Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sykehus over hele landet sliter med å håndtere interne ventelister. Ingen har oversikt over hva pasientene som er plassert der, er forsinket til.

Sykehus over hele landet sliter med å håndtere interne ventelister. Ingen har oversikt over hva pasientene som er plassert der, er forsinket til. Foto: Arkiv

Uoffisielle ventelister avdekker 167.907 brutte pasientavtaler

De uoffisielle ventelistene på norske sykehus viser at spesialisthelsetjenesten ikke greier å håndtere ni prosent av alle pasientavtaler.

Annons:

Det viser tall fra alle sykehus i Norge.

Flere på intern venteliste
I november fikk Dagens Medisin tilgang til en rapport som avdekket de interne køene over hele landet. Da var den interne køen på 160.946. Nå tyder de nye tallene på at de interne ventelistene iallefall ikke blir kortere:

De nye tallene legges frem etter at helseminister Bent Høie (H) i fjor beordret sykehusene til også å vise frem den køen som befinner seg inne i sykehusene og som ikke kommer frem i offentlig statistikk.

Dette er også blitt kjent som «interne køer».

Sammenligner pasientavtaler med EU-kontroll
Som Dagens Medisin har også skrevet så lager sykehusene sine egne uoffisielle frister for hvor lenge de mener det er medisinsk forsvarlig at pasienten venter på behandling, kontroll eller utredning.

Dette omtales også som «tentativ» tid/frist. Og, når fristen brytes, som «passert tentativ tid/frist.»

Torsdag kommer altså den første offisielle publiseringen av sykehusenes interne køer: Tallene viser at det er 167.907 forsinkede pasientavtaler i spesialisthelsetjenesten.

Ingen vet hvilke behandlings,- kontroll eller utredningstimer som pasientene er forsinket til.

Fagdirektør i Helse Midt-Norge, Henrik Sandbu, som har ansvaret for å koordinere tallene, mener indikatoren er viktig:

– Denne indikatoren er et uttrykk for hvordan vi håndterer virksomheten i sykehusene; det er en svært stor pasientpopulasjon som skal gjennom sykehusene hvert år. Det blir store tall når 2,5 millioner skal få helsehjelp hvert år, sier Sandbu.

– Noe av denne planleggingen er svært viktig for pasientene og sykehuset, andre deler av planleggingen er mer en tenkt dato for neste konsultasjon.

– Man kan si at det er litt som EU-kontroll for bilen, og den får ingen konsekvenser om det skjer før eller etter planlagt dato. For sykehusene er det viktig å måle om de planlegger riktig.

«Ikke noe nytt»
Sandbu sier arbeidet med en slik indikator var i gang også før helseministeren beordret den.

– Det er ikke noe nytt, sykehusene har planlagt i årevis hvordan man systematiserer og offentliggjør statistikk for planlegging.

– Disse tentative fristene er jo sykehusets egen medisinske frist for når de mener behandling bør skje?

– Det er en frist som sykehuset også setter for oppfølging av pasienter. Alt dreier seg ikke om forsvarlighetsbegrepet; det er ikke forsvarlig å vente lenger enn datoen er satt.

– Ikke  oversikt
– Indikatoren kan hjelpe oss til en sammenligning av tilsvarende enheter på ulike sykehus, for å se om da har samme praksis. Det ligger mye vane og tradisjon i forsvarlighetsbegrepet. Mange kontroller og en del helsehjelp er strengt tatt ikke nødvendig.

– Så indikatoren er også en inngang til å se på egen variasjon i praksis, der man for eksempel kan se om to avdelinger har samme kontrollrutiner for sammenliknbare pasientpopulasjoner, sier Sandbu. 

– Har dere oversikt over hva de enkelte pasientene er forsinket til?

– Nei det har vi ikke oversikt over, så langt er vi ikke kommet.

– I Østfold har man for eksempel store problemer i nevrologi, mens man på andre siden av Oslofjorden ser ut til å ha full kontroll på denne typen pasienter?  

– Det er spennende tall. Nettopp det du påpeker der, at det er ulik praksis hos nærliggende enheter. Vi vet ikke hva som ligger bak dem, det blir interessant å se hva som ligge runder her. Vi må gå inn i tallene og se om det skyldes praksisvariasjon, og utveksle erfaringer mellom sykehusene.

– RHF’ene har ansvar for å sørge for likeverdige tjenester, hva gjør dere for å sikre dette, og bør ikke sykehusene avhjelpe hverandre i større grad?

– Jo det er kjempeviktig for oss. Det er tatt mange initiativ der man har lært av naboforetaket.

Stor forskjell mellom fagområder
– Det er også stor forskjell på passerte tentative frister mellom fagområdene, hvorfor?

– Det håper vi også at tallene skal hjelpe oss å finne ut av. Det som er vel så interessant for oss er å se om det er kapasitetsmangel eller om de har en ulik innretning når det kommer til å ta pasienter inn til kontroll. Det svaret har vi ikke nå, men vi skal begynne å stille spørsmål.

– Vil dere gå inn i hver enkelt avdeling?

– Dette er veldig interessant for avdelingene på sykehusene. Det er klart det er spennende å bli sett i kortene, men de feste ønsker å bruke tallene for å forbedre tjenesten. Vi vil bruke dem på våre samlinger på RHF-nivå.

 I november fikk Dagens Medisin tilgang til en rapport som avdekket de interne køene over hele landet, en rapport som helseminister Bent Høie hadde bestilt, og som han sa han hadde ment å offentliggjøre.

Da Dagens Medisin omtalte tallene, sa Høie at han mener penger ikke er løsningen, men at bedre organisering ville sikre mindre tilfeldighet i håndteringen av køene. Dette er Sandbu enig i:

– Helseministeren mener bedre organisering er nøkkelen, mer enn penger, er du enig i det?

– Ja helt klart, og indikatoren er til hjelp i bedre organisering, det er mye økonomi og kvalitet i god planlegging, sier Sandbu.

Høyest andel ventende i nord

Helse Nord er det regionale helseforetaket (RHF-et) med høyest andel pasientkontakter hvor sykehuset planlagte tid er passert – for alle fagområder under ett.

Andelen er på 14 prosent, mot 10 prosent i Helse Midt og 9 prosent i både Helse Vest og Helse Sør-Øst.

  • Tentativ frist er overskredet for totalt 24.933 pasientkontakter i de tre nordligste fylkene. 
  • Til sammenligning er antallet kontakter 22.509 i Helse Midt, 34.907 i Helse Vest og 85.558 i Helse Sør-Øst.

Blant alle helseforetakene i de tre RHF-ene, har Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset høyest andel, med henholdsvis 17 prosent og 16 prosent.
Helse Nord har ikke levert tall brutt ned på fagområde. 8916 pasientavtaler er brutt ved Nordlandssykehuset. Det utgjør 16 prosent.

Ved UNN er antallet 8014, 12 prosent, og ved Finnmarkssykehuset 4633, 17 prosent.

Helgelandssykehuset har brutt 3370 pasientavtaler, noe som utgjør 12 prosent av pasientmassen.



Dette har skjedd:

I mai 2016 skrev Dagens Medisin at langt flere sykehushenviste pasienter registreres som «uavklarte» og får time for utredning. Slik kan de strykes fra den offisielle ventelisten selv om de ennå ikke har fått behandling, og samtidig unngår sykehusene fristbrudd.

Bare ved én klinikk ved Oslo universitetssykehus sto over 15.000 pasienter i intern kø – mens den offisielle ventelisten kun viste nær 2500.

I juni måtte statsminister Erna Solberg svare for ventelistepraksisen ved norske sykehus, i spørretimen.

i juli krevde Ap og helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen, at brudd på interne frister etableres som nasjonal ventetids-indikator.

I august ba helseminister Bent Høie helseforetakene om å etablere de «usynlige» køene som styringsindikator.

Tallene som Norsk pasientregister (NPR) utarbeidet for Dagens Medisin, viste også at det er en liknende endring innen psykisk helsevern for voksne. Også her blir flere satt i kø til utredning.

Foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo universitetssykehus (OUS) Birgit Aanderaa, sa at fristbruddtallene blir skjult, fordi man avslutter behandlingsforløpene tidlig.

Statsråd Bent Høie har bedt Helsedirektoratet granske ventelistepraksisen. Den skal være ferdig 1.mai 2017.

Før jul skrev Dagens Medisin at det er over 160.000 forsinkede pasientavtaler ved norske sykehus.

17. mars 2017 legger helseministeren frem ferske ventelistetall, og det kommer fram at stadig flere vurderes til utredning, og ikke til behandling, og at trenden dermed fortsatte i 2016.

Samtidig forteller Johan Torgersen fra Hdir, at de nå vil gjennomgå pasientjournaler for å forsøke å få svar på hvorfor praksisen fortsetter.

Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Helse og omsorgskomiteen, fremmet nylig et representantforslag om å endre loven for å sikre pasientrettighetene.

3.mai 2017: Ventelistegranskingen som Helsedirektoratet utførte på oppdrag fra helseminister Bent Høie (H) ble lagt frem. Her fikk den medisinske utviklingen og implementering av prioriteringsveiledere skylda for ventelistepraksisen ved norske sykehus.

 

 

 

 

 

 

 

 

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Lege2 15.06.2017 12.22.56

    Jeg syntes det er voldsomt å antyde at dette ikke bryter forsvarlighet, spesielt når Sandbu sier de ikke har oversikt over hva den enkelte pasient er forsinket til! Hva med pasienter som jevnlig følges som preterminal nyresykdom, kronisk hjerte eller lungesykdom, eller kroniske endokrine sykdommer? Betydelige forsinkede timer her kan medføre fare for liv og helse. Med nesten 10 % av alle pasientavtaler forventer man nesten at forsvarlighet brytes! At de ikke har kontroll på hvem er her svært skremmende! Jeg har selv hørt en avdelingsoverlege i Nord-Norge uttrykke stor bekymring for hvilke pasientgrupper som er rammet på hans eget sykehus!

  • Lege 15.06.2017 10.43.11

    "– Helseministeren mener bedre organisering er nøkkelen, mer enn penger, er du enig i det? – Ja helt klart, og indikatoren er til hjelp i bedre organisering, det er mye økonomi og kvalitet i god planlegging, sier Sandbu." Endelig tar noen fatt i organiseringen og innsparingsmulighetene der? Eller har noen hørt dette før??

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret6

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser8

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen8

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!