Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KOMMUNEHELSE-DEBATT: Legepresident Marit Hermansen samler rundt 150 delegater til landsstyremøte i Kristiansand denne uken. Kommunehelsetjenesten skal ta over mange oppgaver fra sykehusene de neste årene. Legeforeningen mener noen må ta ansvar for at kommunene blir satt i stand til å greie det, og dette er også tema på møtet, som starter tirsdag.

KOMMUNEHELSE-DEBATT: Legepresident Marit Hermansen samler rundt 150 delegater til landsstyremøte i Kristiansand denne uken. Kommunehelsetjenesten skal ta over mange oppgaver fra sykehusene de neste årene. Legeforeningen mener noen må ta ansvar for at kommunene blir satt i stand til å greie det, og dette er også tema på møtet, som starter tirsdag. Foto: Anne Grete Storvik

Advarer mot kommunehelse-forfall

– En svekket kommunehelsetjeneste vil gå ut over de svakeste, advarer legepresidenten, som tirsdag samler sine medlemmer til landsstyremøte.

Annons:

KRISTIANSAND (Dagens Medisin): Sykehusene skal overføre mellom ti og 15 prosent mer av sin totale aktivitet til kommunene, fram mot 2023.

Kommunene skal håndtere mer avanserte oppgaver enn tidligere, i tillegg til eldrebølgen og behovsveksten i sykehusene.

“De svakeste vil stå igjen i en overbelastet kommunehelsetjeneste”

- Marir Hermansen, legepresident

Sykehusenes egne utviklingsplaner tilsier at kommunen skal også skal håndtere sykehusenes vekst, i tillegg til sin egen vekst, noe som betyr en dobbel vekst. 

Det er noe av bakteppet når Legeforeningen starter sitt landsstyremøte i Kristiansand tirsdag, med nær 150 deltakere. President i Den norske legeforening, Marit Hermansen, som møter Dagens Medisin i Kristiansand mandag, viser til at samhandling er et tema som vil bli debattert grundig under møtet.

–  Det er illustrerende at kommunene nå sier opp samhandlingsavtaler, og som rådmann Arne Ingebrigtsen i Kristiansund sier, så er det ikke meningen at kommunene skal lete etter måter å spare penger på, på vegne av sykehusene, sier Hermansen som mener å se tegn til at også sykehusene begynner å erkjenne dette, sier Hermansen til Dagens Medisin.

Les også: Kommmunene varsler at de er overkjørt og underfinansiert

–  I Legeforeningen diskuterer vi samhandling på tre nivå; på nasjonalt nivå med trepartssamarbeidet - der RHF-direktørene ser på de overordnede tingene, det er de som har makt og myndighet. Så nivået med en nasjonal praksiskonsulentordning, der dette allerede fungerer godt - og et samhandlingsutvalg knyttet til det enkelte sykehus og kommunen som ligger rundt, og som bestemmer hvilke oppgaver som skal innføres – og ikke innføres, slik at det ikke blir overkjøring fra sykehusene, sier Hermansen

– Nå må vi gå fra overkjøring til samhandling, sier hun.

–  Hvem er det som overkjører?

– Ingen har noe ansvar, og noen må ta det – dette er helt usystematisk.

Hun advarer mot at en svekket kommunehelsetjeneste vil gå ut over de svakeste:

–  Vi får en todelt helsetjeneste der de svakeste vil stå igjen i en overbelastet kommunehelsetjeneste.

– Hvordan vet dere at kommunehelsetjenesten er overbelastet?

– Legene forteller oss det, at de har for mange oppgaver, de greier ikke å stå i det lenger. Det har også våre undersøkelser vist.

Fra før er det også kjent at Sykehusbygg fremskriver med redusert sengebehov i sykehus, og med økt behov for poliklinikk.

Femprosent-gruppen?
Dagens Medisin har omtalt den såkalte femprosent-gruppen, et begrep som får mye oppmerksomhet i helseforetakene: I Helse Sør-Øst står fem prosent av pasientene for nær halvparten av ressursbruken i spesialisthelsetjenesten.

Legeforeningen peker på at de fem prosentene i kommunene som bruker mest ressurser, i langt mindre grad også bruker sykehustjenester.

Nettopp dette, at pasientene som trenger mest ressurser ikke er de samme på sykehus og i kommunene, gjør at Legeforeningen spør om det er riktig av de regionale helseforetakene å overføre disse til kommunene, heter det fra foreningen før debatten om temaet tirsdag.

LIS1-situasjonen
En annen for Legeforeningen viktig sak som skal løftes på årets landsstyremøte, er arbeidssituasjonen for ferske leger. LIS1, tidligere kalt turnusleger, står som kjent i kø for å få sin første jobb.

 

 

Kommentarer

  • Arnulf Heimdal 05.06.2019 10.03.59

    Lege

    Ansvaret for dette har et navn: Bent Høie. Litt urettferdig, da dagens situasjon er et resultat av at politikerne for ca 20 år siden outsourcet administrasjon og forvaltning av vårt solidariske offentlige helsevesen til Helseforetakene, der direktørene og styrene regjerer, med hjelp av konsulentbyråene, utenfor demokratisk kontroll. Men dette har altså Bent Høie nå ansvar for å rydde opp i. Til høsten er det valg.

  • Sven Richard Haugvik 05.06.2019 18.12.56

    Lege

    Jeg minnes brått helseministerens egen kompetanseavgrensing og fremsynthet med 7. februar talen i år: «- Jeg kan veldig lite om fotball. Men en ting har jeg skjønt. Da Solskjær overtok Manchester United, viste han at en god leder kan få fantastiske ting til å skje. Kjære alle sammen. Ledere kan rive ned. Ledere kan forvirre – forverre og forhindre. Ledere kan bygge opp. Ledere kan forbedre – forandre og forsterke. Denne talen skal handle om ledere som bygger opp. De siste månedene har vi sett et godt eksempel på en slik leder. Det viktigste Ole Gunnar Solskjær gjør - er å sørge for at han har spillerne han trenger. Det må dere som er ledere i helse- og omsorgstjenesten også. Regjeringen har sørget for flere psykologer, helsesykepleiere og jordmødre ute i kommunene. Ole Gunnar Solskjær ser spillerne sine og kompetansen de har.» - ikke fastleger. Bent Høie ser og hører ikke på egne fotsoldater, men viste avslutningsvis så varmt-hjertelig til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring!

  • Sven Richard Haugvik 04.06.2019 07.50.07

    Lege

    Fundamentet for den 10 år gamle st.meld 47 var at Norge er av de landene i OECD som bruker flest offentlige helsekroner per person, men ikke har fått tilsvarende mye god helse igjen for det. I vårt transparente statsstyre av RHF er det interessant for fastlegene å vite hva det er sykehusene skal overføre mellom 10 og 15 % mer av, helt konkret. Dette fordi KS nylig kom på banen med konkret kunnskap om at kommunene har 400 millioner i merkostnader knyttet til fastlegeordningen (FLO). Hele sju av ti kommuner subsidierer FLO utover hovedmodellen. Signalet er at nok-er-nok, og man ser frem til resultatene av trepartsanalysen av FLO som ferdisstilles neste år. Det kunne i dag vært interessant å vite, helt konkret, om det følger med sykehuskroner eller kommunekroner fra myndighetene i denne doble veksten. Normaltariffen vil mest sannsynlig gi oss de første signalene på reell satsting midt inne krisen, og frem mot 2023. Samhandlingsreformen -st.meld.47 har forebygging som hovedmålsetting.

  • Sven Richard Haugvik 05.06.2019 17.51.09

    Lege

    Grasrota forsøkte seg uoppfordret med omfattende høringssvar på "Utviklingsplan SiV 2018-2030" samt bekymring vedr. oppgaveoverføringer til fastlegene i Larvik. "Fastlegene i Larvik ønsker å avgi høringssvar til Utviklingsplan SiV 2018-2030. Det vises til dok «Høringsinstanser - Utviklingsplan Sykehuset i Vestfold HF» Fastlegene i Larvik har ikke mottatt høringsbrevet og ble gjort kjent med høringen ved en tilfeldighet. Det at høringsuttalelse f.eks. er sendt til kommunene sikrer ikke nødvendigvis at fastlegene mottar denne. I tillegg til høringssvar ønsker vi å belyse bekymring rundt stadig større grad av oppgaveoverføring/glidning fra sykehuset til primærhelsetjenesten og fastlegene." IKKE hørt noe siden. Fastlegene er heller ikke nevnt, eller representert, i Samhandlingsutvalget mellom Vestfoldkommunene og SIV HF som er forankret gjennom "Overordnet samarbeidsavtale" mellom partene (kommunalsjefene for HO, klinikksjefer, hovedtillitsvalgte (?), og brukerrepresentanter) minus PKO.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!