Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UAKSEPTABELT: – Det er uforståelig og uakseptabelt at så mange år med dårlig organisering har medført at slagpasienter risikerer for sen behandling, sier leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt. Foto: Per Corneliussen

UAKSEPTABELT: – Det er uforståelig og uakseptabelt at så mange år med dårlig organisering har medført at slagpasienter risikerer for sen behandling, sier leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt. Foto: Per Corneliussen

– Jeg tviler på at så dårlig organisering hadde blitt tillatt for traumepasienter

– Det trengs betydelig innsats for å rydde opp i dette, sier leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt, om hvordan hjerneslagpasienter ved Oslo universitetssykehus blir ivaretatt.

 

Annons:

Oslo universitetssykehus (OUS) har selv gjort opp status for diagnostikk og behandling av hjerneslag. Rapporten konkluderte med at organiseringen i seg selv utgjorde en risiko i pasientene og avdekket at ikke alle hjerneslagpasienter får rask nok diagnostikk og behandling.

Les saken: Intern rapport avdekker for dårlig slagbehandling ved OUS

Klinikkdirektør Eva Bjørstad ved OUS innrømmer at det ikke er godt nok og at det nå jobbes med forbedringstiltak, og at målet er ett slagsenter i Oslo.

Flere rapporter de siste syv-åtte årene har konkludert med at det bør være én dør inn ved slagbehandlingen i Oslo. I dag kan i verste fall slagpasienter bli innlagt på Diakonhjemmet sykehus, for så å fraktes til Ullevål og deretter transporteres til Rikshospitalet.

– Vil kreve investeringer
Leder i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt mener det haster med å få én dør inn.

– Det trengs betydelig innsats for å rydde opp i dette. Én dør inn-modellen vil kreve investeringer, og vi kan ikke vente til det nye sykehuset er bygget. Oslo slagsenter med én dør inn må etableres nå, understreker Aamodt.

Hun viser til at OUS har et sterkt og stort fagmiljø.

– Det er derfor uforståelig og uakseptabelt at dårlig organisering i så mange år har medført at pasienter risikerer å få for sen behandling. Hjerneslag haster mer enn de fleste andre tilstander – som Helsedirektoratet sier i sin kampanje «Hvert sekund teller”.

– Dersom dette hadde handlet om traumepasienter, tviler jeg på at en så dårlig organisering hadde blitt tillatt, sier Aamodt, som er styremedlem i Hjernerådet og i Norsk slagorganisasjon, som er en spesialforening under Legeforeningen.

Følges opp av Helse Sør-Øst
Stortingspolitiker Bjørnar Moxnes (Rødt) etterspurt senest januar i år oppfølging av de tidligere rapportene. Helseminister Bent Høie ga i sitt skriftlige svar uttrykk for at han vil forsikre seg om at Helse Sør- Øst sørger for at de føringer som ble lagt i styrevedtak i februar i fjor følges opp.

“Vi følger opp OUS og forventer en forbedring.”

- Jan Frich, direktør for medisin og helsefag, Helse Sør-Øst RHF

Direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst, Jan Frich, er tydelig på at OUS må sikre at det blir én dør inn ved behandling av hjerneslag.

– Dette er lagt som en føring og er styrebehandlet. Vi følger opp OUS og forventer en forbedring av slagbehandlingen ved Oslo universitetssykehus, sier Frich til Dagens Medisin.

Fagdirektøren poengterer at dagens organisering gir rom for uklarheter i utrednings- og behandlingsforløpet og konstaterer at dette har negative konsekvenser, slik rapporten også avdekker.

– Vi er kjent med at OUS jobber med løsninger, og vi vil ha en tett dialog med sykehuset fremover, sier Frich.

Innen juli måned
Avgjørelsen om hvilke sykehus i Helse Sør-Øst som skal utføre trombektomi vil bli tatt i løpet av første halvår i år. 1. juli vil det være 14 måneder siden Beslutningsforum ba de regionale helseforetakene om å utrede organiseringen av trombektomi i regionene.

Les saken: Ti ganger flere slagpasienter i Rogaland enn i Agder fikk trombektomi

– Vi gir arbeidet høy prioritet. Innen noen få uker vil vi presentere én eller flere løsninger. Disse må så drøftes, forankres og utredes med hensyn til prehospital og interhospital transport. Vi må også lage en plan for kompetanseutvikling. Målet er fortsatt å lande dette i første halvdel av 2018, sier Frich.

Medvirkende årsak til avgang

Tidligere avdelingsleder Espen Dietrichs sier at de langvarige problemene med å få til en samlet slagbehandling var én av mange årsaker til at han nå er gått tilbake til en overlegestilling.


FRISKE MIDLER: – Det må tas nye grep med helt andre ressurser enn vi har i dag – det må friske midler til, sier tidligere avdelingsleder for Nevrologisk avdeling på OUS, Espen Dietrichs. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Espen Dietrichs var inntil 1. februar i år avdelingsleder for Nevrologisk avdeling ved OUS.

– Tiden er overmoden for å etablere et samlet slagsenter i Oslo. Jeg har lenge hevdet at vi trenger et eget nevrosenter som også inkluderer slagbehandling. Bedre organisering av hjerneslag er kanskje den viktigste akuttmedisinske utfordringen vi har, og utfordringene er altfor store til at dette kan løses på avdelings- eller klinikknivå. Og kanskje er det Helse Sør-Øst som må ta beslutningene, sier Dietrichs, som nå er tilbake i overlegestilling ved samme avdeling.

Han mener løsningen ikke bare er bedre organisering, men også mer penger.

– Befolkningsøkningen tilsier stadig flere pasienter, og moderne, dokumentert slagbehandling er mye bedre, men også mye mere ressurskrevende enn for bare ganske få år siden. Derfor trengs helt andre ressurser enn vi har i dag for å takle veksten – det må friske midler og utstyr til. Det trengs også mer dedikert personale.

Lokalt og regionalt problem
– Hvor vanskelig er det å gjøre raske forbedringer?

– Vi har et todelt problem. Dels er det utilfredsstillende forhold for mottak av Oslos slagpasienter, der bare en viss andel av pasientene undersøkes av nevrolog, og der det er store ulikheter i tilbudet for pasienter fra de forskjellige sykehusområdene i Oslo.

– Dels har vi et regionalt problem. Rikshospitalet er regionalt senter for avansert behandling med trombektomi. Dette er et felt i enorm vekst, og det er en utfordring å få på plass nok kapasitet til denne regionsfunksjonen. Oslo-pasienter utgjør bare en liten andel av trombektomiene, men likevel er det selvfølgelig uheldig at mottaket av Oslos slagpasienter og den mest avanserte behandlingen foregår på to forskjellige steder.

Les saken: 450 færre trombektomier enn anbefalt i fjor

Dietrich tror de lokale problemene for mottaket av Oslo-pasienter kan løses raskt.

– Men å få samlet all slagbehandling for både Oslo-pasienter og regionspasienter på ett sted, tror jeg er vanskelig innenfor eksisterende bygningsmasse, uten at det gjøres store omrokkeringer. Men mye er avhengig av viljen til å gjøre noe.

– I hvor stor grad har manglende handling for å etablere ett slagsenter vært utslagsgivende for at du gikk fra avdelingslederjobben 1. februar i år?

– Dette var ikke avgjørende, men de langvarige problemene med å få til en samlet slagbehandling var én av mange medvirkende årsaker til at jeg valgte å gå tilbake til en overlegestilling. Det ble mer og mer slitsomt å ha et stort ansvar, men mindre og mindre myndighet, svarer Dietrichs.

– Hvor alvorlig ser du på det som kom frem av risikoområder i OUS-rapporten?

– Rapporten tar jo først og fremst opp forholdene for Oslo-pasienter. Der kreves det raske forbedringer. At det er så vanskelig å overføre røntgenbilder mellom Ullevål og Rikshospitalet, er selvfølgelig også et stort problem.

– Men slagbehandlingen i OUS er også et nasjonalt problem – Helse Sør-Øst har over halvparten av befolkningen i sitt opptaksområde. Alt dette burde det vært gjort noe med for lenge siden, men det viktigste nå er å finne gode løsninger for fremtidig slagbehandling, mener Dietrichs.

 

Kommentarer

  • Square Miso 26.02.2018 18.05.01

    Altså, dette er ikke vanskelig. De usympatiske personene har dessverre rett, man må ha trombektomi-erfaring og trombektomi-volum, man må unngå kasteballer. Sannsynligvis burde alle pasienter med akutt innsettende svimmelhet fått tilhørighet til ett sykehus i Oslo, for å unngå å overse bakre-kretsløp infarkter og fremre-kretsløpsinfarkter med mindre åpenbare fokale utfall. Man må slutte å akseptere at turnusleger tar i mot slike pasienter, og insistere på at minst assistentleger ser hele gjengen. At Rikshospitalet har en uegnet bygningsmasse og lite hensiktsmessig lokalisasjon, gjemt vekk på Oslo Vest ved Ring 3, gjør at man ikke klarer seg med bare Riksen som trombektomi-sted. Ahus har mer bygningsmasse, Ahus burde tatt det. Ahus har per idag det største potensialet, problemet er at Ahus er fullt av nest-best mennesker, de som ikke fikk leke med de fantastiske barna fra Oslo Vest, spesifikt Blindern-området.

  • Lege 23.02.2018 18.16.24

    Jeg tviler på at traumatologene hadde satt seg til på Rikshospitalet, og så gått ut i pressen m klagemål over at traume-pasientene ikke ble organisert rundt deres høye personligheter

  • Tom Th. Ode 24.02.2018 18.24.02

    Spot on "Lege", spot on....

  • V:Y 23.02.2018 13.22.28

    Dere får sette Kvinnsland til og rydde opp i rotet som han stelte i stand som styreleder før han stakk av.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!