Legemidler – og ansvarlighet

Jeg har vansker med å akseptere at helsemyndigheter og Beslutningsforum bidrar til å undergrave det regulatoriske regelverket som skal sikre pasientene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Rajji Mehdwan

Innlegg: Rajji Mehdwan, administrerende direktør i Roche Norge

PASIENTSIKKERHETEN MÅ være styrende – enten vi utvikler legemidler eller forskriver dem.

Mens vi vanligvis er svært opptatt av at en medisin må gjennom alle fasene i legemiddelutviklingen før den kan tilbys norske pasienter, og er svært kritiske dersom noe annet skulle være tilfelle, synes det nå å foregå en slags «godt nok»-kampanje som trekker i helt motsatt retning for MS-pasientene.

Dette innebærer ikke bare en potensiell risiko for pasientene. Det bidrar også til at behandlingsalternativene blir færre.

GODT NOK-KAMPANJE. Få personer med MS opplever nøyaktig det samme sykdomsforløpet, og de responderer tilsvarende ulikt på behandling. Derfor er det så viktig at en lege har tilgang på det som finnes av dokumenterte og godkjente legemidler slik at han eller hun kan tilby sin pasient det beste alternativet. «Godt nok»-kampanjen vi nå er vitne til, blokkerer dessverre for at norske pasienter får tilgang til et nytt legemiddel, utviklet for og med godkjenning for bruk i MS.

Det synes å foregå en slags «godt nok»-kampanje som trekker i motsatt retning for MS-pasientene

I mitt svar til Guttorm Raknes ved Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) Nord-Norge den 25. februar orienterte jeg om grunnleggende forskjeller mellom rituksimab og okrelizumab, og hvorfor Roche har valgt å satse på utvikling av okrelizumab i behandlingen av MS.

LEGERS VILJE. Jeg noterer meg at Raknes i sitt svar denne uken fortsetter å ta til orde for at det både er medisinsk forsvarlig og legitimt å behandle med rituksimab.

Jeg tviler ikke på den enkelte leges ønske om å ville det beste for sin pasient. Men jeg har vansker med å akseptere at norske helsemyndigheter og Beslutningsforum, i sin iver etter å spare penger, bidrar til å undergrave det regulatoriske regelverket som vi har nettopp for å sikre pasientene. Ikke bare åpnes det for, men gjennom LIS sine nye anbefalinger oppfordres det også til en systematisk bruk av et legemiddel utenfor indikasjon i behandlingen av norske MS-pasienter.

KVALITET. Jeg tviler heller ikke på at vi alle deler den samme overordnede visjonen om at legemiddelbehandling skal bidra til bedre folkehelse.

Blant de mest sentrale legemiddelpolitiske målene i Norge er å sikre god kvalitet i behandlingen. Dette innebærer imidlertid at det skal være god kvalitet i alle ledd; i utviklingsfasen, under godkjenning, i produksjon, distribusjon, forskriving, bruk og oppfølging.

ÅPENHET. Jeg er glad for at Raknes deler vårt syn om at debatten bør foregå i åpenhet, og for hans støtte til satsingen på okrelizumab som «rasjonell og i tråd med de gjeldende regulatoriske betingelsene».

Som i Sverige bør myndighetene i Norge nå ta ansvar for vårt omforente system og la Ocrevus komme pasientene til gode, et legemiddel som gjennom omfattende klinisk forskning og regulatorisk godkjenning har overbevist nevrologer verden over.

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er ansatt i legemiddelselskapet Roche, som er produsent av legemidlene rituksimab og ocrelizumab.

Powered by Labrador CMS