Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

«EN VITS»: –  Jeg mener hele nullvisjonen er en vits og en stor urettferdighet mot dem som jobber i helsetjenesten og som «får skylda» for ikke å oppnå målet, sier Kjersti Toppe (Sp), første nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite.

«EN VITS»: – Jeg mener hele nullvisjonen er en vits og en stor urettferdighet mot dem som jobber i helsetjenesten og som «får skylda» for ikke å oppnå målet, sier Kjersti Toppe (Sp), første nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite. Foto: Arkivfoto / Colourbox

Går ut mot Høies nullvisjon: – En vits, lite verdig og politisk retorikk

Helseminister Bent Høies nullvisjon om korridorpasienter samtidig som nye tall viser at over 16.000 pasienter lå i korridor, provoserer Senterpartiets Kjersti Toppe.

Annons:

Som Dagens Medisin skriver, ble det registrert over 16.000 korridorpasienter på norske sykehus i årets første tre måneder.

Les mer: Høie har nullvisjon – men 16.258 lå på gangen

Dette provoserer helsepolitisk talsperson for Sp, Kjersti Toppe:

– Jeg mener hele nullvisjonen er en vits og en stor urettferdighet mot dem som jobber i helsetjenesten og som «får skylda» for å ikke oppnå målet. Ansvaret her er politisk, sier Toppe.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen sa forrige uke til Dagens Medisin, at en nullvisjon er nødvendig, fordi det er «uverdig for pasienten å ligge i korridoren, og det er like viktig for dem som jobber på sykehuset. Det er utrolig upraktisk å ha folk i korridoren».

Hun pekte også på at en del av løsningen er at sykehusene må jobbe annerledes.

– Det er mulig å gjøre ting på andre måter, og bli enda mer opptatt av gode samarbeidsrutiner med kommunene. Dette ser vi på i den kommende nasjonale sykehusplanen, sa Erlandsen.

– Lite verdig
Men Toppe mener helseministeren må ta et tydelig politisk ansvar for situasjonen:

– Det er ganske vanskelig for sykehusavdelingene å nå målet - når de ikke kan avvise pasienter lagt inn til øyeblikkelig hjelp, og når pasienter selvsagt ikke forsvinner selv om sengetallet hele tiden reduseres for at sykehusene skal spare penger.

– At Høie kan proklamere nullvisjon men ikke ta det politiske ansvaret denne nullvisjonen vil kreve, mener jeg er lite verdig, sier Toppe.

Les mer: Dette sykehuset drives med 100 prosent belegg

–  Vi ser nå enormt store kapasitetsutfordringer mange steder- som på Kalnes.  VG har jo også avslørt hvor omfattende det er ned uverdige transporter av eldre syke, inkludert natt- transporter. Nullvisjonen om korridorpasienter kan kanskje nås med slike grep. Men er det fornuftig, spør Toppe.

Hun kaller nullvisjonen for politisk retorikk.

–  Sannheten er vel heller at pasientens helsetjeneste bygger nettopp på prinsippet om stadig effektivisering og kutt, og der korridorpasienter er en nødvendighet for å ikke «sløse» med kapasiteten - og dermed pengene.

Les mer: – Et press på å skrive ut folk for å få plass til dem som kommer inn

–  Høie burde satt seg ned med de som jobber på gulvet og fått innspill på hva som kreves for å faktisk unngå pasienter på gangen, sier Toppe.

– Ingen vits

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H), som er den som onsdag svarer på vegne av Høie, sier målet selvsagt er null korridorpasienter.

–  Å ligge på korridor er en uverdig situasjon for pasienten og et hinder for god kvalitet i behandlingen. Derfor har vi et mål om at ingen pasienter skal ligge i korridorene. Et slikt mål er ikke en vits, det må måles slik at sykehusene vurderer og iverksetter tiltak for å unngå korridorpasienter. 

–  Vi har hatt en sterk aktivitetsvekst i vår regjeringstid. I våre seks budsjetter har vi lagt til rette for en aktivitetsvekst som ligger over veksten som den rødgrønne regjeringen la til rette for i sine åtte budsjetter.

–  Det er ikke riktig at vi ikke tar ansvar, heter det fra Erlandsen.

–  Men penger løser ikke alt. Andelen korridorpasienter har ikke økt selv om det har blitt færre sykehussenger. Det viser at årsakssammenhengen er mer komplisert enn at det bare handler om kapasitet og ressurser.

Pasientflyt
–  Det handler også om hvordan man organiserer pasientflyten i det enkelte sykehus. For eksempel må man ha en god utskrivningsprosess slik at pasienter ikke blir liggende langt utover dagen og okkupere senger. Sykehusene må lære av hverandre for å se på hvilke organisatoriske grep de kan gjøre for å redusere antall korridorpasienter.

–  Det er også viktig at pasienter i akuttmottaket blir avklart raskt, slik at de som ikke trenger innleggelse i sykehus får reise hjem eller til et tilbud i kommunen. Da må samarbeidet med kommunen fungere godt, sier Erlandsen.

 

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 22.09.2019 15.02.09

    Lege

    Antall korridorpasienter fluktuerer, både inter-HF og intra-HF. Derfor måles dette i tertialer. Kikker man på varians både fra år til år, fra HF til HF og fra avdeling til avdeling minner det om en takkete roller-coaster. For 12 år siden fant noen ut at korridorpasientproblemet lar seg neppe løse fullstendig. Den gang fantes det heller ingen entydig dokumentasjon for at bedre primærlegedekning eller forebyggende helsearbeid kunne løse sykehusenes kapasitetsproblemer. Med RHFenes sentralstyrte superspasialisering og silo-organisering etter Toyota-modellen, får vi straks en utfordring med det faktum at ny-biler og folk er en smule forskjellig. Applikasjon av FORETAKSmodellen (HF) over et system med mange variabler har ikke bare medført utfordringer, men også problemer. Samtidig går leveranseleddet av pas.varene til HF, fastlegeordningen inn i den mørkeste delen av sin krise. Det for fastlegen å bruke tid på henv. til rett silo-adresse blir nå latterlig, og dialogtakst "1j" kom for sent.

  • Sven Richard Haugvik 22.09.2019 15.13.41

    Lege

    Lov om helseforetak ble vedtatt med et flertall fra Ap, Høyre og FrP, jf. Innst. O. nr. 118 (2000–2001). Et mindretall i sosialkomitéen fra Krf, Sp og SV hadde omfattende merknader til lovforslaget. Det ble blant annet pekt på at modellen ville svekke muligheten for demokratisk folkevalgt styring og politisk kontroll. Mindretallet var også uenige i problemforståelsen og at endring i eierskap var svaret på utfordringene. Det ble også lagt fram en Motmelding fra legehold den gang. Hvordan stiller situasjonen seg i dag med tiltagende og dårligere primærlegedekning. Leveranseleddet FLO av «varene» er til foretakene (sykehusbutikkene) nemlig fastlegeordningen, er samtidig det nærmeste primærpasientleddet i norsk helsetj.. Det er fra profesjonelt helseanlayttisk hold hevdet at «de» som står nærmest pasientene synes å være de beste problemløsere. Kan vi sammen kanskje identifisere «disse» noe mer konkret før FLO kollaberer og blir borte? Det ville vært demokratisk og antatt pasientvennlig.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!