Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL KOSTE: – Erfaringen fra tidligere prosjekter er at dette kan bli et pengesluk, sier Ingvild Kjerkol (Ap), medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

VIL KOSTE: – Erfaringen fra tidligere prosjekter er at dette kan bli et pengesluk, sier Ingvild Kjerkol (Ap), medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Foto: Vidar Sandnes

Stortingspolitikere krever redegjørelse om IT-prosjekter

Helsepolitisk talsperson for Ap, Ingvild Kjerkol, krever at Stortinget får årlige orienteringer om IT-prosjektet Akson – felles kommunal journal - som planlegges nå.

Annons:

Også Kjersti Toppe (Sp) mener Stortinget må få redegjørelse om planene for de store IT-helseprosjektene som pågår:

“Tankevekkende at de eneste gangene vi diskuterer IT er når Riksrevisjonens rapporter kommer”

- Kjersti Toppe (Sp)

Helseplattformen og kommunal journal

  • Så langt er etableringen av en felles kommunal journal, Akson, beregnet til å koste minst 11 milliarder kroner. Det skal omfatte 291 norske kommuner på 16 områder som omfattes av kommunal helsetjeneste - inkludert alle fastleger.

  • Akson-prosjektet omfatter imidlertid ikke sykehus og kommunehelsetjeneste i region Midt-Norge, fordi de her har et eget stort journalprosjekt på gang; Helseplattformen. Også dette prosjektet er omstridt, og har en total økonomisk ramme på 3,3 milliarder kroner.

– Urealistisk
Det er Direktoratet for e-helse som skal gjennomføre Akson-prosjektet.

Planene får nå sterk kritikk fra blant andre Legeforeningen, IKT Norge og e-helseselskapet DIPS. De mener prosjektet er urealistisk og umulig å gjennomføre slik det er planlagt nå – blant annet fordi det er svært og komplekst.

IKT-direktøren i Helse Sør-Øst, Rune Simensen sier til Dagens Medisin at heller ikke han har tro på slike kjempeprosjekter.


Helse Sør Øst har som kjent gått på flere dyre smeller med sine store IT-prosjekter, som prosjektet «Digital fornying» der fire av seks prosjekter enten ble stoppet, forsinket eller nedskalert. I høst kom Riksrevisjonen med svært hard kritikk av Helse Sør-Østs håndtering av egne IKT-prosjekter, som har kostet over 6,2 milliarder statlige kroner.

Ifølge Simensen er det nettopp disse erfaringene som gjør at de nå gjør prosjektene trinnvise slik «at hver leveranse står på egne bein».

–  Stor risiko for gjennomføringsevnen.

Ingvild Kjerkol (Ap), som også viser til Helse Sør-Østs erfaringer, er bekymret.

– Nå ser vi et nytt gigaprosjekt som den eksterne evalueringen har sagt vil innebære stor risiko for gjennomføringsevnen. Høie bør tenke seg godt om, sier Kjerkol til Dagens Medisin.

 – Vi er enige med Legeforeningen i at man bør prioritere de enkle grepene som kan realiseres raskt, og ikke forsøke å løse alt gjennom ett kjempestort prosjekt. Erfaringene fra Helse Sør-Øst har gjort at de i større grad vil dele IKT-prosjektene sine i mindre biter.

– Vi har nylig fått en helsenæringsmelding som sier mye fint om behovet for et bedre økosystem der norske teknologibedrifter kan samhandle med den offentlige helsetjenesten. Slike gigaprosjekter trekker gjerne i en annen retning, og vil ikke utvikle norsk helsenæring.

Hun også er redd for at kostnadene skal løpe løpsk:

– Hvis statsråd Høie og flertallsregjeringen bestemmer seg for å kjøre på med dette, bør de i det minste holde Stortinget årlig orientert. Erfaringen fra tidligere prosjekter er at dette kan bli et pengesluk, sier Kjerkol, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp).
Foto: Lasse Moe

– Tåler ikke flere IT-skandaler

Kjersti Toppe, som første nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, sier man politisk ikke tåler mer av slikt:

–  Med den erfaringen vi har så tåler vi ikke flere IT-skandaler politisk. De har vært store nok.

–  Og det er faktisk rart at de ikke har gitt større politiske konsekvenser enn det man har fått. Hele opprettingen av Direktoratet for e-helse, og hvordan det faktisk fungerer er veldig lite kjent, og det er lite kjent for oss på Stortinget hvordan hele dette store området faktisk fungerer.

–  Men dere har vel ansvar for å sette dere inn i det?

–  Jo, men først og fremst så har regjeringen en opplysningsplikt. Og jeg har lest det som skal leses – og det har vært omtalt i statsbudsjettet. Men det har ikke vært en Stortingsmelding om dette på mange, mange år. Det var omtalt i statsbudsjettet, at «nå oppretter vi et direktorat».

–  Uansett så etterlyser jeg en samlet redegjørelse på status for IKT-arbeidet i helsevesenet og målsettingene fremover. Det er tankevekkende at de eneste gangene vi diskuterer IT er når Riksrevisjonens rapporter kommer.

Toppe sier hun neste uke vil be om en samlet redegjørelse for hele området som tar for seg kritikken og bekymringene med store IT-prosjekter.

Legeforeningen mener at kommunal journal-prosjektet ikke kan gjennomføres slik det presenteres nå, les mer om hva de mener her.

  • Direktoratet for e-helse skal splittes, og flere av oppgavene skal flyttes ut, til en ny nasjonal tjenesteleverandør. Dette skulle etter planen være klart 1.januar i år, men er utsatt til 1. januar 2020. Helseministeren har tidligere uttalt til Dagens Medisin at det er nødvendig med en nasjonal samordning, fordi han mener det er uheldig at direktoratet både har en sentral reguleringsrolle og samtidig har ansvar for å kjøpe og drifte nasjonale IT-løsninger.

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!