Gaustad-prosjektet vil bidra til å svekke effektiviteten

Prosjektet på Gaustad vil bidra til svekket effektivitet – og øke behovet for fagpersonell i OUS.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Christian Grimsgaard

Innlegg: Christian Grimsgaard, overlege ved håndseksjonen på ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) og tillitsvalgt i Helse Sør-Øst RHF

ADMINISTRASJONEN I Helse Sør-Øst RHF har oppgitt at Oslo universitetssykehus (OUS) har et kostnadsnivå som er 20 prosent høyere enn det burde være, og har argumentert for at en ny sykehusstruktur vil bringe nivået ned. Helseminister Bent Høie (H) har videreført denne argumentasjonen.

Basis for sammenligningen – og de 20 prosentene – er tall fra Samdata 2017, hvor det gjøres en enkel oppstilling mellom ressursinnsats og DRG produksjon i sykehusene. Jeg har påpekt at Helse Sør-Øst bruker statistikken til å villede om kostnadsnivået i sykehusene.

PROBLEMET. I sitt tilsvar til meg peker Helse Sør-Øst, ved økonomidirektør Hanne Gaaserød og viseadministrerende direktør Jan Frich, på at deres beregninger bygger på kostnad per DRG-poeng, og ikke på månedsverk per DRG poeng, som jeg omtaler, og som er rapporteringsformatet i Helse Sør-Øst. Men det spiller ingen rolle om en bruker kostnad eller månedsverk som teller i brøken. Å sammenligne sykehus basert på en oppstilling av ressursinnsats per DRG, gir bare mening hvis sykehusene har like oppgaver.

Det er nevneren som er problemet – DRG – fordi en rekke oppgaver ikke generer DRG. Kostnad og månedsverk er for øvrig temmelig tett korrelert.

FORSKJELLENE. Region- og landsdekkende sykehus har en rekke oppgaver øvrige sykehus ikke har. I mitt blogginnlegg pekte jeg på et enkelt eksempel av utallige – rettsmedisin. Helse Sør-Øst svarte først at overføringen av denne enheten skjedde etter at sammenligningen de baserer seg på, ble gjort. De har senere endret innlegget, trolig fordi de tok feil; Rettsmedisin ble overført 1. januar 2017. Heller ikke dette spiller noen som helst rolle: Rettsmedisin fra eller til utgjør bare en brøkdel av virksomheten som ikke genererer DRG i et lands- og regionssykehus.

Listen er lang. Min egen enhet kan tjene som eksempel. Vi håndterer en rekke tilstander og oppgaver som verken har særfinansiering eller er dekket inn ved tilpassede DRG-takster. Vi tar også imot problemkasus og komplikasjoner fra regionen og hele landet. Vi driver en utstrakt forskningsaktivitet – uten særfinansiering – og vi utdanner håndkirurger til hele regionen. Denne aktiviteten generer ikke DRG, og bare en liten andel har særfinansiering.

Blant forholdene som gir ulike kostnader i sykehusene er:

  • Forskjeller i pasientsammensetning som ikke fanges opp av DRG.
  • Forskjeller i faste kostnader knyttet til beredskap.
  • Forskjeller i behandlingskostnader knyttet til forskjeller i omfang  av forskning og utdanning, eksempelvis lege i spesialisering (LIS).

RAMMETILDELING. De regionale helseforetakene håndterer denne type oppgaver i sine inntektsmodeller. En stor del legges inn i sykehusets rammetildeling. Dette skal blant annet kompensere for at sykehusene har særlige kostnader knyttet til blant annet utdanning. OUS er landets største utdanningsinstitusjon for helsepersonell. En annen stor del er lagt inn i inntektsoppgjøret mellom sykehusene. OUS får overført mer enn fastsatt DRG-takst for oppgaver sykehuset utfører som regionsykehus.

Ordningen skal kompensere for at en rekke pasienter som overføres fra andre sykehus, krever en større ressursinnsats enn gjennomsnittspasienten.

ABSURD. Helse Sør-Øst har nettopp revidert og styrebehandlet regionens inntektsmodell. Den ivaretar naturligvis en rekke forhold som ikke fanges opp av kostnad per DRG, som beskrevet over. Jeg har sittet helt sentralt i dette arbeidet, både i arbeidsgrupper og styringsgruppen. Jeg kjenner problematikken og diskusjonene ut og inn.

Det oppleves derfor ganske absurd å skulle måtte påpeke overfor Gaaserød og Frich forhold som jeg vet at de kjenner utmerket godt til, at:

Å vurdere effektivitet basert på direkte sammenligning av ressursinnsats per DRG mellom OUS og Haukeland, er egnet til å villede

  • Ressursinnsats per DRG-poeng er ikke egnet til å sammenligne sykehus som har ulike funksjoner og oppgaver, fordi en rekke funksjoner og oppgaver ikke genererer DRG.
  • Ressursinnsats per DRG-poeng kan gi en pekepinn på effektivitet når like virksomheter sammenlignes.
  • Ressursinnsats per DRG-poeng kan være egnet til å følge utviklingen i én enkelt virksomhet.

EGNET TIL Å VILLEDE. Oslo Universitetssykehus er nesten dobbelt så stort som Haukeland universitetssjukehus. Likevel er opptaksområdet til OUS mindre enn Haukeland sitt. Sykehusene har ulike oppgaver og ulik pasientsammensetning. Å vurdere effektivitet basert på direkte sammenligning av ressursinnsats per DRG i de to sykehusene, er egnet til å villede.

Det er mulig å gjennomføre kvalifiserte forsøk på å sammenligne kostnadsnivå, også mellom sykehus som ivaretar ulike oppgaver. En kan analysere data for kostnad per pasient (KPP), foreta direkte sammenligninger av kostnad for sammenlignbare DRG-er, eller en kan justere for særoppgaver som utdanning og forskning, og deretter sammenligne kostnad per DRG – og andre mer sofistikerte analyser.

Denne typen studier er da også gjennomført, og Gaaserød og Frich kjenner godt til dem.

BAGATELLISERING. Som nevnt var produktiviteten i Oslo-sykehusene på linje med Helse Bergen ved inngangen til fusjonen (side 51–52). Lite tyder dermed på at sykehusstrukturen i Oslo kan forklare den senere utviklingen hvor Bergen har rykket ifra.

Gaaserød og Frich omtaler denne sentrale referansen på en bagatelliserende måte: «Forfatternes hovedanliggende er at man har gode data, men at bedringer i helse bør inngå i fremtidige vurderinger av produktivitet i spesialisthelsetjenesten». Det er feil og villedende. Forfatternes hovedanliggende var å svare ut en eksplisitt bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), fra første setning i rapporten: «HOD ga i januar 2016 Frisch-senteret i oppdrag å utarbeide et notat med analyser av utvikling i produktivitet i somatisk del av spesialisthelsetjenesten i perioden 1999-2014». Det var bestillingen, det ble levert, og resultatet gir altså et annet bilde enn det Helse Sør-Øst presenterer.

SNUDD PÅ HODET. Også i omtalen av min andre referanse, gjennomgang av produktivitetsutviklingen i britiske sykehus, snur Gaaserød og Frich bildet opp ned. De skriver at «Denne rapporten gir ikke grunnlag for å fastslå at øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet ikke bør tilbys ved samme sykehus».

Nei, en enkelt studie – om enn omfattende – gir neppe grunnlag for å fastslå noe som helst, men funnene er i tråd med andre studier på dette feltet, også fra norsk helsetjeneste. 

Og analyser av ti års drift i alle britiske sykehus gir grunnlag for å fremme en tilrådning. Det gjør da også forfatterne: «Our findings also provide additional support for a more radical proposal to separate out elective services from acute hospitals and provide them in organizationally separate treatment centers».

Det kan være verdt å merke seg at begrepet elektive tjenester i denne sammenheng også omfatter triagert øyeblikkelig hjelp. Begrepet dekker hoveddelen av Rikshospitalets aktivitet.

SVEKKET EFFEKTIVITET. Forskerne fastslår altså ikke – tvert imot er det Helse Sør-Øst som har fastslått – at å gjøre det omvendte av det forskerne tilrår, vil utløse betydelige effektiviseringsgevinster og spre fagfolk ut over hele landet. Som underlag presenterer de SAMDATA-analyser, som alle med innsikt i denne problematikken vet at ikke gir noe godt sammenligningsgrunnlag. Dette har Helse Sør-Øst og Gaaserød selv formulert i foretakets økonomiske langtidsplan: «Oslo universitetssykehus HF framviser en lav ISF (DRG)-produktivitet sammenholdt med øvrige helseforetak. Dette har sammenheng med at Oslo universitetssykehus HF er tildelt en rekke regionale og nasjonale funksjoner som i gjennomsnitt er mer ressurskrevende enn øvrig pasientbehandling».

Jeg har påpekt nettopp dette, og forholdet går langt utover det som kan sortere under særfinansiering. Kvalifiserte tilnærminger gir et annet bilde, både av tilstanden i dag, og om utviklingen. De leder frem til en annen diagnose, og til den endelige konklusjonen om at Helse Sør-Øst – og helseministeren – foreslår feil behandling.

Basert på tilgjengelig forskning er det sannsynlig at prosjektet på Gaustad vil bidra til svekket effektivitet, og øke behovet for fagpersonell i sykehuset: Omvendt av det Helse Sør-Øst mener å kunne fastslå.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS