Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FOR MYE:  Camilla Stoltenberg er direktør i Norsk folkehelseinstitutt. Hun mener de har blitt altfor hardt rammet av kutt.

FOR MYE: Camilla Stoltenberg er direktør i Norsk folkehelseinstitutt. Hun mener de har blitt altfor hardt rammet av kutt.

Helseforvaltningen krymper: Helsedirektoratet og FHI har kuttet 250 årsverk

– Kuttene har rammet oss urettferdig hardt, mener FHI-direktøren. Men helsedirektøren vil ikke krisemaksimere.

Annons:

Norsk helseforvaltning krymper: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) har de siste tre årene kuttet i alt 250 årsverk og 295 millioner kroner.

FHI: Kuttet med 140 ansatte
Siden høsten 2015 har FHI kuttet kostnader og nedbemannet.

  • For treårsperioden 2016–2018 var de pålagt å kutte 20 prosent av bevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Dette utgjør rundt 165 millioner kroner.

Det er nedbemannet med 140 ansatte per 1. september i år, ifølge FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Hun forteller at det gjenstår ytterligere nedbemanning. Antallet er avhengig av fremtidige budsjetter, men FHI har anslått en samlet nedbemanning på totalt 200 årsverk fra og med 2015 til og med 2019.

Helsedirektoratet kuttet 110 årsverk
Omorganiseringen i Helsedirektoratet var klar 1. mars i år. De siste tre årene har direktoratet kuttet med 110 årsverk til en verdi av drøyt 90 millioner kroner, samt et budsjettkutt på cirka 40 millioner kroner.

“Hvis det er sånn at jeg mener det ikke går, så må jeg gå av”

- Helsedirektør Bjørn Guldvog

Liten andel av ABE-kutt
Kutt som er tilknyttet avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) står for en liten andel av kuttene i FHI: 26 millioner kroner. Det utgjør 16 prosent av de i alt 165 millionene som skal kuttes i treårsperioden.

Også i Helsedirektoratet utgjør ABE-kuttene en liten del av samlede kutt:

– Vi har mange ganger høyere kutt enn det som ABE-reformen skulle tilsi, sier helsedirektør Bjørn Guldvog, som viser til denne regjeringens mål om kutt i bemanningen i forvaltningen:

– Det er riktig at Norge har hatt en stor helseforvaltning. Nå ligner vi nok mer helseforvaltningen i våre naboland. Om det har vært så ille at vi har hatt en stor helseforvaltning, tror jeg det er litt ulike svar på, sier Guldvog.

FHI: Redusert kapasitet
Camilla Stoltenberg stiller spørsmål om hvorfor FHI har måttet kutte så mye:

– FHI er hardere rammet enn andre, og vi forstår ikke hvorfor. Det har vært vekst i helsebyråkratiet, men det skyldes i stor grad politikernes ønske om økt satsing på digitalisering. Det har vært snakk om at vi har mange helsebyråkrater – og at det har vært stor vekst. Vi har vært nær 1400 ansatte på det meste, men det er på grunn av sammenslåinger av 15 ulike organisasjoner. Jeg har respekt for godt byråkrati, men FHI er i veldig liten grad en byråkratisk organisasjon, sier Stoltenberg.

Faglige nedskjæringer
Per 1. september i år har FHI 891 årsverk, hvorav 200 er tilknyttet forskning, fordelt på cirka 300 forskere. Det er i stor grad kuttet i faglig virksomhet.

– Mange medarbeidere er aktive i å finne gode løsninger. Men vi hadde ikke trengt å kutte 20 prosent på tre år for å få denne effekten, og det er både en vesentlig risiko og slitasje over år. Vi har vært opptatt av å bevare kvaliteten og kompetansen, og først og fremst svekker kuttene kapasiteten vår. Vår rolle som pådrivere, innovatører og utviklere kan svekkes, sier Stoltenberg, som synes det er alvorlig at det ikke er foretatt noen konsekvensutredning av kuttene.

– Ligger det i kuttene en redefinering av FHIs samfunnsoppdrag?

– Det er ingen holdepunkter for å si det, og jeg tror ikke det er et ønske.

Forventer kutt i 2019
FHI har planlagt for ytterligere kutt i 2019.

– Vi tror vi får rundt 20 millioner kroner i kutt, hvorav opptil ti millioner trolig blir ABE-kutt. Samtidig trenger vi minst 20 millioner kroner til nødvendige investeringer, sier hun.

Stoltenberg viser til flere områder hvor det ikke er mulig å kutte, som kostnader til Norsk Helsenett som nå leverer IKT-tjenestene, og vaksinekostnader som er pris- og valutakursavhengige. Det er også skåret ned i kostnader til lokaler.

– I realiteten er det nå bare faglig virksomhet vi kan kutte i gjennom nedbemanning.

Stoltenberg tar permisjon
Stoltenberg skal ha tre måneders permisjon i høst for å lede NOU-arbeidet med kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Helsedirektør Bjørn Guldvog forteller at flere områder i Helsedirektoratet har fått redusert aktivitet.
Foto: Vidar Sandnes

– Er det riktig prioritering at du tar permisjon i en nedbemanningsprosess?

– Ja, jeg mener dette ikke representerer noen risiko for instituttet. Vi står ikke i en akuttsituasjon, og vi har jobbet grundig og systematisk med omstilling over flere år. Jeg vil være tett på og tilgjengelig hele tiden – og følge opp budsjettet. Endelig budsjett og ny nedbemanningsplan skal ikke vedtas før jeg er tilbake, sier Stoltenberg til Dagens Medisin.

 «Fikk klar beskjed»

Helsedirektør Bjørn Guldvog beskriver prosessen som krevende.

– Vi fikk klar beskjed fra politisk ledelse om å redusere bemanningen og kutte i budsjettene. Heldigvis hadde vi snakket med store deler av tjenesten fordi vi fra før hadde tenkt å omstille direktoratet betydelig. Så vi fikk veldig drahjelp i omstillingen.

– Camilla Stoltenberg mener FHI er hardere rammet enn alle andre. Hva tenker du om kuttkravene som er stilt overfor direktoratet?

– FHI og vi har vært forholdsvis hardt rammet av kutt. Det er ikke min oppgave som etatsleder å mene så mye om det. Min oppgave er å få denne forvaltningen til å fungere, med det vi har.

– Det er også ditt ansvar å si fra om kuttene rammer viktige tjenester?

– Det er mitt ansvar å si fra om konsekvensene. Så hvis jeg mener det ikke går, må jeg gå av. Jeg mener det går an å ha en forvaltning i ulike størrelser. Fra mitt ståsted må jeg ta styringssignalene og prioritere. Det er et mål for meg ikke å krisemaksimere dette. Dette er veldig krevende for medarbeiderne. Det er nå engang min jobb å skalere virksomheten avhengig av rammene.

Krevende i psykisk helse

– Hvilke fagfelt har blitt mest skadelidende?

– Det spørs hva man legger i skade. Det er flere områder med redusert aktivitet. For eksempel er det færre prosjektmedarbeidere som kan jobbe ut mot kommunene med implementering.

– Jeg mener vi nå har en forsvarlig organisasjon. Men jeg har også kjent at vi har skrapt inntil beinet på noen områder. Det er medarbeidere som føler at de står litt i spagaten, og de må beskyttes. Noen har hatt en arbeidssituasjon i en periode som jeg mener de ikke bør stå i over tid. Det gjelder særlig psykisk helse og rus-området. Vi har fått beskjed om å ha høy prioritet på dette, og det har vi forsøkt å ivareta.

Nå er det tre mål som gjelder, ifølge Guldvog:

– Vi skal gjøre de riktige tingene, vi skal få effekt ut av det vi gjør – og vi skal ha et direktorat som er enklere. Det skal bli enklere å skjønne hva vi jobber med.

– Er det blitt enklere å skjønne hva dere jobber med?

– Det er et langsiktig arbeid, men forutsetningen internt for å få det til, er bedre.

– Ikke gode mål
– Du har tidligere sagt at målet med omstillingen er bedre kvalitet og økt effektivitet. Har dere fått det til?

– Vi har ikke gode mål på det nå. Vi har bedret arbeidet med retningslinjer og effektivisert en del arbeidsprosesser, blant annet på personellområdet. Vi har over flere år hatt en krevende situasjon med autoriseringer og høyspesialiserte tjenester, og jeg mener vi har jobbet godt med dette.

Guldvog peker på tilskuddsordningen, og at det vil ta mer tid å gjennomføre store endringer her:

– Helsedirektoratet forvalter tolv milliarder kroner som deles ut til kommuner og frivillige organisasjoner gjennom 150 ulike ordninger. Vi har tidligere hatt et desentralisert opplegg der enkeltmedarbeidere har hatt sine tilskuddsområder. Nå har vi en egen avdeling der vi har samlet mye av dette. Det skal blant annet bli lettere å søke om tilskudd, og informasjonen skal bli mer koordinert. Det er et stort omstillingsarbeid.

Vil sitte i seks nye år
Direktørstillingene i FHI og Helsedirektoratet er åremålsstillinger for en periode på seks år. I august hadde Stoltenberg sittet i seks år, og hun fikk nylig fått jobben i seks år til.

Også Bjørn Guldvog ønsker å fortsette i én periode til.

HOD: – Utfordrende

Helse- og omsorgsdepartementet kommenterer Stoltenbergs påstand om at FHI er hardere rammet enn andre, slik:

– Det er viktig å sikre effektiv bruk av ressurser. Som den del av dette arbeidet er den sentrale helseforvaltningen forenklet og effektivisert, bl.a. med effektiviseringstiltak som berører Folkehelseinstituttet direkte. Vi har forståelse at arbeidet kan oppleves som utfordrende i en omstillingsfase, uttaler statssekretær Anne Bramo (Frp).

 

Kommentarer

  • William Jørgen Koren 28.09.2018 21.43.31

    På tide å bryte den gordiske knute og kutte i RHF. Og her trengs grov redskap.

  • Fastlege Sven Richard Haugvik 24.09.2018 22.16.40

    HOD vil åpenbart vingeklippe Folkehelseinstituttet og Hdir før finalen i budsjettkampen om FLO. Dermed settes Statens fagrådgiverne på defensiven i forhold til de tre mektigste i helsenorge ... Konspirasjonsteoretisk er dette glimrende for videre spekulasjoner. Eksterne vurderinger peker på at det er krevende å gi råd oppover, og FHI er en «policy advisor from below». Kan FHI ha blitt for brysomme for HOD? FHIs metaanalyse inkluderte nemlig også struktureffekter i PHT debatten, og fant at «Samorganisering av fastleger med andre primærhelsetjenester» er nært virkningsløst Dette også i anledning den 5 år lange fastlegekrisen. Camilla sier rett ut at «For eksempel er det færre prosjektmedarbeidere som kan jobbe ut mot kommunene med implementering.» FLO befinner seg i kommunene. Høringsrunden om ny fastlegeforskrift forteller sitt ... ser frem til 8. oktober, vi bør kanskje allerede nå appellere til vår kommende helseminister O.Bollestad, og minne henne om 1917 Октя́брьская револю́ция

  • Gjett hva Guldvog mener. 24.09.2018 09.59.09

    " Om det har vært så ille at vi har hatt en stor helseforvaltning, tror jeg det er litt ulike svar på, sier Guldvog."------------------- Tja. Me svært stor sannsynlighet mener Guldvog at utbyggingen av helseforvaltningen var riktig. Men han kan jo ikke si det. Så da viser han til anonyme tredjepersoner som kan hende mener dette. At byråkrater ikke sier hva de mener eller tør si hva de mener, eller bør risikere å si hva de mener, gjør byråkratiet tungvint og tungrodd. Hilsen lege

  • Helsedirektoratets direktør villeder 23.09.2018 17.31.34

    Direktør Guldvog villeder. I 2016 flyttet Helsedirektoratet stillinger over til et ny-opprettet "Direktorat for e-helse". Denne filialen av Helsedirektoratet har 316 ansatte (pr. 31.12.2017). Tilsammen er det altså blitt 206 *flere* stillinger, ikke 110 stillinger færre slik Dagens Medisin skriver. Har FHI pyntet på sine tall på samme vis? Mvh Joe Siri Ekgren, almenlege

  • Avbyråkratiser H.dir 21.09.2018 15.27.26

    Helsedirektoratet kan se ut som politiet i den svenske komediefilmen «Korps». Byråkratene skaper oppgaver for direktoratet som legger hinder for profesjonell yrkesutøvelse for bl.a leger og psykologer. Samtidig som de nye unødige oppgavene de skaper, gir H.dir mer makt, innflytelse og arbeid til seg selv. Avbyråkratisere, ja!

  • DrDigg 21.09.2018 12.20.51

    Avbyråkratisering? Yes!

  • Lege 21.09.2018 11.50.34

    Jeg håper de som står bak de siste retningslinjene for svangerskapskontroller er fjernet. De vil ikke bli savnet.

  • Ufferklokkaseksalt 21.09.2018 06.45.39

    Det merkes forøvrig veldig på intervjuet at Bjørn Guldvog er lege. En intelligent opportunist, som veier sine ord på gullvekt, før han serverer nøyaktig de setningene som får ham til å framstå lojal ovenfor departement. Sier litt mindre kritiske ting om besparelser, refererer til at hans oppgave ikke er å mene så mye, osv. Slenger ut en taktisk forståelse i retning medarbeidere, som de driver rovdrift på, før de dumpes. Bjørn er 60. Om han ikke får åremålsstilling videre, hvor i arbeidslivet vil de da gjerne ha 60-åringer? Sånn sett veldig forståelig.

  • Ufferklokkaseksalt 21.09.2018 06.35.38

    I framtiden, så vil kulturen fra free-and-open-source miljøet resultere i at mindre bestemmes av byråkratiet, og mer bestemmes av hver enkelt bedrift. Det vil ikke være hdir som avgjør hva man må ha av cut-off verdier for måloppnåelse innenfor indremedisin, derimot vil man få registrert alle prosedyrer man utfører i et sentralt register, som bedrifter og sykehus har innsyn i. Videre vil man kunne registrere år og hvor man jobber. Man vil også få felles europeiske emne-områder, slik at man kan ta kurs i hele Europa, akkurat som ATLS. Man burde kunne sette sammen hele utdannelsen sin via moduler som man kan shoppe her og der. Da blir Hdir enda mer marginalisert, og det er en bra utvikling.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!