Reglene for sykehuslokalisering
Både statsråd Bent Høie (H) og det etablerte systemet for sykehuslokalisering i Norge tar feil av lovverket – når Stortinget nå inviteres til å innvilge låneramme for nytt sykehus i Oslo over neste års statsbudsjett.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Martin Lund-Iversen, universitetslektor ved Fakultet for landskap og samfunn (LANDSAM), Institutt for by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
SOM SVAR PÅ Anne Christine Kroepeliens utredning fra 31.10.19 sier helseminister Bent Høie (H) i nyhetssendingen på NRK 1 klokken 17.50 den samme dagen: «… arbeidet [med Gaustad og Ullevål sykehus] har foregått […] etter et eget lovverk og et eget regelsett …».
Men «eget lovverk og regelsett» på et forvaltningsområde betyr naturlig nok ikke at annet relevant lovverk settes til side.
Les også: Helseministeren: Feil i juridisk rapport
STATSRÅDEN TAR FEIL. Dette er bakgrunnen for at statsråden – og det etablerte systemet for sykehuslokalisering i Norge – tar feil av lovverket når Stortinget nå inviteres til å innvilge låneramme for nytt sykehus i Oslo over neste års budsjett.
Den første delen av den samlede planprosessen for sykehuslokalisering i Norge blir behandlet i den såkalte «tidligfasen for sykehusbygg» (se egen veileder fra det statlig eide selskapet Sykehusbygg om dette). I veilederen fremgår det at «[v]alg av lokalisering og tomt besluttes av prosjekteier» (s. 11) i tidligfasen, og det vises til helseforetakslovens § 30 for å hjemle dette.
Den mest relevante formuleringen i denne paragrafen sier at helseforetaket «treffer vedtak» om «omfattende endringer i sykehusstrukturen», og det er altså det som har skjedd for Gaustad og Ullevål.
URIKTIG FORSTÅELSE. Statsrådens og helseforetakets regelforståelse er dermed at slike «vedtak» kan «treffes» allerede i «tidligfasen», og ikke som et resultat av den samlede behandling etter det lovverket som gjelder for lokaliseringsspørsmål.
Denne regelverksforståelsen er åpenbart uriktig, og ville utgjøre det mest betydningsfulle unntak fra det norske arealpolitiske styringssystemet, et unntak som ikke er sanksjonert av regjeringen eller Stortinget i dokumentert format. Sentralt under «samlet behandling» står kommunens rolle som planmyndighet etter plan- og bygningsloven, som er pålagt å ta alle hensyn i en arealplan med konsekvensutredning – og som medfører folkevalgt styring.
Stortinget bør vise så stor respekt for regelverket at den utsetter behandlingen av budsjettspørsmålet til etter kommunens behandling av arealplanen
BØR VISE RESPEKT. Kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven gjenstår. Dette er mye av bakgrunnen for at politikere nå benytter anledningen for å realitetsbehandle saken – foreløpig mest i mediene.
Les også: Kjersti Toppe: Sykehuslånet må løftes ut av statsbudsjettet
Stortinget bør vise så stor respekt for regelverket at den utsetter behandlingen av budsjettspørsmålet til etter kommunens behandling av arealplanen – og helseforetaket burde ha lagt til rette for denne, slik Kroepeliens utredning også konkluderer.
Ingen oppgitte interessekonflikter
