ANSLÅR: – Vi vet ikke sikkert hvor mange av disse som var vikarer, men vi kan gå ut fra at dersom man ha mottatt mindre enn 200 000 kroner i trygderefusjon i en toårsperiode, er dette beløpet så lavt at de kun har jobbet i kort tid, altså at de har vært vikarer, svarer avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i en e-post til Dagens Medisin. Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet
Hdir vet ikke hvor mange leger som har mistet refusjonsretten
Helsedirektoratet (Hdir) vet ikke hvor mange leger som mistet refusjonsretten etter 1.mars, men anslår at det kan dreie seg om 250 leger.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
De nye reglene, som sier at leger som ikke har gjennomført norsk turnus/LIS1, ikke har refusjonsrett etter 1.mars i år, skaper problemer i de små kommunene.
Les mer: Må «skrote» tre av fire legevikarer
Som Dagens Medisin skriver, har kommuneleger varslet at de må forkaste store deler av søknadsbunken, fordi legene ikke lenger oppfyller kravene. Legevikarene er særlig viktige om sommeren slik at kommunens leger skal få avlastning. Dette gjelder også leger som tidligere har vært legevikar i kommunen.
Les også: Raser mot nye regler for vikarleger
Dagens Medisin har bedt Helsedirektoratet svare på hvor mange leger som nå mister refusjonsretten. Det har de ikke oversikt over. De viser til at det 7522 leger har mottatt refusjon de siste to årene. Dette inkluderer leger med og uten norsk LIS1/turnus.
– Vi vet ikke sikkert hvor mange av disse som var vikarer, men vi kan gå ut fra at dersom man ha mottatt mindre enn 200 000 kroner i trygderefusjon i en toårsperiode, er dette beløpet så lavt at de kun har jobbet i kort tid, altså at de har vært vikarer, svarer avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i en e-post til Dagens Medisin.
Direktoratet kommer med følgende anslagsvise beregning:
Cirka 250 leger med utdanning fra andre EU/EØS-land og uten norsk turnus/LIS1, kom inn under kategorien mindre enn 200 000 kroner i trygderefusjon. Det er disse legene som eventuelt ikke lenger vil ha rett til trygderefusjon etter 1. mars 2019.
Noen av disse 250 legene kan imidlertid ha jobbet mer enn tre månedene sammenhengende og ha startet spesialistutdanning i Norge. Disse vil i så fall kunne beholde trygderefusjonsretten.
Dersom noen av de 250 legene har en spesialistgodkjenning fra utlandet, kan de søke om norsk godkjenning og derved beholde refusjonsretten.
Dataene er hentet fra registeret for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og sammenstilt med data fra Helsepersonellregisteret.
Fredag sa statssekretær Maria Jahrman Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet at hun er kjent med problemene som kommunelegene tar opp:
Skal vurdere forskriftsendringer
– Helse- og omsorgsdepartementet jobber nå med hvordan vi kan løse dette problemet på best mulig måte, og dette betyr også å vurdere mulige forskriftsendringer, sier hun til Dagens Medisin.
