Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KULTURENDRING: – Dette handler også om at vi må jobbe med kultur og større grad av samorganisering og teambygging i forhold til mer samkjøring på kompetanse, sier klinikkleder Eva Bjørstad ved Nevroklinikken på Oslo universitetssykehus. Foto: Lisbeth Nilsen

KULTURENDRING: – Dette handler også om at vi må jobbe med kultur og større grad av samorganisering og teambygging i forhold til mer samkjøring på kompetanse, sier klinikkleder Eva Bjørstad ved Nevroklinikken på Oslo universitetssykehus. Foto: Lisbeth Nilsen

OUS: – Vi jobber mot én dør inn for slagpasienter fra høsten

– Vi har fått til et tettere samarbeid mellom fagfolkene og et mye tettere samarbeid mellom indremedisinere og nevrologer. Men andre, mer direkte forbedringer tror jeg dessverre ikke vi ser helt ennå, sier klinikkleder ved OUS.

Annons:

Flere rapporter langt tilbake i tid har pekt på farene ved en manglende samlokalisering og har anbefalt én dør inn for slagpasienter ved Oslo universitetssykehus (OUS).

I dag risikerer pasienter med hjerneslag først å bli brakt til et lokalsykehus, så til Ullevål og deretter til Rikshospitalet. 

En intern statusrapport ved OUS, som var klar i desember i fjor, konkluderte med at manglende samlokalisering og uhensiktsmessig organisering utgjør en risiko for pasientsikkerheten.

Medio februar uttalte klinikkleder Eva Bjørstad ved Nevroklinikken, OUS at de «jobbet i hurtigfart med forbedring».

Helsebyråden i Oslo ut ba nylig OUS om å få opp farten: Jeg hører at spesialisthelsetjenesten og OUS jobber på spreng, men det har de sagt fryktelig lenge, uttalte Tone Tellevik Dahl.

Klinikkleder Eva Bjørstad sier OUS har fokus på forbedring og jobber så raskt de kan.

– For å kunne ta imot alle Oslo pasienter med symptomer på hjerneslag, er vår tentative plan at vi har tilrettelagt kompetanse og organisering slik at vi kan motta alle Oslo pasienter høsten 2018. Det er egentlig ganske kort tid, men det er dette vi jobber etter, sier Eva Bjørstad til Dagens Medisin.

“Skal vi frigjøre ressurser, noe vi må for å få det til, må noe annet prioriteres ned. ”

- Eva Bjørstad, leder for Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus

Les også kommentar fra OUS-overlege og leder av Norsk nevrologisk forening: – Jeg tviler på at så dårlig organisering hadde blitt tillatt for traumepasienter

– Hvilke forbedringer har skjedd siden den interne rapporten kom?

– Vi har fått til et tettere samarbeid mellom fagfolkene i klinikkene. Vi har sittet rundt samme bord og diskutert løsninger. Vi har også fått til et mye tettere samarbeid mellom indremedisinere og nevrologer. Nå diskuterer vi hvordan planverket og vakttjenester skal utformes for å sikre mer og bedre kompetanse. Men andre, mer direkte forbedringer tror jeg dessverre ikke vi ser helt ennå, svarer Bjørstad.

– Det betyr at det har vært en profesjonsstrid blant legene?

– Jeg opplever at de ansatte er løsningsorienterte for å bedre pasientbehandlingen, svarer Bjørstad.

Glidende overganger
Til dagensmedisin.no 20. februar uttalte Bjørstad: «I løpet av et par uker blir det avklart hvordan første fase med diagnostisering skal foregå.»

Siden da har OUS blant annet hatt to møter med de to lokalsykehusene i Oslo.

– Vi hadde siste møte 14. mars og skal ha neste møte i mai. Et godt samarbeid med lokalsykehusene er viktig for gode pasientforløp. Vi skal derfor ha regelmessige møter for å utveksle erfaringer og gjøre systematiske forbedringer i pasientbehandlingen.

Bjørstad legger til at hvis det prehospitalt vurderes at en slagpasient trenger trombolyse eller tromektomi, så kommer pasientene til akuttmottaket ved OUS Ullevål også i dag.

– Det vil derfor være glidende overganger. Vi har en god retning og jobber på, kommenterer Bjørstad.

Slagtelefoner
Blant de tiltakene som er prioritert ved OUS er mer nevrolog-kompetanse og slagtelefon for helsepersonell.

– Hvor vanskelig er det å få flere nevrologer på plass?

– Jeg tror ikke det skal by på noen problemer å få nevrologer, men vi trenger jo finansiering også. Det viktigste nå blir å få mer kompetanse i front.

– Er slagtelefonen avhengig av mer nevrologkompetranse?

– Nei, det er først og fremst en administrativ sak. Vi har fått en slagtelefon internt, med ett telefonnummer – før var det også usikkerhet internt ved OUS om hvem man skulle ringe. Vi skal også ha en telefon eksternt. Denne er ikke ennå satt ut i livet. I løpet av våren vil nok dette også være på plass, som forberedelse til at alle slagpasientene skal rett til OUS.

Uavklart om trombektomier
I dag er det bare Rikshospitalet som utfører trombektomier, endovaskulær «utfisking» av blodpropp.

– Hva skjer med trombektomiene?

– Det er per i dag ingen endringer i hvor dette skal utføres.  Det er nedsatt en ekspertgruppe i Helse Sør-Øst RHF som i juni skal levere sin anbefaling på antall trombektomi-sentre i regionen og hvor de skal ligge.

– Tar avklaringen for lang tid?

– Det har jo tatt lang tid, men nå er jeg opptatt av å få gjennomført et bedre tilbud til hele Oslos befolkning. Så ser jeg også at det har vært ganske vanskelig, men når de faglige og ledelsesmessige kreftene forenes, er det større sjanse for å lykkes. Det er nettopp det vi skal få til, svarer Bjørstad.

– Hva er det vanskeligste?

– Det er to ting. Budsjettet for i år er lagt. Skal vi frigjøre ressurser, noe vi må for å få det til, må noe annet prioriteres ned. Vi må diskutere internt hvordan vi kan gjøre omprioriteringer for å få dette til.

– Dette handler også om at vi må jobbe med kultur og større grad av samorganisering og teambygging i forhold til mer samkjøring på kompetanse. Det er en utfordring, men jeg synes våre ansatte oppfører seg veldig ordentlig i denne prosessen og har vilje til å samarbeide på en god måte, sier Bjørstad.

Nevrologstyrking
Hun forteller at slagenheten, som ligger under Medisinsk klinikk, skal styrkes med nevrologer fra Nevroklinikken.

– Jeg mener det er underordnet hvilken klinikk pasientene tilhører – det blir bare en administrativ sak. Det er pasientforløpet og resultatet for pasienten som betyr noe. God samhandling og sikring av kompetanse i hele slagkjeden, ikke bare i akuttfasen, er vesentlig. Fagfolk fra ulike klinikker og avdelinger må komme sammen i team, og det må vi få organisert.

Mangler risikoanalyser
Bjørstad forteller at det ikke er gjort grundige nok risikoanalyser av hvorvidt trombektomiene kan eller bør gjøres i tilslutning til akuttmottaket på Ullevål.

– Dette er ikke ordentlig utredet, men det er mange muligheter, og teamet for trombektomi er åpne for nye ideer. Vi har ikke realitetsbehandlet konsekvensene ved eventuelt å gjøre trombektomier på Ullevål fordi vi avventer hva Helse Sør-Øst beslutter. Fokuset nå er først og fremst kort transporttid til Rikshospitalet, sier klinikklederen og tilføyer:

– Hvordan vi skal organisere det for å få akuttmottaket og laben for trombektomiene på samme sted er per i dag ikke så enkelt. Og her har vi nok noe ulik tilnærming. Med en dør inn kan jo det forståes som samme sted som der trombektomiene foregår. Jeg skjønner det rent logisk. Men samtidig kan vi tenke at én dør inn er direkte til akuttmottaket på Ullevål for rask diagnostisering, for deretter å få behandling på riktig nivå.

 

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!