Ansvaret for sykefraværet ligger hos arbeidsgiver

Arbeidet med sykefraværet fortoner seg svært ulikt om du faktisk sitter med pasienten foran deg på et legekontor, eller om du befinner deg et annet sted når du lager deg meninger om hva som er lurt å gjøre. Jeg er usikker på den helsefaglige kompetansen til trekløveret Fjelstad, Sørblom og Laugsand som i DM 21. juni uttalte seg om avventende sykemelding, men noe i artikkelen sa meg at erfaring fra praktisk sykemeldingsarbeid har de ikke.

Legen får 25 kr for å skrive en sykemelding. Det inkluderer all akkedering og motstand fra pasienten, om hun ikke får det som hun vil. Det inkluderer også det merarbeidet som følger med når legen skriver en avventende sykemelding og arbeidsgiver likevel ikke kan finne tilpasset arbeid. Og hvem er det egentlig som gjør hva, og hvem skal bruke tid på å forklare det til pasienten, når en avventende sykemelding skal endres tilbake til en ordinær sykemelding? Det er begrenset hvor mye moro en travel allmennlege orker å ta på seg for 25 kr.

Mange kunne ha vært på jobb

Vi skal likevel sette pris på et hvert oppriktig engasjement om hvordan fellesskapets midler forvaltes, og at mange av dem som melder seg syke kunne vært på jobb, er det vel liten tvil om. Selve attesteringen av at sykdom er årsak til fraværet finner jo sted på legekontoret, det er jo det som er sykemeldingen. Så det er ikke rart at legene gis oppmerksomhet. Det er likevel noen premisser som utenforstående bør kjenne til, om man ønsker å engasjere seg i debatten.

Folketrygdloven stiller som krav for å få sykepenger at det er «klart vist» at sykdom eller skade er årsak til sykefraværet. Merk deg så at begrepet sykdom aldri har vært definert. Verken legevitenskapen eller jussen (Nav) gir en klar definisjon av begrepet. Det betyr at det er pasienten selv som definerer om hun er syk eller ikke. Derfor åpnes det for sykemelding av alt mellom himmel jord som pasienten finner plagsomt i livet, så lenge det gir ett eller flere subjektive symptom som gjør jobb vanskelig. Sykdomsvilkåret er derfor i realiteten uten innhold.

Ansvaret ligger hos arbeidsgiver

I tillegg kan du legge til grunn at legen er en del av «Pasientens helsetjeneste» (St.melding 7 2019 – 2020). Den kan forstås slik at alle helseaktører skal gi hjelp, ikke motstand. Pasientens oppfatning av egen situasjon skal være en stemme med avgjørende betydning. Det gjelder også sykemeldingsarbeidet får vi tro. Og om du som lege likevel gir motstand, så må du regne med å bli hengt ut på en Facebookgruppe nær deg. Når dessuten størrelser som Jørn Eggum og Bjørnar Moxnes (og en rekke andre autoriteter) lar seg sykemelde når verden går dem imot, så hvorfor skal ikke legen la en vanlig medborger med kanskje litt tvilsom historie få sykemelding. Den beskjedne summen på 25 kroner som legen får, er vel i realiteten et uttrykk for at sykefraværsarbeid på legekontoret ikke er noe man ønsker. Det kan virke som at sterke krefter ønsker at sykemeldingen skal være pasientstyrt.

Men la meg til slutt peke på at det finnes lys i tunnelen: Arbeidet med Inkluderende Arbeidsliv (IA) har fått mye pepper fordi det over mange år er brukt mye penger uten at sykefraværet er redusert. Inni all støyen er det likevel funnet ett virkemiddel som er gitt begrenset oppmerksomhet, men som aldri slår feil; hvis du har et godt arbeidsmiljø så blir folk værende på jobb, selv om de er småsyk. Og med det legges ballen der den egentlig hører hjemme, i relasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Hele det norske arbeidslivet hviler på kontrakten som er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Der bør også fokuset for arbeidet med sykefraværet være.

Ingen oppgitte interessekonflikter. Kronikkforfatteren påpeker at meningene er hans egne, og ikke Navs.