- For mange slag kan gi varige mén, og et siste slag får til slutt bokseren over ende, sier FHI-hovedtillistvalgt Marc Gayorfar. Foto: Arkvifoto

Frykter kutt blir knock-out

Hovedtillitsvalgt ser mørkt på neste nedbemanningsrunde i Folkehelseinstituttet (FHI).

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Vi er i en situasjon hvor nye kutt tilknyttet avbyråkratisering og effektivisering kan være det siste slaget. Som i en boksekamp, kan en dreven bokser ta imot mange slag og fortsatt stå oppreist. For mange slag kan gi varige mén, og et siste slag får til slutt bokseren over ende, sier FHI-hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar.

Som Dagens Medisin skriver, har Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet nedbemannet med i alt 250 årsverk og kuttet med 295 millioner kroner.

Gayorfar viser til kutt som har vakt bekymring internt og eksternt:

– Influensa-beredskapsevnen er under sterkt press, og det er fare for at en pandemi ikke kan håndteres. Og kuttene i Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har konsekvenser for forskernes leveranser og reduserer kvalitet og kvantitet.

Avviser uforsvarlig beredskap
Sjefen, FHI-direktør Camilla Stoltenberg, deler ikke bekymringen:
– Vi får noen slag, og det blir slitasje over tid. Men jeg frykter ikke knock-out. Vi har jobbet for å være i forkant, sier Stoltenberg.

– Er pandemiberedskapen forsvarlig?

– Ja, dette har høy prioritet: Pandemiberedskapen prioriteres.

Ifølge Stoltenberg omfatter Sirus-kuttene syv forskere.

– Vi har redusert kapasitet, men dette går ikke utover kvaliteten på arbeidet.

FHI satser på økt ekstern finansering fremover.

– Vi ser at slike forskerstillinger rekrutterer veldig godt, og vi opplever også stor internasjonal interesse for forskningen vår, sier Stoltenberg.

Hdir-tillitsvalgte er kritiske til konsulenthjelp

– Arbeidet har i veldig variabel grad vært lederforankret, sier tillitsvalgt i Helsedirektoratet (Hdir).

– Det er for tidlig å konkludere på hva som har vært vellykket og ikke ved omorganiseringen som nå har vært i drift korte seks måneder, inkludert påske og ferietiden. Alle ledere er dessuten ennå ikke på plass, sier Anne Herseth Barlo, hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund og leder for Unio i Hdir.

– Unio forutsetter at omorganiseringen blir gjenstand for en skikkelig vurdering etter ett år, sier hun.

– Det er imidlertid overraskende å høre at tankene om å omstille Helsedirektoratet var klare før den politiske beskjeden om nedbemanning kom. For de ansatte kan det virke som dette kom temmelig overraskende på.

Barlo viser til at ledelsen og sammenslutningene skal ha et felles møte for å diskutere selve prosessen.

– Det er naturlig å gi våre tilbakemeldinger der. Når det er sagt, vil selve håndteringen av medarbeiderne alltid stå i sentrum for oss som organisasjoner. Vi er opptatt av at gjennomføringen av nedbemanning og omorganisering skjer trygt innenfor arbeidslivets spilleregler. Fra Unios side er vi blant annet kritiske til at mye av arbeidet fra arbeidsgivers side har skjedd ved hjelp av konsulentbistand, og i veldig variabel grad har vært lederforankret.

Dagens Medisin har bedt ytterligere to tillitsvalgte under prosessen, Erlend Bø for NTL og Christopher Le for NITO om en kommentar. Ingen av dem vil kommentere saken nå, og de viser til evalueringen av omorganiseringen i 2019.

Powered by Labrador CMS