Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
«IKKE NYTTIG»: Medisinstart vil pålegge fastlegene unyttig ekstraarbeid, frykter NFA-leder Petter Brelin – både ved at de må skanne og arkivere epikriser i papirformat, og at de må rydde opp i misforståelser skapt i apotekene. Foto: Vidar Sandnes

NFA trekker seg fra Medisinstart

Norsk forening for allmennmedisin mener den planlagte apotektjenesten pålegger fastlegene ekstrajobb uten medisinsk nytte og trekker seg fra samarbeidet med myndighetene.

Publisert: 2018-03-22 — 12.48 (Oppdatert: 2018-03-22 — 10.07)

Kort tid etter at regjeringen i årets statsbudsjett foreslo å sette i gang oppstartsveiledning i apotek (Medisinstart), satte Helsedirektoratet i gang planleggingen av hvordan tjenesten skulle innføres i praksis. Flere berørte parter - deriblant Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Apotekforeningen og Statens legemiddelverk - ble involvert i planleggingen.

Nå har NFA trukket seg fra samarbeidet. Grunnen er Stortingets beslutning om at pasientene, som en prøveordning, selv skal kunne be om å få veiledningssamtaler på apotek. Dette til forskjell fra regjeringens og Helsedirektoratets opprinnelige forslag, hvor tjenesten kun skulle gis etter henvisning fra lege.

– Vi trakk oss fra dette samarbeidet da det ble klart for oss at det ikke lenger var mulig å utforme tjenesten på en god måte. Jeg vil presisere at vi syntes Helsedirektoratet hadde laget en god modell, men at Stortinget fjernet et viktig element fra denne modellen, sier NFA-leder Petter Brelin.

Medisinstart

Oppstartsveiledning, også kalt Medisinstart, går ut på at pasienter med kronisk hjerte- og karsykdom skal få tilbud om veiledningssamtaler med farmasøyter i apotek.

Samtalene tilbys når pasientene påbegynner behandling med blodtrykksenkende, kolesterolsenkende eller blodfortynnende legemidler.

Tjenesten er basert på Apotekforeningens Medisinstart-studie, som konkluderte med at etterlevelsen var høyere blant dem som fikk veiledningssamtaler enn i kontrollgruppen.

I statsbudsjettet for 2018 besluttet Stortinget å innføre Medisinstart: Apotekene skal få refundert 225 kroner for hver veiledningssamtale de utfører, og hver pasient får tilbud om to samtaler. Tjenesten planlegges innført fra mai.

Kritisk til ekstrajobb
Brelin reagerer særlig på at apoteket, når tjenesten gis uten legehenvisning, ikke får vite hva som er den medisinske indikasjonen for at pasientene har fått legemiddelet forskrevet:

– Vi mener det er en dårlig måte å informere om legemidler på, når den som skal fortelle pasienten om hvordan legemiddelet skal brukes, ikke vet hvorfor legemiddelet er forskrevet. For eksempel brukes vanlige blodtrykksenkende legemidler også som profylakse mot migrene. Da brukes de på en litt annen måte, og det er forskjellig informasjon som må gis. Vi mener dette kan føre til økt forvirring, heller enn oppklaring om legemiddelbruk, sier Brelin:

– Ansvarsforholdet er også uavklart. Hvis det gis legemiddelinformasjon på sviktende kunnskapsgrunnlag, og det skjer noe feil, hvem har da ansvaret for det?

NFA er i tillegg kritisk til ekstraoppgavene som følger av tjenesten. Det er planlagt at pasientens fastlege skal få en epikrise etter at veiledningssamtalene er gjennomført. Ettersom det ikke finnes løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom apotek og fastleger, skal denne epikrisen komme i papirformat som må skannes og legges inn i fastlegenes systemer for elektronisk pasientjournal.

– Tidsbruksundersøkelsen viser at fastleger har mer enn nok å gjøre allerede. Denne tjenesten kommer i tillegg til det. Den er ikke nyttig, og den kommer til å kreve mye mer arbeid - både merkantilt ved at man må skanne og arkivere papirepikriser, og faglig ved at man må rydde opp i misforståelser, sier Brelin.

Vanskeliggjør informasjon
Ved månedsskiftet leverte Helsedirektoratet sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan Medisinstart skal innføres. Her peker direktoratet på at NFA verken vil anbefale sine medlemmer å bruke ordningen, eller informere dem om at tjenesten etableres. Direktoratet mener dette kan skape utfordringer med å gjøre apotektjenesten kjent blant de berørte partene:

«NFA/Legeforeningen er uenig i at pasientene skal kunne initiere tjenesten, og dette gjør det vanskelig å ha en informasjonsplan som involverer fastlegene. Det er derfor viktig at de får epikrise fra alle gjennomførte oppstartsveiledninger», skriver Helsedirektoratet i rapporten.

– Direktoratet peker på utfordringer med å informere om tjenesten hvis ikke NFA deltar. Deler du den oppfatningen?

– Helsedirektoratet har massive ressurser til å gjøre ting kjent. Apotekkjedene er også flinke til det. Disse aktørene har tidligere ikke vært avhengige av fastlegene for å gjøre sine tjenester kjent, og jeg regner med at de vil klare det også i fremtiden, sier Petter Brelin.

Komitéleder vil møte partene
Det var et samlet storting som gikk inn for en prøveordning om å la pasientene bestille tjenesten uten legehenvisning. «En slik løsning vil kunne sikre at pasientens behov i større grad ivaretas», skrev Stortingets helse- og omsorgskomité i sin begrunnelse.

– Vi forutsatte at dersom en slik løsning viser at kostnadene blir høyere enn det som er lagt til grunn i bevilgningen, må forutsetningene for tjenesten revurderes. Vi forutsetter selvsagt også at dersom dette på noen måte får negative konsekvenser, må den nye ordningen vurderes, sier Olaug Bollestad (KrF), leder i Helse- og omsorgskomiteen.

– Har du en kommentar til innvendingen om at tjenesten kan by på mer forvirring enn oppklaring?

– Jeg har forståelse for at det kan mangle informasjon, og at dette kan falle feil ut. Jeg vil be om møte med både Norsk forening for allmennmedisin og Apotekforeningen for å komme til bunns i disse problemene.

Les også: Slik svarer Apotekforeningen

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Markus Bjørdal 27.03.2018 00.25.08

    Jeg ser at noen stiller spørsmål ved verdien av tjenesten fordi farmasøyt og apotek ikke har kliniske opplysninger. Argumenter med farmasøyt og apotek ikke vet hvorfor en medisin er forskrevet er feil. Alle blåresepter forskrives med en blåreseptkode som identifiserer indikasjon relativt godt selv uten påført indikasjon. Jeg vil også spørre, hvis jeg skal veilede en pasient som skal starte med en eller flere blodtrykksmedisiner, hvilken relevans har det om pasienten har målt 160 eller 150 overtrykk. Jeg vet legen har stilt diagnosen høyt blodtrykk og informasjon om bruk av medisinen, hvorfor det er viktig å ta for å forebygge hjertesykdom, informasjon om tid før man kan forvente efffekt, potensielle bivirkninger som kan være forbigående. Jeg spør igjen, hvorfor må jeg vite det eksakte blodtrykket til pasienten her. Og jeg vet at medisinen er forskrevet for høyt blodtrykk, det kommer med resepten.

  • Farmasøyt 26.03.2018 20.43.53

    Mitt inntrykk er at denne skepsisen tilhører den eldre generasjon av leger (heldigvis)! Jeg har tro på at de pasientene som ønsker det skal få god hjelp og veiledning slik at legemiddelbehandlingen blir så optimal den kan bli! Adherence og compliance er dårligere enn man kan tro, det ser vi på apoteket og kan også ses enkelt i reseptregisteret. For optimal behandling kan det vel derfor ikke gjentas nok ovenfor pasienten hvor viktig det er å ta medisinene som forskrevet og ikke minst la pasienten bli trygg på medisinene sine. Dette er medisiner de fleste bruker resten av sitt liv og en god start på denne behandlingen er utrolig viktig! Hurra for nytenking og godt samarbeid mellom leger og farmasøyter! Det er trist at noen leger har den instillingen til en tjeneste som kun til fordel for pasienten, men det gjelder heldigvis ikke alle.

  • lege 101 24.03.2018 16.15.20

    Både farmasøyter og leger her burde komme seg litt ut av skyttergravene, og snakke med den andre siden med litt mindre fiendtlighet. Begge profesjoner har viktig kunnskap, og det er ingen tvil om at farmasøyter fyller en viktig rolle både i apotek og sykehus. Debatten fra begge sider her har sunket til et lavmål, og det er ikke profesjonelle aktører verdig. Det går an å være uenig om potensiell nytte av medisinstart programmet, uten å deevaluere hverandres profesjoner...

  • Peter Larsen 26.03.2018 16.03.34

    Jeg er veldig enig med deg. Vi må klare å sammen bidra til pasientenes beste. Det er tydelig at det finnes svakheter i hvordan Medisinstart har blitt utformet, eller presentert, siden denne typer av diskusjon er blitt vekket. Vedtaket er ett faktum, tjenesten kommer til å gjennomføres, og jeg håper og tror at den allikevel er verdiful for pasientene. Jeg opplever daglig godt samarbeid med legene i byen der jeg driver apotek, og mener at vi har en større verdi når vi arbeider sammen enn hver for seg.

  • Frida 24.03.2018 13.39.56

    Skuffende å se generaliseringen fra enkelte som kommenterer. Tror du virkelig at vi på gulvet bestemmer hva kjedene skal ta inn i mitt apotek? Nei, og jeg bruker minimalt med tid på uviktige oppgaver som å selge løsvipper m.m. Jeg bruker tiden min til å sørge for at pasienten faktisk følger opp behandlingen du/dere har valgt. For jeg håper dere er klar over hvor mange som faktisk velger å ikke bruke LM sine slik du sier de skal? Jeg har forståelse for at leger ikke alltid får tid til å sørge for dette. Jeg ser det derfor som en utrolig samfunnsnyttig oppgave å sørge for at pasienten føler seg trygg på bruk, forebygging av bivirkninger, forstår viktigheten av behandlingen med mer. Jeg spør ofte "hva har legen din fortalt deg om virkning og bivirkning av dette LM?" Svar: "Det sa h*n ikke noe om". "hvordan skulle du bruke LM?" Svar "sa ingenting". Vi utfyller hverandre, om dere liker det eller ei, og jeg kjenner mine begrensninger godt. Håper legene i området her ser nytten av samarbeid.

  • Laila Østrem 24.03.2018 09.05.00

    Ikke la oss glemme at mange gode leger og farmasøyter ikke er enige i alt dette. Mange av oss liker dette forslaget og ønsker å utnytte hverandres kompetanse. Noe som er best for kunden. Ikke glem at farmasøytene har mer kompetanse innen legemidler /virkning /farmakokinetikk /farmakodynamikk. Legene derimot har mye høyre kompetanse innen diagnostikk. Ingen av gruppene kan alt. Så la oss for all del samarbeide og ikke tenke ; dette er kun mitt område. Bruk farmasøyten mer enn i dag. Ikke la farmasøyten glemme sin kompetanse med å bare selge kremer som noen her nerver. Farmasøytene har alltid gitt råd og veiledning til pasienten /kunden. Men nå kan vi enderlig få mer tid, betalt, journalføring enn det vi har gjort før. Legene har ingenting de skal frykte, heller juble. Journalen om det som blir sakt blir videresendt til legen. Det er gode retningslinjer om hva farmasøyten skal informere om. Vi er der for å støtte pasienten og legen. Vi er konkrete og skal fange opp daglig oppfordringer.

  • Lege 24.03.2018 10.09.58

    Apotek driver ofte ren markedsføring av tvilsomme varer uten medisinsk verdi, diagnostiske prosedyrer uten egen kompetanse, og utstrakt reklame for egen fortreffelighet. Alt for å tjene mest mulig penger. Noe a la Volvat og Aleris. Å samarbeide med farmasøuter ville vært langt lettere om apotekene holdt seg til sin kjerneoppgave, og tjente penger på dette. Slik f.eks sykehuslegene og fastlegene gjør.

  • Øistein Thomassen 24.03.2018 12.53.35

    Lege: hvorfor svarer du anonymt? Kan du presisere med hva *du* mener med «apotekenes kjerneoppgaver»? Jeg tror din definisjon avviker fra myndighetenes definisjon og jeg har en mistanke om at du ikke kjenner til reguleringen av apotekdrift inkl ekspedering av legemidler på resept gjennom lover og forskrifter. Muligens tar jeg feil, men måten du har formulert deg på taler i den retning.

  • Øistein Thomassen 23.03.2018 21.57.27

    Til de av dere leger som kommenterer at apotekene kun tenker på å tjene penger: Myndighetene har bevilget kr 4 millioner til denne tjenesten. Fordelt på alle landets ca 900 apotek så blir det en dråpe i havet. Myndighetene bestemmer utsalgspris på legemidler i Norge og apotekene kan ta kun 2,25% i avanse og kr 29 i pakningstillegg. Fakta er at ihht loven skal farmasøyter bidra til å sikre rasjonell legemiddelbruk. En stor andel er universitetsutdannede cand pharm/Master i farmasi med høy kompetanse innen legemidler, farmakologi, farmakoterapi med mer. Farmasøytene har INGEN intensjon om å tråkke inn på legens område, kun å påse at behandlingen ikke er feil. Forskriverne gjør noen ganger feil, det er et faktum, er det ikke bra med et sikkerhetsnett? Brelin gir blaffen i loven og dropper å skrive indikasjon på reseptene, det er lovstridig. Og det marginaliser farmasøytene til sekretærer. Mange leger inkl Brelin kunne nok hatt nytte av å hospitere på apotek for å se alle utfordringene.

  • Lege nr 100 23.03.2018 19.24.51

    Så nei till ansvarsfria føflekkscreenende apotekare som dærefter presser på dig en anti-melanoma krem eller anti-biverkning piller. Jag hade tro på goda apotekare men tappte troen då jag fann ut att många av mina patienter som fick antibiotika (ja, jag har ringt mina antibiotika førskrevna patienter i en månad) blev førsøkt prakka på en mage-elixer av tvivlsom origine. Borde ha meldt det.

  • Farmasøyt :) 23.03.2018 20.21.21

    Enig med deg på det her. Selv har eg ikke samvittighet til å anbefale produkter med tvilsom virkning, men opplever at mange kolleger i yrket mitt er helt med på salg av slikt. Eg opplever også veldig ubehagelig at ting uten god dokumentasjon selges på apoteket, ikke minst pushes med argumentasjon at det er bra og nyttig ved resept behandling (kryssalg) - for eks. Tranebær, probiotika o.l.. Faktisk er det god dokumentasjon for at tingene nevnt over har veldig lav/ingen virkning og har ingen vits for rutine anbefaling. Opplever også apotekteknikere er enda mere flinkere til å anbefale slikt en farmasøyter, noe som også bekymrer meg. Om situasjonen var annerledes , synes eg - vi farmasøyter, kunne vært enda bedre støttespillere, noe eg synes mange av oss er idag også.:)

  • Lege nr 100 24.03.2018 08.21.27

    Å så pløtslig har vi common grounds

  • Farmasøyt :) 24.03.2018 12.51.59

    Sant, plutselig. Dessverre er slikt tankegang lang ifra mainstream blant farmasøytene (Og hverfall apotekteknikere - som har videregående utdaning). Veldig få er interessert i å se på studiene bak kryssalg-produkter, mens samtidig foregår det pushing og nesten hjernevasking fra apotekkjede-retningslinjer.

  • lege 23.03.2018 21.30.23

    Et greitt indisium på hva som er hovedpoenget for apotekenr; Tjene penger, med de midler som er tilgjengelige, Punktum.

  • Grethe 28.03.2018 20.50.05

    Bilder fra føflekkskaning på apoteket vurderes av hudleger. Sier du at hudlege er ikke nok kompetanse til dette?

  • skeptisk 23.03.2018 09.58.28

    Apotekene tjener penger på å selge medisiner og mer. Salg av reseptfrie kremer, salver og tabletter, bandasjer og etterhvert solkrem, sjokolade m.m. Nå trenger de flere oppgaver for å tjene mer penger, og da vil de ha pasientkonsultasjoner. Ikke for å avlaste legene, men for å tjene mer. Tro meg, neste forslag om 5-10 år er at farmasøyter på apotek skal få forskrive resepter... Foreslå behandling som du selv tjener penger på. 100% kommersielt. Farlig.

  • Farmasøyt 23.03.2018 10.30.55

    Nå klarer du å komme til feilaktige slutsatser om motivasjonen til helsepersonell i apotek, samtidig som du klarer å fortale en hel bransje og viktig samarbeidspartner innen helsesektorn. Farlig. Har du overhode tatt del av resultatene fra piloten og grunnen til stortingets beslutning?

  • Lege 23.03.2018 13.45.57

    Fint hvis apoteken kan ta litt unna fra legevakt og ø.hjelp, med selvstendig ansvar for utredning og diagnostikk, henvising og oppfølging. Det er bare å ta noen år med medisinstudet så er vel det i boks. Legene kan allerede nokså raskt selge medisiner direkte til pasientene fra legekontoret, Det trenger vi ikke mere utdannelse for å gjøre. Pasientene kommer til å bli fornøyde.

  • Farmasøyt 23.03.2018 15.58.38

    ...Så lenge legen tar en master i farmaci for å kunne søke om driftskonsesjon for apotek er det jo bare det å legge til rette for å kunne følge med resterende prosedyrer knyttet til salg av legemidler igjen. Eller mener du at en autorisasjon som lege gir fribillett til alle øvrige sektorer innen helsevesenet?

  • lege 23.03.2018 16.11.39

    Når apotek kan bedrive pasientkonsultasjoner med rådgivning uten adekvat utdannelse er det selvfølgelig ingenting til hinder for at leger kan selge medisiner til pasientene uten "driftskonsesjon". Det er kun snakk om å ta hensyn til pasientene og gjøre konsesjonsendringer.

  • Nemanja Jeremic, MPharm 23.03.2018 10.36.35

    Tvert imot - kjempe bra for alle. Sånn fungerer det allerede i Sveits, UK og Canada. Farmasøyter på apotek i Sveits setter enkle diagnoser og foreslår medikamentel behandling, samt oppfølging etter noen dager. Det viste seg at 75% av pasientene fikk løse sine helseproblemer på den måten, mens resten fik henvisning til lege og oppsøkte legen i løpet av noen dager. Noen få blir send til legevakten også. På den måten får leger mer tid å jobbe med pasienter som krever seriøs diagnostfidering, er kronisk syke, har flere komorbiditeter eller trenger tettere oppfølging. Farmasøyter får bruke sin bred kunnskap og det viktigste er at pasenter får enkelt tilgang til kompetent helsepersonell og staten sparer penger som kan brukes andre steder. I Norge har vi to utfordninger får å få noe sånt på plass - arogante legeforeninger og altfor byrokratiske og tekniske løsninger i forbindelse med journalføring mm.

  • Per Sille 23.03.2018 13.33.03

    Lærte du å gjøre en fullstendig somatisk undersøkelse på farmasøytstudiet?

  • Lege nr 100 23.03.2018 19.15.32

    Problemet med ditt resonemang ær att 75% av alla plager går øver utan intervention. Man behøver inte en multivitamin eller annat tveksam produkt som koster mer æn en slant før att løsa selflimiting problemer, det ær dærin problemet med diagnostiserande apotekare ligger

  • Lege 23.03.2018 11.11.48

    Aåpotekene har en dobbeltrolle, salg av medisiner og rådgivning til pasienter. Dette må også legene begynne å gjøre. For pasientene vil det være en stor fordel om de kunne kjøpe medisinene av legen når de allikevel er der. Dette gjelder særlig ved legevakt og ø.hj timer der pasientene da vil kunne starte behandling med en gang, og slippe unødvendig tur til apoteket.

  • Farmasøyt 23.03.2018 11.51.00

    1, Legemidler er allerede tilgjengelig for å få med seg fra legevakt. 2. Hvis du skal sammenligne roller bør du da og nevne forskrivningsrett. Skal vi da slå sammen yrkene til en ny arbeidstittel, slik at alle har lov til alt? Jeg gjetter at det er en enklere tilpasning for apotekene å starte å tilby pasientkonsultasjoner med reseptforskrivning enn det blir for legekontorene å legge til rette for kravene rundt det å drive et apotek.

  • En vanlig farmasøyt 23.03.2018 08.48.46

    Etter å ha lest kommentarene fra legene/allmennpraktikere, er det synd at denne tjenesten ble feiltolket av så pass mange og at vår kunnskap ble omtalt som irrelevant, noe er arrogant. Som tidligere nevnt av en annen farmasøyt, går vår jobb "dessverre" ofte ut på å informerer om en behandling som legen igangsetter nemlig for at pasienten ikke skjønner hva han/hun skal med medisinene sine og hvorfor. Flott med journalføring, men når pasienten ikke får med seg det de skal hjelper det lite med å journalføre perfekt, hvis det er det som legges fokus på her. Jeg ønsker at Medisinstart blir godt tatt imot, for pasienten sin skyld, noe som faktisk ble lagt til siden i diskusjonen her.

  • Lege 23.03.2018 09.04.06

    Hva slags journalføing /journalsystem bruker apotekene? Dette vil være dokumentasjon som både fastlegen og evt tilsynsmyndighetene vil være interessert i ved en evt "sak"

  • Peter 23.03.2018 09.44.32

    https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1385 §2

  • Peter Larsen 23.03.2018 09.46.27

    Kom på at du kanskje mente medisinstart. Det blir og lagt opp et journalsystem i vårt datasystem dedikert til Medisinstart. Alt som blir gjort innenfor denne tjenesten kommer journalføres og epikrise fra disse journalene er det som kommer å sendes til legen.

  • Lege 22.03.2018 21.26.32

    Jeg er egentlig litt i stuss over hva jeg kan benytte en farmasøyt til. Min erfaring med «rettledning» fra sykehusfarmasøyt er ganske omfattende, men uten at jeg ser det har hatt noen hensikt. Farmasøyten klarte dog å innføre en intensivkurve på en langtidsavdeling med minimale medisinendringer, og økte derfor feilmedisineringsrisiko betydelig. Veiledning i medikamentbruk knytta direkte opp mot pasientens behov kjenner jeg meg fullt ut kompetent til. Jeg tror farmasi som fag kan være i krise, med behov for å utvide sin bransje.

  • Farmasøyt 22.03.2018 22.23.25

    Det famrasøyter gjør til daglig er å kvalitetssikre dine forskrivninger, fange opp eventuelle misstak, rette opp slik at dine sendte eresepter følges forskriften og i det hele tatt er ekspederbare (Oftest uten å belaste deg med å ringe ved formfeil siden de vet at du er veldig opptatt) , sikre at kunden fått den informasjon de trenger om legemidlet du skrevet resept på når de hadde time hos deg, følge opp hvordan kunden syns hverdagen med sine legemidler går siden de treffer oss oftere, svarer på henvendelser fra dine pasienter da de ikke vil forstyrre deg fordi de vet hvor travelt du har det, hjelper ved å informere om og gi tips på løsninger hvis de sliter med bivirkninger osv osv. Jeg vet ikke noe om deg og din praksis, men sånn generelt er det hva de driver med.

  • Lege 22.03.2018 23.06.30

    Det høres ut som farmasøyten her foretar en vanlig konsultasjon med anamneseopptak og rådgivning til pasienten. Så langt jeg vet er da farmasøyten pliktig til å journalføre dette, slik leger må gjøre, slik at en i ettertid kan sjekke hva som ble vurdert og hvilke råd som ble gitt. Hva slags journalsystem bruker da farmsøytene? Om dette ikke journalføres må det være et klart brudd på helselovgivningen. I så fall må fylkeslegen / Helsetilsynet varsles.

  • Peter Larsen 23.03.2018 09.35.51

    Send inn en motion om å endre forskriften om pasientjournal (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1385 §2) så skal vi nok få startet med det.

  • Peter Larsen 22.03.2018 16.53.36

    Viser til at det i forskriften: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-04-27-455#KAPITTEL_5 Paragraf 5-10 står angitt at ”Bruksområde og fullstendig brukserettledning skal om mulig angis på resepten”. Dette har og siden ikke lang tilbake blitt inplementert i de fleste forskrivningssystem slik at indikasjon må fylles ut ved registrering av resepter for sending til reseptformidleren. Hvis dette følges så unngår vi fort missforstand om hvilken indikasjon pasienten får legemidlet for. At vi på apotekene da skulle slippe alle de ”.” som blir lagt isteden for indikasjon er bare en bonus. Selvfølgelig skal vi ha en modell som er utformet slik at den er til bytte for pasienten, spørsmålet er hvorfor ikke resultatet av studien som er lagt til grunn for beslutningen ikke er godt nok for nfa, siden den økning i compliance som ble notert av nfa antas gi økt grad av missforståelse hos pasienten som må ryddes opp i av legen. Peter Larsen Apoteker

  • Allmennpraktiker 22.03.2018 17.14.46

    Jeg deler bekymringen for at dette kan gi unødvendig merarbeid for fastlegen og usikkerhet hos pasienten. Jeg ved flere anledninger hatt pasienter som har sluttet med nødvendig medisinering etter slik samtale. (for å starte opp igjen etter en ekstra/unødvendig konsultasjon hos fastlegen)Dette er frustrerende da det i disse tilfellene allerede var vurdert som mest hensiktsmessig både av sykehusspesialist og spesialist i allmennmedisin. Det gjelder særlig i situasjoner hvor man grunnet pasientens komorbiditet gjør at man må avvike fra retningslinjer eller medisinering hvor det er interaksjoner, men disse er vurdert og hensyntatt med feks. serumkonsentrasjon

  • Peter Larsen 22.03.2018 17.33.41

    Hvilken type samtaler refererer du til, siden tjenesten ikke er startet opp enda? Poenget med å tilgjengeliggjøre epikrisen for apoteket er jo for å muliggjøre kjennskap til de vurderinger som er blitt gjort. Hvis tjenestefarmasøyten i epikrisen ser at valgt behandling (i tilfeller med interaksjoner feks) er vurdert som mest gunstige alternativet til tross for problematiken, da kommer de jo heller prøve å stille eventuelle urostegn hos pasienten enn å prøve å overbevise dem om at legen har feil. Problemet er at dette er blitt sett på som en ulempe isteden for en mulighet. Fastlegene har alltfor mye å gjøre, sier dere, så men lat oss da bidra med en tjeneste som kommer til å redusere belastningen. Det er ikke uvanlig at vi får inn kunder som føler at de ikke fikk noen form for innføring i sin nye medisinering, en del oppgir at ”de har jo ikke tid hos legen” som grunn. Det er ikke hokus pokus, og ikke innkrekting på legens revir, det er en helsetjeneste for pasientenes beste.

  • Peter Larsen 22.03.2018 18.02.50

    Tilføyelse: Ser at det i min forrige kommentar falt bort at det i Medisinstart ikke er inkludert tilgang til pasientens epikrise og vi derfor ikke får tilgang til de vurderinger som er blitt tatt ved forskrivningen. Dette hadde vært en fin hjelp for å minimere uro hos pasienten, og mulig det er noe som kommer til å fungere i praksis etter DIFA-innførselen. Nå er det isteden noe som tjenestefarmasøyten må være observant på, slik at vi ikke ender opp med å redusere compliance pga at vi skaper uro.

  • Per Sille 22.03.2018 18.19.04

    Peter Larsen: forsøker du å si at fastleger skal sende epikriser til apotek?

  • Peter Larsen 22.03.2018 21.50.41

    Det jeg prøver å si, Per, er at det hade underlettet for tjenestefarmasøyten å ha innsyn i de vurderinger som ligger bak forskrivningen. Spesielt for å heller kunne hjelpe til å roe ned en pasient når en suboptimal kombinasjon av legemidler er den mest gunstige løsning som er tilgjengelig, slik Allmenpraktiker beskrev. Jeg forventer ikke at legene, som (slik du selv sier) har for mye å gjøre for å ta del av epikrisen apotekene skal sende efter samtalen med pasienten, skal finne tid til å sende epikriser. Jeg tenker mere i linie med at tjenestefarmasøyten har tilgang til en felles journalsystem der slike opplysninger finnes. Og at jeg ser for meg at dette ikke kommer til å være fysisk mulig å få til før etter DIFA, om ens da, siden utspill som det i denne artikeln ganske tydlig viser at det fortsatt er en vei igjen å gå før vi i apotekene blir betrodde med slike samarbeider.

  • Fredrik Næss, fastlege 22.03.2018 22.44.04

    Og der Peter Larsen erkjente du til slutt NFA´s hovedankepunkt; en slik farmasøytgjennomgang er verdiløs når ikke farmasøyten har kliniske opplysninger også. Og det skal heller ikke farmasøyten ha da det er noe som kalles taushetsplikt. Men legen sitter på alle data. Og kunne legen da, slik som prosjektet startet, ha initiert Medisinstart på de av sine pasienter der legen og pasienten ønsker farmasøyt-vurdering så kunne legen da bidratt med disse nødvendige opplysningene (uten at fastleger ville fått noe i nærheten av den summen apotekene har klart forhandle seg frem til...) Slik det er nå blir dette nok et tidstyv for oss - og kveldene blir enda lengre

  • Peter Larsen 23.03.2018 09.31.05

    Nå tror jeg du missforsto meg Fredrik. Jeg sa at Det hadde vært mulig å utføre oppgaven bedre med slike tilganger. Piloten har alledere vist på økt compliance selv uten denne infoen, så det å kalle den verdiløs er feil. Du trenger ikke å oppdatere meg om taushetsplikt, vi i apotek håndterer og taushetspliktig info til daglig og har gode rutiner rundt det. I tillegg skulle pasienten gi samtykke til å dele slik informasjon med tjenestefarmasøyten ved å ønske å benytte tjenesten så ser ikke helt hvor problemet ligger? Er det annen taushetspliktig informasjon enn det som pasienten har tilgang til som ligger i jornalene? At du og refererer til taksten syns jeg er interessant, siden jeg opplever at det med offentlig finansiert helsetjeneste i apotek kan være et større tema enn NFA virker ville innrømme. Sett til at totalt tidsbruk per pasient vil bli minimum 1 time er vi fortsatt på en lavere timeprisnivå enn legene, hvis ikke noe radikalt har skjedd med legenes takster i 2018 vs 2017.

  • M.Pharm. 22.03.2018 15.59.30

    Eksempelet til Brelin virker ganske oppkonstruert og gjør at det ikke helt virker som han forstår hva som foregår i apotekene (heldigvis er det også mye godt lokalt samarbeid mellom apotek og fastleger). Det er ikke sånn at legemidler utleveres blindt uten at farmasøyten vet hvorfor eller kan gi informasjon om hvordan det brukes. Det er klart at man informerer kunden forskjellig hvis det er blodtrykkssenkende eller migreneprofylaktisk bruk. Og informasjon om indikasjonen skal jo om mulig angis på resepten av legen iht. utleveringsforskriften (selv om det syndes en del mot dette), og vil ofte uansett fremgå av refusjonskoden, evt. doseringen. Forstår en viss grad av skepsis, men dette virker mer som trass og ren uvilje.

  • M.Pharm. 22.03.2018 15.58.12

    Eksempelet til Brelin virker ganske oppkonstruert og gjør at det ikke helt virker som han forstår hva som foregår i apotekene. Det er ikke sånn at legemidler utleveres blindt uten at farmasøyten vet hvorfor eller kan gi informasjon om hvordan det brukes. Det er klart at man informerer kunden forskjellig hvis det er blodtrykkssenkende eller migreneprofylaktisk bruk. Og informasjon om indikasjonen skal jo om mulig angis på resepten av legen iht. utleveringsforskriften (selv om det syndes en del mot dette), og vil ofte uansett fremgå av refusjonskoden, evt. doseringen. Forstår en viss grad av skepsis, men dette virker mer som trass og uvilje.

  • Farmasøyt 22.03.2018 15.44.05

    Svært provoserende og arrogant beslutning fra NFA!! Kan man uten evidens bare trekker seg fra samarbeidet med myndighetene? Her må HOD komme i bilde etter min mening.

  • Cathrine Kjeldby-Høie 22.03.2018 15.40.23

    Det overrasker meg ikke at fastlegene er skeptisk til denne tjenesten. Nye ting kan være skremmende og sunn skepsis kan være bra. Som en av de første kliniske farmasøyten i Norge på sykehuspost var det også et stykke å gå før man ble ansett som en naturlig fagperson i det tverrfaglige teamet. En fagperson som ikke er der for å ta fra noen andre oppgavene deres, men som ser pasienten fra en litt annen vinkling og kan bidra til pasientens beste med sin ekspertise. Når man og i tillegg kan avlaste de andre fagpersonene slik at de får mer tid til å utføre det de er best til kan 1+1=3 Forutsetningen er at vi er trygge på hverandres roller og samarbeider mot samme mål: Pasientens beste. Min oppfordring til allmennlegene er at dere setter dere inn i hva Medisinstart tjenesten innebærer og tenker over hvordan helespersonell i primærhelsetjenesten i samarbeid kan brukes til det beste for pasienten.

  • Nemanja Jeremic, MPharm 22.03.2018 14.52.21

    Medisinstart omfatter ikke pasienter som ikke har kronisk hjerte- og karsykdom så eksempel med migrene er bare tåpelig. I tillegg, dikter vi ikke noe nytt opp med medisinstart. Liknende helsetjenester finnes allerede i UK, USA og andre land.

  • Fastlege 22.03.2018 15.30.00

    Kanskje du skulle prøve å lese innlegget en gang til?

  • Nemanja Jeremic, MPharm 22.03.2018 15.41.33

    Kanskje du skulle prøve å informere deg hva medisinstart er og ikke stole blind på NFA uttalelser. Det er også ikke forbudt å bruke eget navn på DM.

  • Per Sille 22.03.2018 15.42.52

    Dere kan gjerne veilede pasientene (noe dere forøvrig allerede har plikt til å gjøre), men jeg har ikke behov for noen epikriser fra dere. Jeg har ikke tid til flere unødvendige oppgaver: begeret er fullt.

  • Medisinstart 22.03.2018 20.59.35

    Som du sier begeret er fult! Det er akkurat det som er målet med medisinstart - å hjelper dere, så dere blant annet kan gjøre andre oppgaver bedre!!!!!!

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!