Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ENDRING: – Målet må være å gå bort fra en situasjonen der fastlegene opplever å få overført belastende oppgaver og der sykehuslegene opplever merarbeid på grunn av unødige henvisninger fra fastlegene, sier Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF. Arkivfoto: Vidar Sandnes

ENDRING: – Målet må være å gå bort fra en situasjonen der fastlegene opplever å få overført belastende oppgaver og der sykehuslegene opplever merarbeid på grunn av unødige henvisninger fra fastlegene, sier Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Én prosent av pasientene står for 22 prosent av ressursbruken

– Sykehus og kommuner må samarbeide tettere for å kunne gi et bedre tilbud til pasienter med komplekse sykdomsbilder og med flere diagnoser, sier Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst.

Annons:

I juli sendte Helse Sør-Øst RHF ut på høring sin utviklingsplan for regionen frem mot 2035. Sentralt i planen står bedre oppfølging og behandling av personer med kronisk sykdom og kompleks sykdomsbilde med flere ulike diagnoser.

Samarbeid om de pasientene som trenger mest helsehjelp er ett av fire strategiske satsningsområder i utviklingsplanen.

Ikke godt nok
Det regionale helseforetaket har sett på tall som viser at om lag fem prosent av pasientene i Helse Sør-Øst står for nær halvparten av ressursbruken i spesialisthelsetjenesten. Og én prosent av pasientene står for om lag 22 prosent av de samlede sykehustjenestene.

“Det er mange aktører i helsevesenet, og vi må utvikle nye former for partnerskap. Det handler mye om vilje til å tenke nytt.”

- Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF

– Pasienter med komplekse sykdomsbilder og med flere diagnoser blir ikke alltid møtt på en god nok måte. Dette er en liten og svært sårbar pasientgruppe, som mottar nesten halvparten av tjenestene våre. Sykehus og kommuner må samarbeide tettere for å kunne gi et bedre tilbud til denne gruppen, sier direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Jan Frich, til Dagens Medisin.

– Dette er pasienter som typisk går inn og ut av sykehus og sendes mellom kommuner og sykehus og andre tjenesteytere. Studier og erfaring har vist at hvis vi kan gi bedre hjelp til disse pasientene, har det positiv effekt både for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Erfaringer fra andre land tilsier færre innleggelser og færre kontakter med helsetjenesten, til det beste for pasientene, forteller Frich, som i mange år har jobbet som nevrolog.

Aktuelle tiltak
Frich nevner eksempler på tiltak som vil bidra til et bedre tilbud for denne pasientgruppen.

– Det ligger et stort potensial i å videreutvikle bruken av digitale løsninger, og brukerstyring blir også vesentlig. I poliklinikk betyr brukerstyring at det er pasientens behov som definerer når det er behov for en konsultasjon, enten ved fysisk fremmøte, via e-konsultasjon eller over telefonen. Innen revmatologi har vi hatt gode erfaringer med pasientstyrt poliklinikk.

– Danske erfaringer med brukerstyrte poliklinikker viser at det mulig å oppnå 25 prosent reduksjon i antall besøk for enkelte pasientgrupper med kroniske sykdommer, samtidig som kvaliteten og brukererfaringene bedres, sier Frich.

Ifølge Frich vil aktuelle tiltak ikke nødvendigvis innebære å overføre pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene.

– Vi snakker snarere om å jobbe sammen på nye måter med de pasientene som trenger oss aller mest.

– Hva vil du si til fastlegene, som kanskje frykter at de vil få ytterligere merarbeid?

– Dette handler om å arbeide bedre sammen. Målet må være å gå bort fra en situasjonen der fastlegene opplever å få overført belastende oppgaver og der sykehuslegene opplever merarbeid på grunn av unødige henvisninger fra fastlegene.

Digital teknologi og koordinatorer
Frich understreker at fastlegene alene ikke er de eneste sentrale i kommunene.

– Jeg vil alltid mene at fastlegene har en nøkkelrolle i primærhelsetjenesten, men mange pasienter har behov som krever at andre fagfolk i kommunene må være involvert.

– Hvor skal dere kunne begynne for å få til bedre samhandling?

– Vi må begynne med tenke høyt sammen, og vi må begynne å bruke det som allerede er kommet av digital teknologi. Vi må tenke annerledes for å komme videre. Et tiltak kan være å etablere pasientkoordinatorer i helseforetakene som følger opp de mest krevende pasientene. På denne måten vil kommunehelsetjenesten ha en kontakt på sykehuset de kan ringe før situasjonen hos en pasient utvikler seg og bidrar til en akuttinnleggelse.

Vilje til endring
– Hva er de største bremsene for å få dette til?

– Vi har ulik organisering i spesialist- og primærhelsetjenesten, ulike faglige ståsted, ulike finansieringssystem, ulik økonomi og ulike tekniske løsninger som ikke snakker godt nok sammen. Vi må finne samhandlingsarenaer. Det er mange aktører i helsevesenet, og vi må utvikle nye former for partnerskap. Det handler mye om vilje til å tenke nytt, mener Frich.

I desember skal utviklingsplanen og innspillene fra høringsrunden opp i styremøte i Helse Sør-Øst RHF.

Kommentarer

  • Kari Schrøder Hansen 10.08.2018 17.00.33

    Jeg kan anbefale å se hva de har gjort ved UNN hvor de har satset på pasientsentrerte helsetjenester for multisyke pasienter. Meget spennende arbeid hvor det er et reelt samarbeid mellom ulike aktører som bl.a. fastleger, hjemmesykepleiere og sykehus. De kan vise til gode resultater basert på god forskning.

  • Pasient med 7 diagnoser 09.08.2018 16.07.23

    Veldig bra - forslaget kommer ikke et sekund for tidlig! Tiltaket med koordinator kan virkelig utgjøre en forskjell.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!