var tanken med Én innbygger, én journal, nemlig deling av data, mener han:

–  Det må være én dør inn, vi som innbyggere skal ikke gi fra oss opplysningene om oss selv mange ganger. Vi ser på offentlig som offentlig, og skiller ikke mellom bydeler, etater og kommuner. Vi forventer bare at «dere fikser det». Denne forventningen blir sterkere ettersom man opplever dette i den private verdenen.

“Da antar jeg at man har fått motbør i Finansdepartementet. ”

- Robert Steen

–  Kreftpasienter som kommer til det mest alvorlige møtet de skal ha hele sitt liv, møter opp og blir avkrevet å vise fram en epikrise på papir, noe de selvfølgelig ikke har. Dette er ikke akseptabelt for norske innbyggere på sikt. Vi ønsker å gjøre noe med dette, og det var vel intensjonen med Én innbygger, én journal. Grunnidéen med deling av data til innbyggernes beste er fortsatt med oss.

– Stor kompleksitet
–  Ut fra min erfaring er jeg bekymret for hvordan Akson er tenkt satt opp. Vi ønsker å oppnå flyt og utveksling av data, og systemer som er optimalt fleksible i utviklingsfasen – for det er ordet jeg bruker i stedet for driftsfase. Vi må tenke kontinuerlig utvikling.

–  Jeg ser at bransjen sier noe av det samme, og så reagerer noen rådmenn rundt omkring fordi de frykter at prosjektet blir forsinket.

–  Jeg uroer meg hvis dette er et stort prosjekt som skal finansieres over statsbudsjettet, om det skal være et anbud mellom store leverandører, og som skal leveres om noen år. Det kommer ikke til å lykkes om det er dette man legger opp til.

Spleiselag?
– Kompleksiteten i prosjektet er stor. Ett system skal fange opp helsetjenestene i offentlig sektor i 291 kommuner, med hver sine ulike områder dette skal treffe. Og det skal være interaksjon mot region og stat. Kompleksiteten er nesten ekstrem. Og når den er ekstrem, så må fleksibiliteten som bygges inn være enorm og optimal.

Det er ennå i det blå hvordan Akson skal finansieres. Nylig sa direktøren for Direktoratet for e-helse, Christine Bergland til Dagens Medisin at hun bare kunne si at det blir et «spleiselag».

Steen sier det er første gang han hører om samfinansiering med kommuner.

–  Så da antar jeg at man har fått motbør i Finansdepartementet.

–  Man har ikke diskutert samfinansiering tidligere, for man synes ikke noe om at prosjektet skal besvares med at en masse mennesker skal ha meninger. Kompleksitet og masse mennesker med meninger gir utfordringer når det kommer til hvordan du driver prosjektet framover.

– Det er å be om hodepine å organisere det på den måten. Det vil nok gå, men man må i større grad tenke et fleksibelt system, hvor man leverer mindre deler kontinuerlig. Og at ikke at alt leveres av én leverandør.

Norsk IT-industri
– Så må man tenke på å sette opp et system som er med på å understøtte norsk IT-industri. Det verste utfallet man kan tenke seg er at det blir et kjempeprosjekt i størrelsesorden 11 milliarder pluss, som havner i en eller annen stor leverandørs hender, og der vi er avhengig av den leverandøren. Hva skjer om prosjektet blir forsinket, og vi har sluttet å bruke de gamle fordi det ble for kostbart?

–  Ville Oslo kommune blitt med på Akson dersom prosjektet blir slik det skisseres nå?

–  Det må være en grunnleggende forutsetning at det ikke går ut over kommunens evne til å levere velferdstjenester. De kan ikke pålegge meg en regning på en halv milliard uten at jeg får den finansiert av staten. Jeg kan ikke bruke av budsjettet for skole til dette, for eksempel. Det ville være imot selvråderetten til kommunene.

Oslo som pilot?
– Det er heller ikke veien å gå at du tror at du vil greie å samhandle digitalt med 291 kommuner hele tiden, alltid. Noen kan plukkes ut, og kanskje Oslo er en av de kommunene som skal være med å ta en pilotrolle her. Jeg sier ikke det fordi jeg sitter i Oslo, men fordi Oslo kommune har ressurser og volum, og er sluttbrukere av systemene. Vi har en del kompetanse på digital utvikling som andre kommuner ikke har fått bygget opp ennå.

Å ha et tidsperspektiv på ti år for kommunal journal er utelukket, mener Steen.

–  Vi må ha et tidsperspektiv på den første leveransen som er seks måneder. Det er noe med at hvis vi sier at dette er et prosjekt som skal koste 11 milliarder og ta ti år, så gjør det nettopp det. Men om du sier at «jeg skal ha første leveransen om seks måneder og at hele prosjektet er avhengig av det» - så får du første leveransen om seks måneder. De du da gjør er å tvinge prosjektet til å levere en mindre del; jeg er ute etter legoklossene jeg kan flytte på.

–  Hvilket konkret prosjekt tenker du kan realiseres om seks måneder?

–  Jeg overlater det helst til dem som kan det. Men ett eksempel: I dag lager vi for eksempel et pasientsystem for den nye storby-legevakten. Da ville jeg spurt dem om hva de trenger innen dette prosjektet om seks måneder. Da ville det blitt levert.

–  Er Oslo kommunes budskap til Direktoratet for e-helse at dere ikke er med på Akson?

–  Om premisset er at dette skal koste 11 milliarder og kommunene skal bruke av pengene som vi leverer velferd for i dag for å finansiere et gigantisk IT-prosjekt som leveres om ti år – da ville jeg tenkt meg om både en og to ganger før jeg ble med på det.

–  Hva mener du at Direktoratet for e-helse må gjøre nå?

–  De må lage en prosjektbeskrivelse som sier hvordan du lager et fleksibelt prosjekt med små leveranser og utskiftbare moduler. Kommunene og de som kjenner hvor skoen trykker må være med.

– Jeg er enig i hvor vi skal og hvor vi er. Men jeg er veldig usikker på om måten vi kommer fra og til på er dagens løsning, sier Steen.

Direktoratet: – Vi er like utålmodige

VIL GI BEST NYTTE: – Denne utviklingsretningen vil gi best nytte for pengene, sier Karl Vestli. 

Direktoratet for e-helse kommenterer uttalelsene fra Robert Steen slik:

– Vi er like utålmodige som den nye helsebyråden i Oslo med å få plass bærekraftige løsninger så raskt som mulig. I fellesskap med blant annet Oslo kommune har vi kommet frem til denne utviklingsretningen som vil gi best nytte for pengene, med lavere risiko enn å fortsette som i dag, sier Karl Vestli, divisjonsdirektør for strategi og portefølje i Direktoratet for e-helse. 

– Akson skal ruste oss for sammen å takle utfordringene som er på vei, sier Vestli til Dagens Medisin.

  • Akson-prosjektet omtales som nasjonalt, men skal ikke omfatte kommuner i Helse Midt-Norge. her er man iferd med å innføre Helseplattformen, en felles jounalløsning som omfatter all kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste i helseregion midt. Prosjektet er omstridt, og helsemyndighetene sier de følger situasjonen tett.


Vil ha visjon som folk forstår

Robert Steen fikk som finansbyråd ansvaret for Digital Agenda - stortingsmeldingen fra 2015 som presenterte «regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer i IKT-politikken».

Det har vært ganske stille rundt den stortingsmeldingen, og det er Steen er enig i:

– Det er vanskelig å operasjonalisere målene i den. Derfor har vi i liten utstrekning sett noe til den. Vi strever med at når vi som politiske styringssystemer bestemmer oss for å forandre noe, så må vi også klare å implementere forandringen, og vi må starte med målene.

Steen viser til at kommunen, i stedet for en «stortingsmelding» har laget en animasjonsfilm om visjonen: «Historien om Tim». Filmen viser et livsløp og der digitaliseringen er implementert i alle sider av folks hverdag på en for innbyggerne enkel måte. Informasjon deles mellom etater og innbyggerne trenger i liten grad å gi opplysninger flere ganger.

–  Når jeg fikk ansvar for digitaliseringen av Oslo – Norge største organisasjon og Norges største arbeidsgiver med 53.000 ansatte – så ville jeg lage en visjon ved hjelp av enkle forståelige målbilder.

– Stortingsmeldinger, bystyremeldinger og offentlige utredninger er ikke optimale målbilder, men det er det vi produserer. De som sitter på toppen av de administrative systemene i kommune og stat har trent seg til å lese disse tingene. Men kommer man lengre ned enn toppledelsen så begynner det å bli vanskeligere, og det er det for folk flest, er min påstand, sier han.

 

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!