Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
OPPLEVER PRESS: Overlege Elisabeth Gullowsen Celius ved Ullevål sykehus OUS sier det er et veldig press på å unngå fristbrudd. Hun har flere ganger kritisert sykehusenes ventelistepraksis. Nå har helsemyndighetene bedt henne om råd i arbeidet med en ny lov. Foto: Vidar Sandnes

Lager ny lov om ventelister - helsemyndighetene ber kritikerne hjelpe

Helsemyndighetene ber de sterkeste kritikerne av sykehusenes ventelistepraksis om hjelp til å lage ny lov.

Publisert: 2018-02-21 — 11.09
Denne artikkelen er over tre år gammel.

– Det er gøy, og sprekt at de henter inn dem som har uttrykt seg kritisk om saken, sier overlege Elisabeth Gulowsen Celius ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål.

Interne køer
Sammen med andre kritikere – som heller ikke har lagt fingrene imellom i sin kritikk av sykehusenes kreative ventelisteføring – er Gulowsen Celius invitert til Helsedirektoratet for å si sin mening om hvordan et nytt regelverk for ventelistepraksis bør utformes.

Som Dagens Medisin har avdekket, opererer sykehusene med egne køer som ikke fremkommer i offentlig statistikk.

Det kom frem at de faktiske ventetidene til tidspunkt for når behandlingen faktisk starter, var skjult. Og det ble også kjent at de interne ventelistene, altså forsinkelsene inni sykehusene, økte, men at dette ikke ble rapportert – og at færre får rett til behandling og får i stedet rett til utredning.

Dette gjør sykehusene i stand til offisielt å «sjekke ut» en pasient fra køen.

Vil ha to køer
– Vi trenger å fjerne skillet mellom utredning og behandling. Et slikt skille er helt kunstig. Det som tas imot som utredning, kan vise seg å bli behandling, og omvendt, sier Celius. 

– Jeg tenker at vi må operere med to køer: De som henvises utenfra; når skal de ha time og når får de den? Den andre køen skal være en kø for dem som venter på kontroll.

– Er dette mulig å gjennomføre? 

IKKE STRAFF: Christian Grimsgaard mener sykehusene ikke bør bli straffet økonomisk når de bryter behandlingsfristen for pasientene. Foto: Arkivfoto

– Ja, for oss er det det – det er et visst antall leger og arbeidstimer. Det betyr at vi prioriterer dagene mellom disse køene.

– Vridningen vi opplever nå, er at de som er henvist utenfra og som står i fare for å bli utsatt for fristbrudd – og som jo gir økonomiske konsekvenser – dem blir vi pushet til å ta i imot. Det er jammen ikke langt unna at vi får daglig oppfølging på dette. Det brukes masse ressurser på bare å følge med på dette, sier Gulowsen Celius.

Fristbrudd-press
– Man kan ende opp med at en bagatellmessig ting som er henvist utenfra, blir tatt foran en som skal til kontroll for en ganske alvorlig tilstand; vi blir iallfall pushet til det. 

– Det er et veldig press på dette. Og veldig mange blir irritert og en del sier da at «Det får bare blir fristbrudd, jeg orker ikke å strekke meg for å se på den bagatellmessige saken, jeg prioriterer det som er viktig». 

– Hvor kommer beskjedene fra?

– Stort sett gjennom kontorlinjen, av typen «her er det truende fristbrudd, hva gjør dere med det?».

Intern kø-statistikk
I 2016 beordret helseminister Bent Høie (H) sykehusene til også å vise frem den køen som befinner seg inne i sykehusene og som ikke kommer frem i offentlig statistikk.

Frem til nå har Helsedirektoratet publisert oversikt over de uoffisielle ventelistene to ganger: I juni i fjor viste oversikten over de uoffisielle ventelistene at spesialisthelsetjenesten ikke greier å håndtere ni prosent av alle pasientavtaler, noe som utgjorde 167.907 brutte avtaler.

En ny oversikt, publisert i oktober, viste tilnærmet ingen endring.

Dette dreier seg om kapasitet, mener Celius: 

– Kapasiteten er den samme. Det ryddes en del i listene, men det er begrenset hvor mye du kan rydde. Ved min avdeling er vi forsinket fordi det er for dårlig kapasitet.

– Må fjerne skillet
Christian Grimsgaard, sentralstyremedlem i Legeforeningen og foretakstillitsvalgt i Helse Sør-Øst, er enig i at skillet mellom utredning og behandling må fjernes.

– Det er vanskelig å fastsette skillet, og det åpner for triksing. Vi bør også vurdere å fjerne de økonomiske sanksjonene, mener han, og peker på at sykehusene ikke kan regulere hvor mange pasienter som henvises. 

MØT ALLE PASIENTENE: Forsker Per Arne Holman mener pasientene bør undersøkes før man beslutter at behandling ikke er nødvendig. Foto: Arkivfoto

«Urimelig med straff»
– Det er urimelig at sykehusene blir straffet for at de ikke har nok kapasitet til alle som henvises. Nå er det slik at sykehusene, uavhengig av kapasitet, får økonomisk straff for ikke å ta pasienten inn i et behandlingsforløp. Praksis blir da som hos håndverkeren som tar på seg for mange oppdrag: Køen ute forsvinner mens den vokser inne i sykehusene. Vi må dessuten følge opp sykehusene bedre på pasientforløpene: Er det forsvarlig å ha en MS-pasient på kontroll en gang i året eller ikke, for eksempel?

Han mener man i dag har gode verktøy for å oppdage fristbrudd umiddelbart.

– Der man har for lang ventetid, bør det få konsekvenser. Hvis ikke det enkelte sykehus gjør noe, bør det regionale helseforetaket gjøre noe; å bruke innsatsteam, reorganisere eller flytte pasienter til andre institusjoner innenfor eller utenfor regionen.

– Vi ser jo at for mange behandlinger – også innen avansert kirurgi – kan det være kø i ett sykehus eller i én region, og god kapasitet hos naboen. Vi må kunne ta kontakt med pasienten og tilby raskere behandling et annet sted. Det vil gi bedre utnyttelse av samlet kapasitet. 

Grimsgaard mener også at muligheten til å avvise henvisninger bør begrenses, og at hovedregelen bør være at pasienten skal ses til på sykehuset. 

«Leger ikke skurker»
Forsker Per Arne Holman støtter synet om at pasientene bør undersøkes før man beslutter at behandling ikke er nødvendig.

– Og ventetiden bør slutte ved første kontakt, altså når helsehjelpen faktisk starter. Vi kan ikke ha ulike regler for ulike tilstander. Langt over 90 prosent setter ventetiden slutt på første kontakt. Også ved rett til behandling er det nok loven som er feil. Legene er ikke skurker, sier han.

– Det svekker ikke pasientrettighetene dersom vi endrer loven og fjerner skillet mellom retten til «utredning» og «behandling», mener han. 

– Sykehusenes henvisningsforløp må følges opp i styringsdialogen, ikke med bøter. En viss konkurranse mellom sykehus er bra. De økonomiske virkemidlene må ikke være for sterke. Kort ventetid er bra, men vel så viktig som kort ventetid, er kvalitet. Vi trenger mer måling av kvalitet på behandling.

Må være reelt
Kari Schrøder Hansen er lege og fagsjef i Legeforeningen. Inntil i fjor hadde hun permisjon fra stillingen for å fungere som rådgiver for daværende helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen. Hun er også i gruppen som skal gi råd til Helsedirektoratet. Hun betoner at skillet mellom utredning og behandling må bort: 

– Ventetidene må speile virkeligheten slik at pasientene får reelle ventetider å forholde seg til. Skillet mellom utredning og behandling bør bort, det eksisterer kun på papiret.

Aslak Syse, lege og jussprofessor ved Universitetet i Oslo, som også ble hentet inn av Helsedirektoratet, sier han ikke vil uttale seg om saken foreløpig. 

Ferdig i juli
Helsedirektoratet, som fikk oppdraget i oktober, skal «utrede og skissere ulike modeller for hvordan helsehjelpen kan reguleres, og registreres», blant annet. 

Divisjonsdirektør Johan Torgersen sier kritikerne er hentet inn fordi man «går åpent ut»: 

– De har vel funderte og gode meninger om dette, de kjenner temaet og vi går åpent ut. Vi ønsker å benytte oss av ulik kompetanse, sier Torgersen.

– Er det at dere henter inn de sterkeste kritikerne, en erkjennelse av at ventelistepraksisen har fungert for dårlig? 

– Det er det hele oppdraget dreier seg om, rapporten vår fra 2017 viste forbedringsområder. Vårt oppdrag er å gi forslag til ulike løsninger og  innretninger, sier Torgersen, som har frist til 2. juli til å levere forslag til Helse- og omsorgsdepartementet. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Tove Gundersen 22.02.2018 16.07.01

    Bra at det tas tak i ventelisteutfordringene Skillet mellom utredning/behandling er merkelig fordi det ene ofte er det andre. Det er for mange besparende å få time hos spesialist - både for enkeltindivid/pårørende, og det er store samfunnsøkonomiske gevinster. Det å komme raskere tilbake til utdanning og arbeid er det stor inntjening på. For mange med psykiske helseutfordringer er det nok med én samtale for å få hjelp til å sortere hva ubehaget handler om, eller for å få rett behandling raskt. Fysiske og psykiske helseutfordringer må sidestilles mye sterkere enn i dag da avslagene på henvisninger og ulik geografisk praksis er kritikkverdig. Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

  • tk 21.02.2018 18.46.17

    Morsomt at det klages på venteliste brudd på nevro-poliklinikk på Ullevål. Har erfaring i forhold til behandling. Det er vel ingen avd jeg har opplevd som er så dårlig til å planlegge. Når timen er hos nevrolog, så er selvsagt ikke mr tatt i forkant, men man får da time i etterkant. Rapporter mangler, er ikke lagt inn i systemet osv. Ikke videre sendt dit de skal, om man skal gjøre noe ved andre sykehus. Og hvis du bor borte pga skole og kommer tilbake så greier de ikke legge inn det som sendes fra annet sykehus inn i journalen. Det er noe hver eneste gang. Hyggelig og kompetente folk, men system? struktur? Erfaring med annet sykehus, når de hevdet at behandling skulle bli i løpet av 3 mnd, var å presse med Fritt sykehus valg. Ført litt hersketeknikk fra lege - "Skal du fortrenge de som virkelig er syke? eller andre sykehus er så dårlige, du blir garantert ikke bra". Etter at slik hersketeknikk ikke hjalp var det plutselig mulig å få plass til behandling i løpet av 2 uker allikevel.

  • Lege 21.02.2018 11.57.05

    Bra strategi. Spør fagfolkene om det er noe en lurer på. Mye raskere, bedre og billigere enn å kontakte konsulentbyråer for at disse skal ta seg betalt for å finne ut hva fagfolkene mener de skal skrive i rapporten.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!