Mener piloten på HPV-screening blir umulig å evaluere

UNN-patolog skjønner ikke at HPV-prosjektet kan evalueres på en meningsfull måte etter tre år.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Dagens Medisin skrev nylig om at 30.000 kvinner har blitt testet for HPV i et stort pilotprosjekt som gjennomføres av Kreftregisterets Livmorhalsprogram.
Etter planen skal pilotprosjektet som ble startet opp i 2015, innføres nasjonalt etter 2019, dersom programmet evalueres som vellykket.
– Det vil bli problematisk å evaluere HPV-test med fem års screeningintervaller etter tre år. Det vil være umulig å si noe om kreft som endepunkt, og det vil være vanskelig å si noe om celleforandring som er forstadium til livmorhalskreft, CIN2+, som blir funnet i løpet av en femårs-periode når vi bare ser på de tre første årene. Jeg kan ikke skjønne at det vil være mulig å gjøre en meningsfull evaluering av implementeringsstudien i det hele tatt, sier overlege Sveinung Wergeland Sørbye ved Universitetssykehuset i Nord-Norge

KRITISK TIL EVALUERING: – Jeg kan ikke skjønne at det vil være mulig å gjøre en meningsfull evaluering av implementeringsstudien i det hele tatt, sier Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN


Viser til styrkeberegninger
Ifølge han viser statistiske styrkeberegninger at det neppe vil være mulig å påvise en signifikant forskjell i kreftinsidens mellom gruppene i innføringsprosjektet uten å kjøre – det han og andre forskere mener er en studie – i mange år. Fordi det vil være for få krefttilfeller totalt i datamaterialet.
– Forskjellen i krefttilfeller mellom gruppen som får HPV-test og cytologi vil være så lav at det ikke blir mulig å vise hvilken strategi som er den beste. Derfor er det umulig å bruke krefttilfeller som endepunkt i implementeringsstudien, sier han.

LES OGSÅ: «Fortsatt strid om etikken bak HPV-prosjekt» og «Kunnskapsdirektøren: – Det er forskning»


Skeptisk til effekt
Bakgrunnen for at Kreftregisteret gikk i gang med den nye screeningmetoden i pilotprosjektet, er ifølge registeret at HPV-test er mer følsom for forstadier til livmorhalskreft, sammenlignet med cytologi (celleprøve). I tillegg er den også ressurssparende.
Sørbye satt i arbeidsgruppen i Helsedirektoratet, som diskuterte hvordan HPV-test skulle innføres i primærscreeningen for Livmorhalskreft, i 2013. Han er usikker på om screeningprogrammet vil forebygge flere tilfeller av kreft med HPV-testing hvert femte år, enn med cytologi hvert tredje år.

FEIL PREMISS: – Poenget med en god screeningmetode mot livmorhalskreft er jo nettopp at krefttilfellene på sikt skal bli redusert, fordi man har forebygget ved å oppdage forstadier, og har fulgt opp disse og behandlet før de får mulighet til å utvikle seg til kreft, sier Giske Ursin i Kreftregisteret. Foto: Vidar Sandnes


– Studien fant færre
Overlegen viser til at den internasjonale studien av Ronco m.fl («Roncostudien»), som argumenterer for at HPV-testing beskytter mellom 60 og 70 prosent bedre for Livmorhalskreft, ikke førte til at de fant flere krefttilfeller ved hjelp av HPV-test i første screeningrunde.

– Dersom celleprøver finner halvparten av alle tilfeller av kreft og HPV finner 70 prosent, så må en da forvente at HPV–testen finner flere kvinner med kreft i første screeningrunde. Men det gjorde ikke studien av Roncos. Den fant færre.
Sørbye forklarer at jo flere kvinner med kreft en finner i første runde i studien, desto færre vil det være igjen til andre runde i studien.
– Problemet er at de kvinnene man ikke finner i første runde, kan være de samme som du ikke finner i runde to. Hvis en test finner færre tilfeller av kreft i første screeningrunde, kan en ikke stole på en nedgang i krefttilfeller i runde to.


– Premisset er feil
Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, mener premisset i argumentasjonen er feil:
– Når det gjelder påstanden fra Sørbye om Roncos oppsummering fra 2014, mener vi at Sørbyes premiss er feil. Poenget med en god screeningmetode mot livmorhalskreft er jo nettopp at krefttilfellene på sikt skal bli redusert, fordi man har forebygget ved å oppdage forstadier, og har fulgt opp disse og behandlet før de får mulighet til å utvikle seg til kreft, sier Ursin.
– I analysen til Ronco et al. var antall diagnostiserte kreft-tilfeller de første 2,5 årene tilsvarende i begge gruppene, mens kreft-tilfellene som deretter ble oppdaget, enten på grunn av symptomer eller gjennom screening, var betydelig færre blant kvinner testet for HPV.

LES OGSÅ:  – Alt innen medisinen bør gjøres slik


– Feil fokus
– Det viktigste med screeningen i Livmorhalsprogrammet er at vi leter etter forstadier, for å forhindre kreft. Antall krefttilfeller som vil oppdages under screening er så få at at tallene ikke blir robuste til sammenligning med tall på forstadier, som vil være robuste tall og ha klare resultater. Når vi forhindrer forstadier, så vet vi at vi forhindrer kreft hos 30 prosent, sier Ole Erik Iversen, professor emeritus ved medisinsk fakultet på Universitetet i Bergen.
Han mener antall krefttilfeller i Roncos studie var så lavt at det ikke kan gis vesentlig vekt i en diskusjon om innføring av HPV-test.  – Å vise til én studies resultater blir feil fokus når det er så mange andre gode, med like resultater.


Viser til flere studier
Kreftregisteret fremholder at en rekke store internasjonale studier har vist at HPV-testen oppdager flere forstadier til livmorhalskreft, sammenlignet med tradisjonell cytologi. De viser til at europeiske retningslinjer viser at HPV-test for kvinner over 30 - 35 år er et foretrukket alternativ til celleprøve.
– Et lite mindretall i arbeidsgruppen ønsket seg et stort, langvarig forskningsprosjekt med flere solide endepunkt som kreftforekomst. Flertallet i både arbeidsgruppen og Styringsgruppen for programmet mente det ikke var nødvendig med flere studier, og at vi ikke kunne vente 12-15 år. Derfor satte vi i gang HPV-screening som en prøveordning i en randomisert implementering. Implementeringen ble kuttet ned til fire år, det er kun løpende prosessindikatorer som evalueres. Går evalueringen etter planen vil vi anbefale at hele landet legger om til HPV-testing primært. Da blir det essensielt at kun noen store laboratorier utfører testingen, slik at prøvevolumet blir stort nok, for å sikre høy kvalitet og være i tråd med internasjonale retningslinjer, sier Ursin i Kreftregisteret.


Søker definerte prosjekter
– Det at selve implementeringen ikke er et forskningsprosjekt, betyr imidlertid ikke at vi ikke har behov for mer kunnskap rundt ulike sider ved HPV-testing. Vi har da også definert forskningsprosjekter som skal søkes REK og som vi ønsker å gjennomføre som selvstendige studier. Blant det vi ønsker å studere er; følelsesmessige reaksjoner ved positivt screeningresultat, kvinnens opplevelse av mottatt informasjon og komplikasjoner ved behandling, sier Ursin.


Slik evalueres programmet
Kreftregisteret forteller at registeret følger europeiske retningslinjer med å holde løpende kontroll på oppmøtefrekvens, prøveresultater og erfaringer i laboratoriene. I årsrapportene beregner de alvorlige forstadier (CIN2+), i og utenfor fylkene med implementering.
– Tilsvarende parametere følger vi også med på i screeningprogrammet for øvrig, helt uavhengig av denne implementeringen. I 2018 avslutter vi inkluderingen og Kreftregisteret skal utarbeide og ferdigstille en sluttrapport om implementeringen som vi sender til Styringsgruppen i Helsedirektoratet. I denne rapporten skal vi komme med anbefalinger om hvorvidt implementeringen bør rulles ut videre og implementeres i hele landet, eller avsluttes, opplyser Ursin.
Ole-Erik Iversen har vært ansvarlig for klinisk utprøving  av de tre tilgjengelige HPV-vaksinene i Norge for MSD og GSK.

Powered by Labrador CMS