«Fjøset bestiller»- også i rusbehandling

Et ordtak jeg har lært etter å ha bodd noen år på bygda er «fjøset bestiller». Uttrykket referer til at det er dyras behov som bestemmer hva slags grovfôr bonden skal produsere. En melkeku har et behov, en sau et annet. Feil fôr til feil dyr kan føre til et dårlig resultat og vil derfor unngås. Det samme utgangspunktet burde være styrende for de som driver, og har ansvaret for, rusbehandling. Behovet til brukergruppen må være den eneste førende faktor, «fjøset bestiller».

De regionale helseforetakene har ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og deler av det er satt ut på anbud til private kommersielle- og ideelle aktører. Helseforetaket legger føringer gjennom anbudet for hva behandling skal bestå av. Det gjør de ved å vektlegge faktorer de mener er viktige, og de bestemmer om pris eller kvalitet skal telle mest, eller like mye.

Anbudet bør utsettes

I og med at rusavhengighet er komplekst kan «fjøsets bestilling» være vanskelig å definere. Hva utgjør god rusbehandling? Det virker som en forståelse for kompleksiteten har nådd regjeringskvartalet, hvor regjeringen i juni 2025 utpekte «Rusbehandlingsutvalget» som skal «... sikre god kvalitet i tjenestene og rask tilgang til riktig behandling på best effektive omsorgsnivå.». Utvalget skal altså kartlegge fjøsets behov og deretter rapportere om sine funn innen desember 2026.

Logikken vil i dette tilfellet diktere at Helse Sør Øst (HSØ) utsetter deres nært forestående anbud innen TSB frem til utvalgets rapport foreligger. Det er dessverre ingen garanti for at dette kommer til å skje. HSØ har ikke gitt tydelig signaler om at de vil vente til funnene er publisert. Forrige anbud utviklet seg til å bli en skandale. Resultatet ble en annullering av anbudet etter flere rettssaker. I tillegg var, og er, tiden preget av stor usikkerhet for oss som jobber i feltet. Likeså for de som er i behandling, eller som tenker på å søke seg inn.

Anbudet møter ikke brukernes behov

Etter kun noen få år i rusfeltet opplevde jeg i stor grad at forrige anbud ikke stod i stil til hva jeg ser på som «fjøsets bestilling». Kortere tid i behandling, mindre innhold i behandlingshverdagen (en naturlig konsekvens av at behandlingen skulle koste mindre) og sentraliserte behandlingslokasjoner virket å være svært sannsynlige konsekvenser av det anbudet som heldigvis ble avlyst. Dette er kontrært min kliniske erfaring som psykolog i Tyrilistiftelsen, på en døgnenhet som tilbyr langtids rusbehandling for voksne.

Nødvendig tid i behandling kan ikke defineres på forhånd. Man kan ikke spå hvor lenge en person med ruslidelse trenger for vellykket rehabilitering. Noen gjør store fremskritt på noen måneder, andre trenger vesentlig lenger tid.

De fleste av mine pasienter har falt ut i isolasjon, og lever i en hverdag gjennomsyret av ensomhet og jakten på neste mulighet for rus. Majoriteten har et alvorlig rusproblem innen deres jevnaldrende begynner på videregående skole. Behandlingen må følgelig vise hvor innholdsrikt et nyktert liv kan være. For å oppnå dette kreves en aktiv behandlingshverdag hvor miljøterapi sidestilles med timer hos psykolog eller psykiater. Effektiv traumeterapi, for eksempel, fordrer mye mer enn det som skjer i terapirommet mellom pasient og psykolog. Erkjennelsen vedrørende dette mener jeg allerede lå til grunn ved etablering av feltet på midten av 2000-tallet. «Tverrfaglig spesialisert rusbehandling» referer til behovet for at mange aktører samles om et felles mål om effektiv og god behandling. Aktiv, individuelt tilpasset og innholdsrik miljøterapi fordrer dyktige miljøterapeuter. Kvalitet koster penger.

Tydelig behov for desentraliserte døgnplasser

Til sist er det viktig å adressere hvor behandlingen burde foregå. Valgfrihet, og å sikre et mangfoldig tilbud, fremstår essensielt. Min kliniske erfaring tilsier at det også foreligger et tydelig behov for desentraliserte døgnplasser. De fleste av mine pasienter vektlegger at geografisk distanse fra rusmiljøet er viktig. Slik får de ro til å arbeide med underliggende problematikk uten at rusen er et trikkestopp unna. Mange har forsøkt seg i bynære enheter tidligere, men faller fort tilbake i rus. Særlig vanskelig er det i den første tiden som nykter, hvor mange opplever svært utfordrende psykiske og fysiske abstinenser. Det må derfor være tilbud om behandlingsplasser i distriktet.

Basert på min erfaring opplever jeg i denne omgang fjøset sin bestilling som tydelig. Forhåndsdefinering av tid, pris fremfor kvalitet og et sentralisert behandlingstilbud kan ikke være en konsekvens av neste anbud. Det må åpnes for individuelle vurderinger av tid i behandling, hverdagen må være innholdsrik og aktiv for å bygge opp igjen mennesket, og det må være mulig å være i behandling spredt rundt i landet.

Hvis bonden gir kua mat som ikke er tilpasset dens behov, kaster bonden bort uante ressurser og får en ineffektiv produksjon. Ingen ønsker mangelfull behandling av personer som lever med ruslidelse. Jeg frykter det blir en realitet om anbudsprosessen starter før Rusbehandlingsutvalget kommer med sin rapport. Kjære HSØ, anbudet må utsettes, husk at «fjøset bestiller».

Henrik Leirtun er ansatt i Tyrilistiftelsen. Stiftelsen er blant aktørene som har levert tilbud på Tverrfaglig spesialisert rusbehandling til Helse Sør-Øst RHF.

Medisinstudenter forteller om rasisme – ønsker tiltak

Ansvar flyttes fra FHI til Hdir: – Vi vet foreløpig ikke begrunnelsen

Splittelse i Psykologforeningen – nå skal presidenten for neste periode velges