Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Betraktes sykepleieren fortsatt som legens assistent?

Er det virkelig så banebrytende at sykepleiere kan stille en diagnose, behandle en pasient – eller vurdere riktig behandlingsnivå? De som får en avansert klinisk sykepleier til å vurdere seg, er heldige. Det er synd at det forsøkes å bygge opp en frykt om at dette er et dårligere tilbud.

Annons:
Jan-Eilert Pedersen

Kronikk: Jan-Eilert Pedersen, sykepleier i Notodden kommune og student i avansert klinisk sykepleie (AKS) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

DET SPILLES mye på frykt og fordommer. Er det virkelig slik at legene tror de er de eneste som er i stand til å vurdere en pasient faglig? Dette virker noe arrogant – og lite kunnskapsbasert.

Les: Sykepleiere kan ikke jobbe som leger 

Modeller for avansert klinisk sykepleie (AKS) har fungert siden 1960-tallet, og de har funnet sin rolle over hele verden. I USA alene er det nærmere 300.000 Nurse Practitioners. De fungerer utmerket i mange land. Hvorfor er det slik at denne utdanningen, som fungerer godt i land vi sammenligner oss med, blir tatt imot med skepsis i Norge? Skyldes det fordommer, frykt og profesjonskamp?

“La oss bygge fremtidens helsevesen på samarbeid og respekt for hverandres kunnskap og egenskaper fremfor å spre frykt, fordommer – og legge opp til profesjonskamp”

FRYKTBASERT DEBATT. Diskusjonen er preget av at det spilles på frykt. Det påstås at sykepleiere ikke er i stand til å vurdere og behandle pasienter selvstendig.

La oss snu spørsmålet på hodet: Hvor mye kunnskap bør en sykepleier besitte for å ha behandlingsansvar for en pasient? Eller er det ikke kunnskapen som er problemet, men tittelen på yrkesutøveren? Dreier det seg om: Ja takk til mer kunnskap, men om nei takk til flere rettigheter? Er det en effektiv bruk av kompetansen at kompetent helsepersonell ikke har muligheter til å handle?

UTVIKLINGEN. Helsevesenet er i utvikling. På 1960-tallet var måling av blodtrykk sett på som en legeoppgave. På 1990-tallet var innlegging av urinkateter på menn sett på som en legeoppgave. Å legge inn venefloner, ta arterielle blodgasser og primær-suturering av sår har tidligere vært sett på som legeoppgaver. I dag er dette like gjerne oppgaver som utføres av sykepleiere.

Bruk av stetoskop, som i mange år vært sett på som verktøy forbeholdt legene, har nå også fått plass i sykepleiernes grunnutdanning. I dag utfører sykepleiere ultralyddiagnostikk, driver sykepleiedrevende poliklinikker, setter FICB blokader på hoftefracturer og intuberer pasienter.

Er det slik at i primærhelsetjenesten vurderes sykepleieren fremdeles til å være legens assistent, fremfor en selvstendig profesjon?

MAKSI-SYKEPLEIERE. En Nurse Practitioner, eller avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) på norsk –er en sykepleier med avansert kunnskap som er trent på å vurdere udiagnostiserte pasienter, og som kan vurdere pasienter selvstendig.

Vi har minimum masterutdanning, det vil si fem års universitetsutdanning. Vi er ikke «mini-leger», som enkelte hevder, eller et dårligere tilbud til sine pasienter. Vi er «maksi-sykepleiere» og representerer et bedre tilbud enn i dag. Vi er sykepleiere som har høyere kompetanse til selvstendig å vurdere pasienter. Vi arbeider i team, eller selvstendig. For eksempel finnes det modeller der flere AKS-ere har ansvar for 100–150 skrøpelige eldre støttet av en allmennlege eller geriater. De har selvstendig behandlingsansvar – og må selv vurdere når pasienten bør vurderes av andre. De er fullt klar over begrensningen i sin kompetanse.

Dette bør være en selvfølge for alle helsearbeidere uansett utdanning.

FALSK LEGEMANGEL. I dag finnes det mange skrøpelige eldre i eget hjem og i omsorgsboliger som sjeldent eller aldri finner veien til et legekontor fordi de er for redusert. Det er pasienter som dør i eget hjem, og som lider under mangelfull og dårlig palliativ oppfølging. Påstanden om at allmennlegen er første møte med pasientene, stemmer dårlig med virkeligheten i disse tilfellene. Denne pasientgruppen blir vurdert av sykepleiere med lavere kompetanse enn en AKS, og behandlingen blir bestemt gjennom digital brevveksling med legekontoret eller over telefon.

Utfordringene i årene fremover vil ikke bli mindre. Vi har allerede i dag en falsk legemangel, timevis med ventetider på legevakter og akuttmottak og en voksende hjemmetjeneste med minimal legeoppfølging. Vi har allerede i dag en sykepleiekrise. De pasientene som får en AKS til å vurdere seg, er heldige. Det er synd at det forsøkes å bygge opp en frykt om at dette er et dårligere tilbud.

KVALITET. Primærhelsetjenesten trenger å beholde sykepleiere med ambisjoner, krefter og vilje. AKS-ene gir en sårt tiltrengt karrieremulighet for sykepleiere som trives med å arbeide mer selvstendig og ta større ansvar. Det er ikke slik at man kan sørge for flere sykepleiere gjennom å holde igjen dem som har større ambisjoner. Sykepleietjenesten lider av at nyutdannede frykter å stå i tjenesten. Den står ofte alene – og med mangelfull støtte fra legetjenesten. AKS-ere vil være en faglig støtte for tjenesten

Det er ikke slik at AKS-ere ønsker å være leger. AKS bygger på et komplimentærsyn mellom naturvitenskapelig og humanvitenskapelig kunnskap. AKS-ere legger vekt på det holistiske og personsentrerte møte med pasienten. Vi er stolte sykepleiere. Kanskje det er derfor pasienter og pårørende er godt fornøyd med omsorg og behandling gitt fra AKS-ere – og at kvaliteten er målt til å være like god som av legene?

LÆR MER! Les gjerne om AKS fra vårt naboland, den svenske regjeringens dokument: «Framtidens spesialsykepleiere – ny rolle, nye muligheter 2018». Les særlig fra sidene 162-til 177. På side 174 står det hvordan våre kolleger – leger og sykepleiere – tar imot disse nye rollene ved implementering og hvordan det endrer seg etter hvert. Det kan være lærerikt.

Sjekk også Nederlands kompetanserammeverk om AKS; Nurse Practitioner professional competency framework – 2019. Supplert med «Avansert Klinisk Sykepleie» av professor Lisbeth Fagerstrøm (red.), Gyldendal 2019, kan du finne mye oppsummert kunnskap om AKS-profesjonen i disse kildene. 

La oss sammen gå forlengs inn i fremtiden. La oss bygge fremtidens helsevesen på samarbeid og respekt for hverandres kunnskap og egenskaper, fremfor å spre frykt, fordommer og legge opp til profesjonskamp.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren har ingen interessekonflikter, men opplyser at han gar 11 års bakgrunn som sykepleier i akuttmottak, legevakt, akuttmottak og åtte år i primærhelsetjenesten.

 

Kommentarer

  • Pernille Nylehn 18.08.2019 16.34.24

    Lege

    Kan noen forklare meg hvordan AKS egentlig skal jobbe, og under hvilke rammer? I hjemmesykepleien og på sykehjem? På fastlegekontorene? I egen praksis?

  • Jan-Eilert Pedersen 17.08.2019 15.07.02

    Sykepleier

    Hei. Jeg ser at jeg tillegger meninger jeg ikke har i kommentarfeltet. Jeg henviser derfor til det jeg allerede har skrevet. (Les en gang til). Jeg skal begrense svaret mitt til å henvise til disse kronikkene som omhandler samme tema: Pia Cecilie Bing-Jonsson m.fl: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/16/klart-oppdrag-for-avanserte-kliniske-sykepleiere/ Marit Kirkevold m.fl: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/15/spesialistsykepleiere-skal-mote-pasientenes-behov-best-mulig/ Nina Olsvold: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/16/dette-blir-for-dumt/ Kine Myhre-Nilsen m.fl https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/12/vi-er-ikke-leger--og-skal-heller-ikke-vare-det/

  • Geir Hillveg 16.08.2019 19.41.31

    Lege

    Hei. Det er fint med videreutdanning uansett fag. Personlig savner jeg litt mer ydmykhet når du tydeligvis mener at AKS kan erstatte medisinstudiet. Jeg har 6 år på medisinstudiet, 1,5 år turnustjeneste, 8 år spesialistutdanning i kirurgi, 5 år spesialisering i allmenmedisin med 4 resertifiseringer hvert 5. år. Jeg har 34 års klinisk erfaring. Med respekt å melde er jeg ikke overbevist om at 5 års masterutdanning kan matche dette.

  • Børge Norberg 15.08.2019 08.26.58

    Lege

    Hei! Beslutningrunnlaget til regjeringen virker basert på synsing. Dette er ikke en profesjonskamp. Men: For samfunnet som helhet vil fremskutte sykepleiere som i USA gi FLERE innlegggelser, henvisninger og sykehusdøgn, og kvaliteten vil MINKE, men aller viktigst, det vil gi HØYERE dødelighet i befolkningen (en kontinuerlig fast lege minker klart dødeligheten i befolkningen). Ellers ikke ett vondt ord om sykepleiere, samarbeid er supert. Alt godt ønskes om studiet deres også, men en så gjennomgripende beslutning som dette bør tas på bakgrunn av kunnskap, ikke gode intensjoner og brukerundersøkelser alene. Fastlegeordningen er dessuten, ved siden av folkebiblioteket, det mest populære offentlige tilbudet. Lykke til med rasering av helsevernet! Flere sykehusinnleggelser og lavere levealder - here we come! Referanser fra BMJ m.fl. sendes gjerne.

  • Helen Brandstorp 13.08.2019 07.29.44

    Lege

    Beklager dårlig lenke i innlegget mitt under. Denne er bedre: https://www.nsdm.no/avansert-klinisk-sykepleier-kvalitetsheving-med-implikasjoner/

  • Marit Rike 12.08.2019 16.49.17

    Sykepleier

    Jeg har følgende kommentarer til artikkelen : Grunnutdanningen i sykepleie skal sørge for at sykepleieren har faglig klinisk bakgrunn for å vurdere pasienten. Problemet er at utdanningen har skiftet fokus da sykepleieteoriene fikk gjennomslag i utdanningen med innføring av høyskole i ca 1985. De dominerer utdanningen. Se min artikkel på www.sykepleien.no : Quo Vadis, sykepleier /hvor går du hen, sykepleier? Så til de to begrepene som nevnes, nemlig "maksisykepleier" og "legens assistent" ; Maksisykepleier er en underlig tittel, da vi vet at de forskjellige viderutdanningene som sykepleiere tar gir forskjellige titler som forklarer hvilken funksjon de får ; f. eks. jordmor og intensivsykepleier. Påstanden om at sykepleieren er oppfattet som legens assistent er forkastelig. Det er en myte jeg som sykepleier og veileder ha møtt fra høyskolens side opp igjennom årene . Og sannelig dukker det opp her også.. Forholdet mellom lege og sykepleier dreier seg om samarbeid.

  • Helen Brandstorp 12.08.2019 16.48.55

    Lege

    Bra å få nye stemmer og bred debatt om dette! For å oppklare hva vi har pekt på, lenker jeg under til vårt høringssvar. I distriktene er samarbeid med kompetente sykepleiere det vanlige og vi ønsker selvfølgelig mer kompetanse velkommen. Oppgavefordeling har alltid skjedd, og blir best når man snakker sammen og finner ut hva som er hensiktsmessig for pasientene. Rolleavklaringer er også nødvendig. til ved samarbeid. Det er min og andres personlige erfaring fra steder der sykepleiere tar mye ansvar. https://www.nsdm.no/avansert-klinisk-sykepleier-kvalitetsheving-med-implikasjoner/2e80-4400-b257-ef1b65ace15a Hilsen oss Nasjonalt senter for distriktsmedisin

  • Per L. Opheim 12.08.2019 14.23.02

    Lege

    Jeg synes det er greit at sykepleierne kan ta pasienter under behandling, men da skal de på lik linje som leger stå til ansvar for eventuelle feilbehandlinger!

  • Cathrine Fjeld 18.08.2019 10.44.38

    Sykepleier

    Per opheim. Sykepleiere har egne autorisasjoner som tilsier at vi har et ansvar når vi behandler pasienter og administrerer medisiner. Selv om dette ofte initieres av legen vil jeg siden jeg er sykepleier gå ned sammen med deg om det du har initiert av behandling er til skade for pasienten. Jeg mener ikke med dette på noen som helst måte å hevde at jeg har samme nivå som deg som lege, det har jeg hverken nok utdannelse eller erfaring til å kunne, men for meg er det en trygghet å heve min kompetanse, både for min egen del og pasientens.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!