Masterutdanning i AKS kan styrke kommunal primærhelsetjeneste

Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie kan forbedre den kommunale primærhelsetjenesten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Konstantinos Antypas

Innlegg: Konstantinos Antypas, sykepleier og forsker ved Avdeling for helse, Sintef Digital
Silje Havrevold Henni, sykepleier og stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO)
Marit Kirkevold, sykepleier, instituttleder og professor II ved UiO

EN INTERESSANT diskusjon har startet i lys av det nye forslaget om masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS). Det er viktig å fokusere på det som mange har nevnt i høringsuttalelsene, at de er positive til den nye masterutdanningen og ser behovet for denne kompetansen selv om den ser ut til å være veldig ambisiøs.

Vi vil påpeke at selv om regjeringens forslag er nytt, er masterutdanning i avansert klinisk sykepleie ikke nytt i Norge. Flere institusjoner tilbyr allerede masterutdanning i AKS.

Les mer: Hvorfor møtes avansert klinisk sykepleie med skepsis?

POSITIVT BIDRAG. Universitetet i Oslo har i et forskningsprosjekt forsøkt å dokumentere og evaluere den nye rollen og de nye tjenestemodellene som har blitt brukt rundt de første avanserte kliniske sykepleiere med spesialisering i geriatri – avanserte geriatriske sykepleiere (AGS) – som ble uteksaminert i 2014. Vi mener at noe av kunnskapen fra dette prosjektet kan bidra i debatten om den nye rollen.

Funnene våre viser til en rolle som har blitt relativt godt integrert i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og det etter kort tid – i sammenligning med andre land. Kommunale ledere, kommuneoverleger og andre samarbeidspartnere uttrykker at de er fornøyd med rollen og synes at den er et positivt bidrag i primærhelsetjenesten.

UTFORDRINGER. Til tross for at kollegene til AGS utrykker at AGS bidrar positivt til helsetjenester for eldre, påpeker både AGS og deres kolleger at rollen og funksjonen til AGS er uklar.

Les mer: Vi ser uklarheter, ikke spøkelser

Det er positivt at fastleger og sykepleiere engasjerer seg i utforming av rollen, men de må bidra i debatten med tanke på hva som er best for pasientene

Som ventet opplevde også AGS-ene at samarbeidet med fastlegene kunne være utfordrende i begynnelsen, men i de fleste tilfellene har det blitt mye bedre etter hvert som legene har fått en større forståelse for hva disse sykepleierne kan bidra med. Dette hatt bidratt til bedre samarbeid og oppfølging av pasientene. AGS-er beskriver at de samarbeider tettere med leger og andre faggrupper i primærhelsetjenesten enn før, og de opplever at masterutdanningen har gjort at kommunikasjonen og samarbeidet med fastlegene og annet helsepersonell er blitt bedre og mer effektivt.

AKTUELL ROLLE. De avanserte geriatriske sykepleierne fremhever at de har stort fokus på at pasientenes behov og ønsker skal være i sentrum, og at pasientens egne ressurser blir brukt. Samtidig bruker de kompetansen sin på aktiviteter som legemiddelgjennomganger, kartlegging og iverksetting av tiltak for underernæring, fall og demens. I samarbeid med fastlegene og farmasøyter initierer AGS-ene legemiddelgjennomganger som har identifisert flere potensielle risikosituasjoner, ofte relatert til diskrepanser mellom legemiddellister hos fastleger, fra sykehus og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, spesielt etter sykehusinnleggelser.

Alle disse aktivitetene er meget relevante i forhold til prioriteringsområder på nasjonalt nivå. De viser også hvor aktuell rollen er i primærhelsetjenesten.

VEILEDER KOLLEGER. Det er videre verdt å nevne AGS-enes bidrag i internundervisning og veiledning av andre sykepleiere og annet helsepersonell. I noen tilfeller bruker AGS-ene opp til 50 prosent av sin tid for å heve kompetansenivået i kommunen. Slik er investeringen i den nye rollen enda mer gunstig, ettersom den har ringvirkninger som kan forbedre den kommunale primærhelsetjenesten i sin helhet.

Det finnes selvfølgelig også flere utfordringer, men disse har mer å gjøre med måten rollen blir tatt i bruk på enn selve rollen. Uklarhet rundt rollen, og manglende regulering og autorisasjon for praksis, er noen av utfordringene.

MER FORSKNING! Det er positivt at regjeringen tar steg for å løse disse problemene. Det er også positivt at fastleger og sykepleiere engasjerer seg i utforming av rollen, men de må bidra i debatten med tanke på hva som er best for pasientene.

Les også: Samarbeid med leger gir gode resultater

Det er også viktig at videre forskning følger opp hvordan rollen blir tatt i bruk i ulike kommuner og deler av helse- og omsorgstjenestene, for å finne ut hva slags effekt rollen har på pasientene, helsetjenesten og samfunnet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Relevante artikler:
Henni, S. H., Kirkevold, M., Antypas, K., & Foss, C. (2018). The role of advanced geriatric nurses in Norway: A descriptive exploratory study. International journal of older people nursing, 13(3), e12188. http://dx.doi.org/10.1111/opn.12188
Henni, S. H., Kirkevold, M., Antypas, K., & Foss, C. (2019). The integration of new nurse practitioners into care of older adults: A survey study. Journal of clinical nursing. https://doi.org/10.1111/jocn.14889

Powered by Labrador CMS