Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Christian Grimsgaards blogg Publisert 2019-08-22

Helseministeren stiller gal diagnose og foreslår feil behandling

Temperaturen i sykehusdebatten i Oslo stiger, og helseministeren spisser argumentasjonen. I ulike oppslag skissere han nå at å snu opp ned på sykehusstrukturen i Oslo ved å legge ned Ullevål vil gi rasjonalisert drift, og overskudd av fagpersonell. Fagfolk som skal komme hele landet til gode. For de av oss som har fulgt denne prosessen er argumentasjonen gjenkjennelig; allerede i 2008 lovet direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst oss at fusjonen skulle gi penger og kvalifisert personell til regionen og hele landet. Slik gikk det som kjent ikke.

Høies lovnader bygger på hans påstand om at driften i Oslo universitetssykehus er 20 prosent dyrere enn i sammenlignbare sykehus. Jeg hørte først dette framført av Helse Sør-Øst sin administrasjon i et styremøte. Etter mitt syn er det klanderverdig av administrasjonen å fremsette påstanden av to grunner:

– hvis det hadde vært riktig ville det være uttrykk for en grov forsømmelse fra Helse Sør-Øst. Inntektsmodellen som fordeler tildelingene til sykehusene skal ikke være basert på kostnadsnivå, men tvert i mot være behovsbasert. Tildelingen er avgjørende for sykehusenes økonomiske resultater. Budsjettet i Oslo universitetssykehus går sånn nogen lunde i balanse. Hvis sykehusets kostnadsnivå var 20 prosent høyere enn behovsbaserte vurderinger (og sykehuset likevel går med overskudd) må dette bety at Helse Sør-Øst sin inntektsmodell grovt skjevfordeler mellom sykehusene til fordel for Oslo universitetssykehus.

– men det er ikke riktig. At driften er 20 prosent dyrere baserer seg på en sammenligning av DRG-produksjon og årsverk i sykehusene. Oslo universitetssykehus har en rekke særegne oppgaver og virksomheter som ikke generer DRG, for eksempel rettsmedisin. Sykehuset leverer halvparten av landets medisinske forskning. Dette koster naturligvis, men generer ikke DRG.

Dette vet naturligvis økonomene som jobber med fordeling mellom sykehusene, og de bedriver derfor bevisst villeding etter min vurdering. Hvorvidt Høie villeder bevisst er vanskeligere å være sikker på; det er jo mulig at han faktisk tror på tallene helseregionen har presentert. Han er i så fall bare dårlig informert.

Å sammenligne kostnadsnivå mellom sykehus er en krevende øvelse, fordi sykehusene utfører ulike oppgaver. Øvelsen er sikrere når en sammenligner like sykehus. Men det finnes ikke noe sykehus i Norge som enkelt kan sammenlignes med Oslo Universitetssykehus. De andre ivaretar færre spesialiserte funksjoner, og er vesentlig mindre – Oslo universitetssykehus alene er jo for eksempel større enn hele Helse Midt.

Det er likevel gjort kvalifiserte forsøk på å sammenligne sykehusenes produktivitet, ved å korrigere for sykehusenes ulike oppgaver. (1) Resultatene gir et ganske annet bilde enn Høie fremstiller. Ved inngangen til fusjonen i 2008 var Oslo-sykehusene om lag like effektive som sammenlignbare sykehus som Haukeland. Etter at sykehusene ble slått sammen har andre sykehus, og særlig Haukeland, hatt en bedre utvikling enn Oslo universitetssykehus. Altså det omvendte av det vi ble forespeilet av Mikkelsen og Helse Sør-Øst i 2008. Det har oppstått en betydelig differanse spesielt mellom Oslo Universitetssykehus og Haukeland, men den er likevel langt mindre enn Høie påstår.

Så komplekst er altså dette; Høies påstand om at Oslo universitetssykehus er for dyrt er delvis riktig. (Det følger av dette at inntektsmodellen i Helse Sør-Øst også skjevfordeler til fordel for OUS). Men dette er et symptom på underliggende problemer – som har oppstått etter fusjonen. Sykehusstrukturen i Oslo er ikke årsaken, den er i hovedtrekk den samme som før fusjonen. Høie stiller altså feil diagnose. Den mest opplagte årsaken – og diagnosen – er organiseringen av Oslo universitetssykehus. Sykehuset består av 12-1300 enheter organisert i en pyramidestruktur under direktøren. Organiseringen vanskeliggjør strømlinjeforming og effektivisering av driften, og sykehuset når ikke den samme produktivitetsveksten som andre og mindre sykehus. Nettopp den utviklingen som er observert.

Til tross for feil diagnose – kan likevel Høies plan om å legge ned Ullevål kaste av seg, og bidra med høyt kvalifiserte helsepersonell til hele landet? Dessverre er det lite som tyder på at det vil være utfallet. Strukturen er som nevnt ikke problemet. Tvert i mot, i april ble det publisert en stor gjennomgang av organisering og drift i alle britiske sykehus. (2) Konklusjonen til forskerne var at øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet ikke bør samles i store enheter. Fordi dette økte kostnadene – og bruk av helsepersonell. Det er nettopp en slik samling som nå planlegges i Oslo. Det er god grunn til å frykte at kostnadene og forbruket av helsepersonell ikke vil minke, men tvert i mot øke. 

Ministerens argumentasjon bygger på feil diagnose, og all empiri tyder på at hans foreslåtte behandling vil gjøre vondt verre – dessverre.

https://www.med.uio.no/helsam/forskning/nettverk/hero/publikasjoner/skriftserie/2016/2016-7.pdf

http://faculty.london.edu/nsavva/ScaleAndScope.pdf

 

Kommentarer

Christian Grimsgaard

Christian Grimsgaard er overlege og varaforetakstillitsvalg for Legeforeningen ved Oslo universitetssykehus, der han arbeider ved Seksjon for hånd- og mikrokirurgi, Ortopedisk avdeling.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!