Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

«RISIKOFYLT»: – Det fremstår som svært risikofylt å beskrive og prosjektere en nasjonal løsning i 2019, basert på en virkelighetsoppfatning fra 2012 som tidligst kan være innført i 2030, sier Kolbjørn Haarr (t.h) og Thomas Smedsrud. Foto: Vidar Sandnes

«RISIKOFYLT»: – Det fremstår som svært risikofylt å beskrive og prosjektere en nasjonal løsning i 2019, basert på en virkelighetsoppfatning fra 2012 som tidligst kan være innført i 2030, sier Kolbjørn Haarr (t.h) og Thomas Smedsrud. Foto: Vidar Sandnes

Refser gigantisk IT-prosjekt

I 2015 lovte regjeringen at det skulle bli en slutt på gigantiske IT-prosjekter. Nå planlegger Direktoratet for e-helse et av Norgeshistoriens største IT-prosjekt. Flere aktører i Helse-Norge reagerer på planene.

Annons:

– Vi tror rett og slett ikke at dette prosjektet er gjennomførbart slik det skisseres. Og det er urealistisk. Hele gjennomføringsløpet er imot all lærdom, og går også imot regjeringens egne føringer på hvordan den mener man skal gå i gang med slike prosjekter. Store deler av IT-industrien vil mene dette, sier administrerende direktør Kolbjørn Haarr i DIPS.

11 milliarder
I fjor anbefalte Direktoratet for e-helse et konsept for hvordan en felles kommunal pasientjournal og løsninger for helhetlig samhandling skal utføres.

Kostnadsrammen for prosjektet er på minst 11 milliarder kroner.

Nå varsler DIPS, som er Norges største leverandør av systemer for e-helse, at de ikke vil levere anbud i denne konkurransen dersom konseptet, omtalt som K7, og Akson, blir slik det er foreslått.

I et innspill sendt til direktoratet er selskapet svært tydelig på hva det mener om planene: Én felles journalløsning for kommunehelsetjenesten vil forsinke og vanskeliggjøre jobben med å få god samhandling, mener DIPS.

“Direktoratet har begynt å gjøre ting selv i stedet for å drive regulering”

- Thomas Smedsrud

– Direktoratet har utført, og iverksetter, mange positive initiativ som understøtter økt samhandling, både lokalt og nasjonalt, men dette prosjektet vil etter vårt syn ikke la seg gjennomføre, sier Kolbjørn Haarr sammen med medisinsk direktør i selskapet, Thomas Smedsrud.

«Utdatert»
– Hva tjener dere på å rette denne kritikken?

–  Vi er først og fremst opptatt av å bidra konstruktivt til at kommunesektoren skal få de løsningene de har behov for, så raskt som mulig. Vi mener at direktoratet har rett i at det er et stort behov for å gjøre noe drastisk med de kommunale EPJ-løsningene. Deretter mener vi at vi kan få ut helsefordelene mye raskere enn det som skisseres. Problemet med K7 er at dette er basert på tenkning og teknologier som er utdatert, sier Haarr.

– Jeg bare vet at det er galt. Vi må si ifra.

– Det er ikke så lett for en hvilken som helst leverandør å rekke opp hånden på første møte å si at dette er feil måte å løse det på. Så vi mener at vi tar et ansvar ved å gi et tydelig svar, sier han.

- Vi forventer at departementet foretar en selvstendig vurdering, og ikke bare lener seg tilbake på direktoratene sine. Det kaller jeg ansvarsfraskrivelse, sier Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT-Norge.
Foto: IKT Norge

– Hovedintensjonen med «Én innbygger – én journal» var at man skal kunne dele pasientinformasjon og ha tilgang til journal på tvers av behandlingsnivåer. Der har vi kommet veldig kort på disse syv årene for kommunesektoren – fordi man følger slike planer som dette. Det er tusenvis av slides og dokumenter, og lite kode, sier Smedsrud.

Også Legeforeningen støtter synet på at løsningen ikke kan gjennomføres slik den er skissert nå: Føles veldig rart at man ikke gjør det enkleste først

– Den største gevinsten ligger i å knytte helsenivåene sammen. Vår plattform er en åpen plattform, og vi tror at vi kan realisere dette veldig fort, riktignok da nettopp sammen med andre aktører i markedet, sier Haar, som legger til:

– I min karriere har jeg vært med på mange store anbud og leveranser: Dette står ikke tilbake for noe.

– Det vi har blitt presentert for så langt, er flere tusen krav som omhandler internasjonale informasjonsmodeller for avanserte sykehussystem. Altså, vi snakker om norsk kommunehelsetjeneste her: Kravene bør i mye større grad reflektere realitetene på hvilke krav man bør stille til et kommunalt journalsystem ut fra norske forhold, mener han.

Les også: Regjeringen lovte en slutt på gigantiske IT-prosjekter

291 kommuner
I hver av de 291 kommunene er det 16 ulike områder der dette skal breddes ut, inkludert alle fastlegene. Kommunene i Helse Midt-Norge omfattes ikke av dette ettersom de skal inngå i et annet stort IT-prosjekt, nemlig Helseplattformen.

–  Jeg har aldri vært borti noe i nærheten av en slik kompleksitet, med alle behandlingsområdene og kommunene.

– Dette skal favne Oslo og Kåfjord og Utsira. Vi må i mye større grad ha løsninger som kan tilpasses de enkelte kommuners faktiske behov samtidig som man ivaretar et minimum av funksjonalitet som alle må ha. I tillegg planlegges dette frem til år 2035 og 2040, sier Haar.

Han mener det er vanskelig for politikere og myndighetspersoner å forstå implikasjonene.

– Og det er forståelig. Man har holdt på med dette i 30 år og fått lite til å fungere, og så kommer det plutselig en pakke som skal løse alt. Det er forståelig at det kan virke besnærende.

– I kommunehelsetjenesten er det et problem at det ikke finnes et velfungerende journalsystem. Behovet for å oppgradere systemene, kom samtidig som dette, så det var en «perfekt storm» der man kunne si at vi løser dette med ett system – og trodde at man med dette kunne løse samhandlingsproblemene. Men slik er det ikke, sier Smedsrud.

 Regulering
– Direktoratet for e-helse har ikke i stor nok grad prøvd de vanlige tingene som et direktorat skal gjøre: De skal drive politikk og regulering og si at «skal du levere programvare der, så må du ha en funksjonalitet som fungerer» – og det har man ikke prøvd. Direktoratet har begynt å gjøre ting selv i stedet for å drive regulering. Om du skal sitte ett sted og styre en hel sektor, må du i alle fall holde deg til det bare du kan og må gjøre. Å sette standarder, er det bare direktoratet som kan – og må gjøre. Å utvikle programvare, kan alle gjøre, sier Smedsrud.

– Vi mener de må stille krav og følge opp med nødvendige virkemidler, og så kan vi og andre norske selskaper levere løsningene som helsesektoren vil ha.

IKT-Norge: – Politikerne forstår ikke nok

Det er fair å si at dette er blant norgeshistoriens største IT-investeringer, om ikke det største, konstaterer Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT-Norge.

– Vi mener at om utredningen i praksis betyr én stor leverandør som du er forpliktet til i lang tid, innebærer en for høy risiko. Det finnes bedre måter å ivareta behovene på enn det som konsekvensutredningen landet på. Vi mener man ikke kan kjøpe seg frem til en løsning for å løse et problem for alle de 291 kommuner, sier Syversen til Dagens Medisin.

–  Problemet er at vi ikke har politikere som forstår feltet i stor nok grad: Da blir det teknokratene som får styre – vi forventer at departementet foretar en selvstendig vurdering, og ikke bare lener seg tilbake på direktoratene sine. Det kaller jeg ansvarsfraskrivelse.

– Det store spørsmålet som kommunene og KS må besvare, er hvor mye de er villig til å betale for systemet. Dette er akilleshælen i hele dette prosjektet. Vi har et prinsipp i Norge om at brukerne betaler, og at staten ikke skal inn å kjøpe ett system til alle. Det skal bli hardt å få Finansdepartementet med på den, sier Syversen.

 

                          Akson – Kommunal journal

  •  Direktoratet for e-helse står bak en konseptvalgutredning (KVU) som vurderte ulike konsepter for en nasjonal journal- og samhandlingsløsning.

  •  Utredningen anbefalte konsept 7; en nasjonal journalløsning med helhetlig samhandling, Akson.

  •  En ekstern kvalitetssikring støttet direktoratets anbefaling i sin konklusjon, men pekte på kritiske mangler i utredningen, blant andre: «Antallet prosjekter som direkte eller indirekte har en sammenheng med EPJ eller PAS, er så stort at dette etter vår vurdering innebærer en meget høy risiko i gjennomføringen av tiltaket».

Kommentarer

  • Ellen Nergard 09.10.2019 14.47.29

    Lege

    Helse Midt-Norge har da investert milliarder i Helseplattformen, AKA det amerikanske Epic, som er forhatt av de aller fleste brukere, inkludert danske leger. Her skal kommunene være med slik at det blir en pasient, en journal - i teorien i alle fall. Hvorfor ikke vente til det viser seg om Epic har greid å innfri? Om det går, burde vel samme programmet brukes i heile Norge? Det lukter da «smøring» av disse innkjøpsplanene. Visstnok har vi ikke korrupsjon i Norge, men av og til kan det kanskje la seg ordne.

  • Tor Sætrang 10.10.2019 09.14.20

    Spesialrådgiver

    Poenget er at alle behandlere og omsorgs personell skal ha tilgang til samme og korrekte data - uavhengig av hvor tjenestemottageren befinner seg i dette økosystemet. Problemet er at mange tror at dette betinger at samtlige benytter samme programvare/journalsystem. Det er ikke tilfellet. Dette er tankegods som stammer fra foreldet teknologi og løsninger. Data og programvare er to forskjellige ting. Programvare er ferskvare, og skal effektivisere arbeidsprosesser (som er vidt forskjellige i dette komplekse økosystemet). Data er varig og representerer verdier det offentlige bør ha et forvalteransvar for. La oss konsentrere innsatsen om å skape dataflyt mellom de ulike systemene. Dette krever oppdaterte regelverk og standardisering. På den måten kan vi få vi et sunt og åpent marked som gir rom for innovasjon og gode løsninger!

  • Sven Richard Haugvik 11.10.2019 19.40.44

    Lege

    Fastlegeordningen (FLO) har i hovedrapport IE-1029 av juli 2018 blitt som et innbakt nummer i kategorien «utøvende helsepersonell». Dette er symptomatisk for FLOs kroniske usynlighet i nasjonale dokumenter om helsevesenet. I en konseptvalgutredning, med 3 mulige nasjonale løsninger for kommunal helse- og omsorgstjeneste, har fastlegene fått den sedvanlige dugnadsrollen i konsept 7 (kf. årets forslag til FLO-eliminering i statsbudsjett '20). Fordi virkemidler for å sikre full tilslutning må vurderes nærmere. Om nødvendig må obligatorisk tilknytning forskriftfestes mot FLO. Det er naturligvis enkelt å ofre fastlegenes autonomi med en estimert NETTO nåverdi (2018-kr; ikke på 8,7 eller 13,1 MRD men) på 31,4 MRD! Hvor var legeforeningen? Jo, ett eller annet sted akkurat her: - (se kommentar under headingen « - Føles veldig rart at man ikke gjør det enkleste først» forfattet av i Akson og fastlege Kjartan Olavsson).

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!