Bærekraftig bruk av offentlige laboratorier

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene om å kartlegge variasjonen i bruken av laboratorietjenester og foreslå tiltak for å redusere overforbruk og variasjon. Den nylig publiserte rapporten «Variasjon i bruk av laboratorietjenester» viser at bruken er høyere i områder der private aktører har en større andel av laboratorietjenestene. Dette reiser spørsmålet om hvordan økonomiske insentiver kan bidra til overforbruk, snarere enn at det nødvendigvis reflekterer reelle medisinske behov. I lys av helsevesenets utfordringer må vi se på hvordan eksisterende offentlig kapasitet kan utnyttes bedre.

Gir økonomiske insentiver overforbruk av laboratorietester?

Private laboratorier, som i stor grad er offentlig finansiert gjennom helsevesenets refusjonsordninger, har økonomiske insentiver til å utføre tester basert på volum snarere enn medisinsk nødvendighet. Refusjonsordningene belønner høyt testvolum, noe som kan føre til unødvendige tester, som for eksempel vitamin D-analyser uten indikasjon. Tall fra 2022 viser store geografiske forskjeller i antall analyser per pasient, ofte knyttet til variasjoner i pakkestørrelser snarere enn medisinske behov. I områder der offentlige laboratorier står for hovedandelen av laboratorietjenestene, er antall tester per pasient betydelig lavere, noe som tyder på en mer målrettet og medisinsk riktig tilnærming.

Videre kan private laboratoriers praksis, der prøver tas uten tilstrekkelig medisinsk indikasjon, bidra til at folk blir henvist til unødvendige utredninger og oppfølgingsundersøkelser i det offentlige helsevesenet. Resultatet er en økt belastning på et allerede presset helsevesen, der offentlige ressurser brukes til å følge opp tester som kanskje ikke skulle vært tatt i utgangspunktet.

Uutnyttet kapasitet og kvalitet i offentlige laboratorier – en oversett mulighet

Offentlige laboratorier har moderne utstyr, høy kompetanse og ledig kapasitet. Denne kapasiteten skyldes behovet for døgnberedskap og bredt analyserepertoar for inneliggende pasienter. For å opprettholde nødvendig akuttberedskap må sykehuslaboratorier ha instrumenter, reagenser og døgnbemanning. De fleste instrumentene har stor kapasitet og høy automasjonsgrad og kapasitet til å analysere store mengder prøver gjennom hele døgnet. En mer koordinert og effektiv bruk av offentlige laboratorier kan bidra til bedre ressursutnyttelse og bærekraft, uten at det nødvendigvis er avhengig av private aktører. Det gir bedre forvaltning av helsesystemets samlede ressurser, lavere kostnader og styrker den miljømessige bærekraften ved å redusere behovet for transport av prøver over store avstander.

Bedre utnyttelse av offentlige laboratorier kan også redusere reinnleggelser, i større grad støtte digital hjemmeoppfølging og fremme samhandling mellom nivåene. Prøvesvar må være tilgjengelige på tvers av tjenestenivåene. En mer helhetlig og samordnet tilnærming til laboratorietjenester vil styrke både kvaliteten på pasientbehandlingen og gjøre bruken av helsevesenets ressurser mer bærekraftig.

Standardisering av analyser mellom primær- og spesialisthelsetjenesten vil gi mer sammenlignbare resultater, bedre grunnlag for riktige diagnoser og mer målrettet behandling. Økt samarbeid mellom offentlige laboratorier og primærhelsetjenesten vil styrke kvaliteten i tjenestene og bidra til mer presis diagnostikk.

Tid for handling

De offentlige sykehusene er praksisarena for blant annet bioingeniørutdanning og spesialistutdanning for leger innen mange spesialiteter. Dersom man ikke setter søkelys på offentlig laboratorievirksomhet og sentraliserer analysevirksomheten til få lokasjoner, vil det ikke være mulig å opprettholde utdanningen av fremtidens helsepersonell. Spesialistutdanning ved laboratoriefagenes spesialister er også en betydelig ressurs i tverrfaglige møter som utvikler diagnostisk tilbud, og støtter utviklingen innen persontilpasset medisin.

Refusjon og veiledning må endres

Refusjonsordningene, som Helfo-takstene, er viktige økonomiske verktøy, men bør revideres for å belønne kvalitet fremfor kvantitet. Et system som prioriterer tester med høy medisinsk verdi, vil kunne bidra til mer rasjonell ressursbruk. Samtidig bør fastleger få bedre støtte i beslutningene sine gjennom digitale plattformer og veiledning i sanntid. «Kloke valg» -kampanjer kan bidra til å fremme riktige beslutninger om testing, der både offentlige og private aktører bør fokusere på å gjøre valgene basert på medisinsk nødvendighet.

Beredskap i Nordområdene og geografiske utfordringer

Ved naturkatastrofer, krig, pandemi, digitale angrep og terror må det offentlige helsevesenet kunne gi nødvendige helsetjenester til tross for bortfall av transport- og forsyningslinjer. Også i det daglige krever geografien og klimaet at vi tåler stengte veier, kansellerte fly og leveranseutfordringer. Offentlige sykehus håndterer dette som en del av daglig drift. Hvis man skulle sentralisere laboratorievirksomheten til private laboratorier noen få steder i landet, vil det ikke bare svekke beredskapen, men også føre til større ulikhet i helsetjenester basert på hvor man bor.

Veien videre

Vi må sammen med politikere og myndigheter utvikle en helhetlig strategi som anerkjenner de offentlige laboratoriers rolle i diagnostikk, forskning, utdanning og grønn omstilling. Ved å unngå ytterligere privatisering og heller utnytte kapasiteten i de offentlige laboratoriene, bevarer vi viktige kompetansemiljøer i helsevesenet. Da kan vi også redusere unødvendig bruk av laboratorietjenester.

Ingen oppgitte interessekonflikter