Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Rådmann i Kristiansund kommune, Arne Ingebrigtsen, sier vedtaket om å slå sammen fødetilbudet ikke er den eneste årsaken til at kommunen varsler at de sier opp samhandlingsavtalen med helseforetaket. Ap-byråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, sier kommunene ikke er rustet for det som kommer.

Rådmann i Kristiansund kommune, Arne Ingebrigtsen, sier vedtaket om å slå sammen fødetilbudet ikke er den eneste årsaken til at kommunen varsler at de sier opp samhandlingsavtalen med helseforetaket. Ap-byråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, sier kommunene ikke er rustet for det som kommer. Foto: Anne Grete Storvik/Lasse Moe

Kommuner: – Overkjørt og underfinansiert

– Samhandling er ikke et spørsmål om hvordan kommunen kan tilrettelegge for at helseforetaket skal drive billigst mulig.

Annons:

Dette sier rådmann Arne Ingebrigtsen i Kristiansund kommune, én av ni kommuner på Nordmøre som har varslet at de vil si opp samhandlingsavtalen med helseforetaket.

Opprøret etter vedtaket om å slå sammen fødeavdelinger i regionen, er ikke årsaken, men dråpen, som fikk kommunene til å si opp avtalene, sier Ingebrigtsen.

“Vi vil ikke bare være deltakere på «goodwill-møter» ”

- Tone Tellevik Dahl

– Jeg føler at intensjonen i avtalen ikke er ivaretatt. Der brukes det ord som «tillit» og «likeverdige parter», men i mange møter har vi verken tillit eller oppfatter at vi er likeverdige parter.

– Dette må defineres – vi må sette oss ned noe timer på høyt nivå og definere hva det er vi mener med begrepene brukt i avtalen.

– Det har vært en saksutredning der vi blir spurt. Vi svarer, og så blir det lagt frem andre tall enn det vi har svart. Da kan man for det første ikke ha tillit til prosessen, og man føler seg ikke som en likeverdig part. Hvorfor skal vi involveres når det vi sier tas til inntekt for en annen konklusjon, spør Ingebrigtsen. 

– Og når den informasjonen vi gir endres før den blir gitt videre som «vår mening», da trenger du ikke å spørre oss da. Så ja, vedtaket om fødetilbudet er en utløsende faktor.

– Det er veldig mange møter med helseforetaket der vi føler at nytteverdien av møtene ikke er så høy som den tiden man investerer i å ha et møte. Man er kalt inn fordi man er den eneste motparten som finnes, blir presentert for en oppgave som skal gjøres – og så vil resultatene av den oppgaven ikke reflektere vårt ønske når det kommer til prosessen.

«Her kan vi ha en kai!»
– Som for eksempel?

–  For eksempel at vi satte ned en masse folk til å utføre en ROS analyse (risiko og sårbarhetsanalyse, journ.anm). Ti av 19 punkter var knallrøde. Og så går man bare videre. For fødens del så snakker man om såkalt avbøtende tiltak. Det har ikke vært snakket med kommunen om dette i det hele tatt.

– Man har pekt på en holme og sagt: «Her kan vi ha en kai!». Hadde de villet involvere oss som en likeverdig part, så hadde de spurt oss om hvilke avbøtende tiltak i forhold til reise vi ser på som viktig?

– Er det dere opplever et generelt problem i forholdet mellom kommunene og helseforetakene, tenker du?

– Jeg tror det er proporsjonalt økende med helseforetakets økonomiske utfordringer: At man da må ta mer alvorlig grep på måter som ikke nødvendigvis svarer ut kommunenes behov, men som svarer ut det økonomiske perspektivet i foretaket.

– Er det drastisk å si opp avtalen? Noen vil kanskje kalle det «hevn» for at fødetilbudet er nedlagt?

–  Det som skjer er at man har flere ulike utvalg og overordnede utvalg og samhandlingsutvalg, man skal jobbe sammen om psykisk helse og rus i kommunene og så videre. Det er utrolig mange arenaer der vårt samspill ikke blir verdsatt. Jeg tror det gjelder alle. Jeg har sagt det flere ganger: Sykehuset har 250 pasienter, vi har 3000 i kommunen. Samhandling er ikke et spørsmål hvordan kommunen kan tilrettelegge for at foretaket skal drive billigst mulig.

–  Hva tenker du om at dette skjer i en tid der kommunene skal ta over mer og mer helseansvar?

– Utfordringen er at det stort sett ikke følger med nok penger. Det blir alltid en strikk mellom spesialist og primærhelsetjeneste. Alt er ikke fullfinansiert, eller det gjøres beregninger ut fra ett eller annet gjennomsnitt som ikke er representativt for norske kommuner. Kristiansund er en ganske kompakt by, men for kommunene rundt oss for eksempel, så tas det ikke høyde for reisevei, avstander, kompetansetilgang og så videre.

– Det er det offentlige som sammen skal gi pasientene sammenhengende helsetjenester. Da må man være likeverdige parter med tillit til hverandre, sier Ingebrigtsen.

Vil delta i diskusjonen

Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, advarer kraftig:

– Den svære omleggingen som nå handler om hvor pasientene skal få behandling i årene fremover – her er vi ikke med i diskusjonen på en ordentlig måte. Det bekymrer meg aller mest.

– Som teknologioptimist er jeg enig i at mer skal skje poliklinisk og med medisinsk teknologi som gjør at vi kan behandle på nye måter, som avstandsoppfølging og ambulerende team. Men dette tar ikke unna hele nedtrekket av plasser der sykehusene nå lener seg tilbake og sier at dette er noe «kommunen må ta».

– Om lag ti prosent av pasientene havner i spesialisthelsetjenesten, resten har vi ansvaret for. Og fastlegene ferdigbehandler nesten 90 prosent av sine pasienter.

– Om vi skal lykkes med omleggingen, må kommunehelsetjenesten prioriteres økonomisk og vi må få tid til å forberede oss. Ikke minst må vi være en av premissleverandørene til hvordan sykehusene skal endre sine pasientsløyfer, sier Tellevik Dahl.

Kvinnslandutvalget pekte i 2016 på at evalueringen av samhandlingsreformen avdekker et behov for at kommuner og sykehus jobber videre med å utvikle helhetlige pasientforløp:

–  Det er behov for å styrke arenaer for dialog og samarbeid mellomkommunene og sykehusene. Økt kvalitet på informasjonsutvekslingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er viktig, het det i rapporten fra utvalget.

Dette er avgjørende, mener hun:

– Kommunene må inn i sykehusstyrene
–  Først og fremst vil jeg ha kommunene inn i foretaksstyrene, slik Kvinnslandutvalget helt tydelig anbefaler. Vi må inn i de besluttende organene, og ikke bare være deltakere på «goodwill-møter» eller forum for oppfølging. 

– Vi har mye god samhandling med sykehusene i Oslo, men det er fortsatt for lite dybde i det og vi samhandler for lite om det som kommer fremover. Oslo vokser i enorm fart, vi har dem med best helse og vi har flest av dem med skrøpelig helse. Sistnevnte gruppe vil lide mest når man skal kjapt inn og kjapt ut, om ikke vi som kommune er med på å designe hvordan pasientforløpet skal skje på en trygg og god måte

– Hvor kritisk er dette?

–  Vi trenger penger og tid til å bygge opp tjenestene som tar imot. Noe fungerer godt, men for rus og psykiatri trenger vi tid til å bygge opp boligtilbud og ambulerende helseteam.

– Vi konkurrerer også på kompetanse med sykehusene, for kompetansen søker seg først og fremst til dem. Det snakkes veldig mye om hvor underfinansiert sykehusene er, men ingen snakker om en underfinansiert primærhelsetjeneste.

–  Hele kommunehelsetjenesten er underfinanisert, og sammenligner du veksten i budsjettene med sykehusenes, er det nesten pinlig.  

Åse L. Snåre, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS, sier til Dagens Medisin et det ikke er noen tvil om at kommunesektoren er under press.

–  Mange kommuner gir uttrykk for at de føler seg overkjørt og står med lua i hånda, sier Snåre. Les hele intervjuet med Snåre her.

Nils Kvernmo: – Leit

Administrerende direktør Nils Kvernmo sier Helse Møre og Romsdal er avhengig av å ha et godt samarbeid med kommunene i fylket for å kunne tilby gode og samordna helsetjenester til innbyggerne.

–  Foretaket er inne i en krevende omstillingsprosess. Den negative økonomiske situasjonen må snus, og dette innebærer at vi må gjøre endringer som vil påvirke både kommunene og befolkningen. Det er leit at ni kommuner på Nordmøre har valgt å si opp samhandlingsavtalen. Vi tar signalene fra kommunene på største alvor, og vi ønsker god dialog med dem for å sikre samarbeidsprosessene videre. Samarbeidsavtalene mellom helseforetaket og kommunene er både nødvendige og lovpålagte for å gi pasienter de tjenestene de har krav på. Kommunene har rett til å si opp samarbeidsavtalen, med ett års frist, men avtalene skal reforhandles og da er vi avhengig av dialog og et godt samarbeid.  

  • Kommuner og helseforetak er gjennom Helse- og omsorgstjenesteloven forpliktet til å inngå samarbeidsavtaler. Formålet er å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.

  • Minimumskravene til innholdet i avtalene er med på å sikre nødvendig samhandling mellom kommuner og sykehus.

  • Partene kan inngå samarbeidsavtaler om mer enn det som er minstekravene, for eksempel kan de inngå avtaler om spleiselag - ambulante tverrfaglige team, lokalmedisinske sentre, tjenester i hjemmet og lignende - når det gir en bedre løsning for pasientene.

  • Avtalene har ett års oppsigelse.

 

 

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 23.05.2019 19.00.41

    Lege

    Minner her beskjedent om mitt «REVISJONSKRAV 2» i DM av 19.09.2018 til Dnlf president som må: Initiere STRAKS-revisjon av samarbeidsavtalene med sykehusene-RHF/HF. HODs nasjonale veileder 2011 vedr. «SR -Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og RHF/HF» kap.6 i HO-tjenesteloven. Hensikten er her å bidra til ensartet nasjonal praksis i bruken av samhandlingsavtaler og understøtte partenes bruk av avtaler i samarbeidet om lokal utvikling av HO-tjenestene. Samarbeidsavtalene skal bla. bidra til å: -Klargjøre/utforming og iverksetting av samhandlingstiltak. -Sikre behandling på LEON. -Sikre likeverdighet mellom avtalepartene og utvikling av en god samhandlingskultur. -Avtalene bør forankres på relevant nivå, «de ansvarlige for de tema avtalen omhandler, og de som faktisk utfører aktivitetene avtalen regulerer.» Dette skjedde altså ikke. Det er 1 års oppsigelsesfrist ved «strukturelle endinger» som feks. BEON-prinsippet, FLO-krisen og spesielt en NY-revidert Fastlegeforskrift.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!