Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

I mai 2017 presenterte divisjonsdirektør i Hdir, Johan Torgersen, resultatet av ventelistegranskingen for helseminister Bent Høie (H). Denne granskingen hevdet at "den medisinske utviklingen og implementering av prioriteringsveiledere" var årsaken til ventelistepraksisen ved norske sykehus. Arkivfoto.

I mai 2017 presenterte divisjonsdirektør i Hdir, Johan Torgersen, resultatet av ventelistegranskingen for helseminister Bent Høie (H). Denne granskingen hevdet at "den medisinske utviklingen og implementering av prioriteringsveiledere" var årsaken til ventelistepraksisen ved norske sykehus. Arkivfoto.

Slik foreslår helsemyndighetene å rydde i ventelistekaoset

Serviceerklæring, rett til første oppmøte og forløpsplan er blant forslagene for å rydde i ventelistekaoset ved norske sykehus.

Annons:

I fjor ba helseministeren Helsedirektoratet om å foreslå en endring i hvordan sykehusene registrerer ventetider.

 I mai 2016 skrev Dagens Medisin at langt flere sykehushenviste pasienter registreres som «uavklarte» og får time for utredning. Praksisen med at pasientene enten settes til «utredning» eller «behandling», har ført til at pasientene ble strøket fra den offisielle ventelisten, selv om de fortsatt ikke hadde fått behandling.

Pasientene er blitt satt i sykehusenes interne køer som ikke har kommet frem i offentlige statistikker.

Helseminister Bent Høie (H) ba Helsedirektoratet om å granske situasjonen, og i mai 2017 konkluderte de at det er behov for å forbedre registreringen og å forenkle reglene.

Les mer: Lager ny ventelistelov – ber kritikerne om hjelp

Nylig kom Helsedirektoratet med sine forslag, som nå sendes til høring, med frist i oktober.

I en rapport foreslår de tre modeller til alternative pasientforløp:

Modell A:  Legger til grunn at frist innfris ved første oppmøte i spesialisthelsetjenesten. Modellen tilsvarer i hovedsak dagens modell, men skillet mellom utredning og behandling ved fristfastsettelse faller bort. Alle pasienter som gis rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal få en individuell frist for seneste oppstart av helsehjelpen.

Modell B: Legger opp til at alle pasienter får en rett til første oppmøte innen et bestemt antall måneder, eksempelvis tre eller fire måneder. Dersom fristen overskrides, kontaktes Helfo for formidling av helsehjelp et annet sted, og sykehuset betaler. Dersom det er behov for mer enn ett oppmøte, skal det avtales dato for neste oppmøte før pasienten forlater sykehuset. Tilsvarende for ytterligere oppmøter.

Modell C: Legger opp til at pasientens rett til at helsehjelpen starter innen en frist, avvikles. Det tas utgangspunkt i at de regionale helseforetakene har ansvaret for å sikre gode og forsvarlige pasientforløp. Modellen fremhever også bruk av kontinuerlig kvalitetsforbedring i tjenesten for å få gode pasientforløp. Det introduseres andre mekanismer der formålet er å sikre at pasientene ikke skal komme dårligere ut enn i dagens modell, blant annet innføring av forløpsplan og serviceerklæring.

Dette har skjedd:

I mai 2016 skrev Dagens Medisin at langt flere sykehushenviste pasienter registreres som «uavklarte» og får time for utredning. Slik kan de strykes fra den offisielle ventelisten selv om de ennå ikke har fått behandling, og samtidig unngår sykehusene fristbrudd.

Bare ved én klinikk ved Oslo universitetssykehus sto over 15.000 pasienter i intern kø – mens den offisielle ventelisten kun viste nær 2500.

I juni måtte statsminister Erna Solberg svare for ventelistepraksisen ved norske sykehus, i spørretimen.

i juli krevde Ap og helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen, at brudd på interne frister etableres som nasjonal ventetids-indikator.

I august ba helseminister Bent Høie helseforetakene om å etablere de «usynlige» køene som styringsindikator.

Tallene som Norsk pasientregister (NPR) utarbeidet for Dagens Medisin, viste også at det er en liknende endring innen psykisk helsevern for voksne. Også her blir flere satt i kø til utredning.

Foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo universitetssykehus (OUS) Birgit Aanderaa, sa at fristbruddtallene blir skjult, fordi man avslutter behandlingsforløpene tidlig.

Statsråd Bent Høie har bedt Helsedirektoratet granske ventelistepraksisen. Den skal være ferdig 1.mai 2017.

Før jul skrev Dagens Medisin at det er over 160.000 forsinkede pasientavtaler ved norske sykehus.

17. mars 2017 legger helseministeren frem ferske ventelistetall, og det kommer fram at stadig flere vurderes til utredning, og ikke til behandling, og at trenden dermed fortsatte i 2016.

Samtidig forteller Johan Torgersen fra Hdir, at de nå vil gjennomgå pasientjournaler for å forsøke å få svar på hvorfor praksisen fortsetter.

Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Helse og omsorgskomiteen, fremmet nylig et representantforslag om å endre loven for å sikre pasientrettighetene.

3.mai 2017: Ventelistegranskingen som Helsedirektoratet utførte på oppdrag fra helseminister Bent Høie (H) ble lagt frem. Her fikk den medisinske utviklingen og implementering av prioriteringsveiledere skylda for ventelistepraksisen ved norske sykehus.

 

Kommentarer

Kommentarfunksjonen er stengt.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!