UENIG MED FLERTALLET: Christian Grimsgaard representerte Legeforeningen i Rikslønnsnemnda. Her fra hovedforhandlingen 13. februar. To uker senere kom avgjørensen fra nemnda. Foto: Vidar Sandnes

– Nemnda går utover sin kompetanse

– Det må reises spørsmål ved hvordan Rikslønnsnemndas medlemmer uten kjennskap til sektoren kan vurdere forsvarligheten ved arbeidstidsordningene, sier OUS-tillitsvalgt Christian Grimsgaard.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Christian Grimsgaard er overlege og varaforetakstillitsvalg for Legeforeningen ved Oslo universitetssykehus. Han representerte Legeforeningen i nemnda og hadde stemmerett da nemnda fattet sin avgjørelse.

De tre nøytrale medlemmene i nemnda la Spekters påstander til grunn, og Grimsgaard var dermed den eneste som ønsket et annet utfall.

Les også: Legene tapte mot Spekter

– For meg var det viktig å skrive en dissens hvor sakskomplekset ble tydeligere fremstilt. Jeg syns de nøytrale nemndsmedlemmene i liten grad realitetsbehandler våre argumenter, sier Grimsgaard til Dagens Medisin.

Behandlet i to møter
Nemnda hadde to møter før kjennelsen var klar, og det siste var over i løpet av en halvtime.

– Hvordan var prosessen i nemnda?

– Det har vært begrenset kontakt, og arbeidsformen har i liten grad vært felles drøfting. De nøytrale nemndsmedlemmene jobbet frem en kjennelse, som vi fikk anledning til å kommentere, sier Grimsgaard, som ikke vil kritisere prosessen.

– Men det er syns at nemnda i så liten grad tar innover seg at dette er en helt spesiell sak. Den er spesiell fordi den utfordrer vernehensyn som er lovregulert, sier Grimsgaard.

Les også: – Svært skuffende

– I strid med praksis
I den 86 siders lange kjennelsen skriver Rikslønnsnemnda at det å etterkomme Akademikernes krav om endringer i arbeidsavtalen vil «skape store problemer i driften ved sykehusene om dette gjennomføres med umiddelbar virkning». Grimsgaard mener denne oppfatningen ikke er godt nok begrunnet, og viser til at hovedregelen i norske sykehus er rullerende planer, slik Akademikerne ønsket å tariffeste.

Rikslønnsnemnda legger seg vanligvis på en konservativ linje hvor de ikke griper inn med nye ordninger mot partenes vilje. Grimsgaard mener vedtaket i denne saken strider mot nemndas praksis.  

«I denne saken vil nemndas kjennelse åpne for en omfattende arbeidstidsreform i sykehusene. (…) De nøytrale medlemmenes beslutning innebærer at legene kan pålegges arbeidstidsordninger som går langt utover det lovgiver har villet gi for noen annen yrkesgruppe», skriver Grimsgaard.

– Tap av kontroll
Spørsmålet om nemndas kompetanse til å fastsette tariffavtale i denne saken var et sentralt tema under hovedforhandlingen. Spørsmålet om unntak fra lovens vernebestemmelser kan fastsettes uten at partene selv inngår slik avtale er, ifølge nemnda, ikke behandlet tidligere.

Nemnda slo fast at de kan fastsette tariffavtale med avvikende arbeidstidsordning, og viser til forarbeidene til arbeidsmiljøloven.

Grimsgaard mener imidlertid at nemnda går utover sin kompetanse, både faktisk og rettslig.

«Når Legeforeningen ikke finner å kunne stå inne for at slike ordninger fremover vil være forsvarlige så må det reises spørsmål ved hvordan Rikslønnsnemndas medlemmer uten kjennskap til sektoren kan innestå for denne type vurderinger», påpeker OUS-legen.

Han mener denne kjennelsen kan «innebære tap av kontroll med de viktigste hensynene i arbeidsmiljøloven, nemlig at arbeidstidsordningene ikke påfører arbeidstakerne unødige sosiale og helsemessige belastninger».

Bratten: Unøyaktigheter
«Rikslønnsnemnda flertall skaper med sin kjennelse en rettstilstand der en arbeidstakerorganisasjon ikke kan trekke tilbake avtalebaserte unntak – selv ikke med bruk av kampmidler, skriver Grimsgaard.

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, skriver i en kort kommentar i kjennelsen at Grimsgaards merknader «inneholder unøyaktigheter knyttet til Spekters posisjoner og til faktum».  

 Les også: Spekter: - Håper vi nå kan se framover

Powered by Labrador CMS