– Navlebeskuende

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Marit Synnøve Berg (f. 1993), medisinstudent og koordinator for Universities Allied for Essential Medicines (UAEM) Oslo.

SKAL DET tilføyes en K slik at skolefaget religion, livssyn og etikk (RLE) blir til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)? Skal vi ha store eller små kommuner? Statlig eller kommunal eldreomsorg? Dette er spørsmål som påvirker menneskers liv, men utelukkende her i Norge.

Det er ikke rart at man er mest opptatt av det som står en nært. Men vi lever også i en større verden. Der folk drives på flukt av klimaendringer. Der folk dør på grunn av krig og konflikt. Der millioner ikke har tilgang til helsetjenester og medisiner. Det siste har jeg jobbet med i organisasjonen Universities Allied for Essential Medicines (UAEM), som i årets valgkamp tilbød en en velgerguide. Den informerte velgerne om hva partiene mente i noen utvalgte temaer i global helse.

GLOBAL SYKDOM. Det er antatt at ti millioner mennesker dør hvert år av sykdommer det finnes behandling for, fordi prisene er for høye. Én milliard mennesker lider av en neglisjert tropisk sykdom. Dette er sykdommer det ikke finnes behandling for fordi de som lider av dem, ikke er et lønnsomt marked for legemiddelindustrien. De bidrar til mortalitet, men ikke minst morbiditet, som kan dra mennesker inn i en ond sirkel av sykdom og fattigdom.

Legemiddelindustrien har bidratt til mye av den medisinske utviklingen vi har sett de siste tiårene. Industrien tar stor risiko og skal derfor ikke svartmales helt. Det er systemet som er sykt.

NORGE SOM PÅDRIVER. Det føles som om Norge ikke kan gjøre så mye med dette i en stor verden. Det er fjernt, vi hører aldri om det og det føles stort og uhåndgripelig.

Men lille Norge KAN gjøre mye. I 2016 kom «United Nations High Level Panel on Access to Medicines» med en rekke tiltak for både land og bedrifter. Det har også lenge pågått diskusjoner i Verdens helseorganisasjon (WHO) om en internasjonal avtale for forskning og utvikling av medisiner mot neglisjerte tropiske sykdommer. Norge kan være pådriver for disse forslagene.

Les også: Bryr vi oss nok om folk i nød?

SE VERDEN! Partiene som svarte på UAEMs velgerguide, var alle enige i påstanden om at «forskning og utvikling av medisiner bør i større grad gjenspeile helsebehov i verden». Nå gjenstår det bare å se etter løsninger og muligheter for hvordan Norge kan bidra.

Ikke minst kan vi begynne å rette blikket litt mer utover. Være opptatt av og bevisst på hva som skjer utenfor landegrensene våre. Verdens pasienter finnes ikke bare her, men over hele kloden.

Norge er et lite land, men har gjort mye stort innenfor global helse før. Det må vi fortsette med.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2017