Positive erfaringer med frysing av prostatakreft

Ny forskning kan tyde på at cryoimmunterapi har effekt mot prostatakreft.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

FRYSER SVULSTEN: Urologiteamet ved Haukeland Universitetssjukehus igang med cryoimmunterapi. Foto: Christian Beisland

Ved Haukeland universitetssykehus prøver forskerne nå ut cryoimmunterapi mot prostatakreft med metastaser. Dagens Medisin har tidligere skrevet om prosjektet.

Forskerne høster celler fra pasientens eget immunforsvar. Svulsten i prostata blir frosset ned på operasjonsstua, og immuncellene blir sprøytet inn i det området av svulsten som er drept ved frysing.

Lovende
Målet er at immuncellene skal stimulere pasientens eget immunforsvar til å angripe metastasene.

– Vi har nå gjort en interrimsanalyse av de 13 første pasientene. Det ser ut til at behandlingen er godt tålt. Dessuten er virkningen lovende på de pasientene der kreften ikke har utviklet seg altfor mye, sier professor Karl-Henning Kalland, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus, som har initiert prosjektet.

Presenterer abstract
Analysen har ført til noen abstract som blant annet skal presenteres på ASCO til sommeren og ble presentert i april ved årsmøtet til AACR i Chicago.

Alle pasientene som deltar i studien har langtkommen prostatakreft med spredning.

Sirkulerende kreftceller
For å undersøke om behandlingen har effekt, har forskerne blant annet telt opp sirkulerende kreftceller i blodet før og etter behandling. Sirkulerende kreftceller sier noe om prognosen for kreften.

– De som hadde få sirkulerende kreftceller ble kvitt dem. De som ikke hadde sirkulerende kreftceller har heller ikke fått det i løpet av oppfølgingen, sier Kalland.

Metastaser
Hos dem som hadde mest langtkommen kreft, ble antall kreftceller redusert etter behandlingen, men dette var kun en forbigående effekt.
Radiologiske undersøkelser viste stabilisering av metastasene hos fem av pasientene, og noe respons hos ytterligere tre pasienter.
– Her var også behandlingen mest lovende hos de med minst langtkommen kreft, sier Kalland.
God immunrespons
Forskerne har også undersøkt om terapien har påvirket immunresponsen.

– Dette var det mest gledelige resultatet, vi ser at det dannes ny immunitet- det har oppstått nye T-cellekloner, og det ser ut til at styrken på immunresponsen er god, sier han.

Dette er en fase 1-studie, det vil blant annet si at det ikke finnes noen kontrollgruppe.

– Vi skal derfor ikke overselge resultatene, men vi kan si at de er spennende, sier Kalland.

Lite bivirkninger
Behandlingen ble også godt tålt av pasientene.

– Det var ingen autoimmune bivirkninger. Det var heller ingen blødninger, og kun kortvarige bivirkninger av selve frysingen – kirurgene som gjør jobben er veldig dyktige, sier Kalland.

Flere krefttyper
Nå skal flere pasienter inkluderes i studien.

– Vi har også søkt om å sette igang en ny studie, der vi inkluderer flere krefttyper, som nyrekreft og gynekologisk kreft, sier Kalland.

Hittil har frysingen og innsprøytingen av immunceller blitt gjort kun én gang på pasientene.

– Vi ønsker også å forsøke med en booster-dose, og å forsterke immunresponsen med medikamenter, sier Kalland.

Powered by Labrador CMS