SIKKER: – Jeg var ikke i tvil om at det prosjektet som ble presentert for rådet, falt inn under forskningsdefinisjonen, sier direktør i Kunnskapssenteret, Magne Nylenna. Her avbildet under et debattseminar, arrangert av Dagens Medisin. Foto: Rune Thorstein

Kunnskapsdirektøren: – Det er forskning

Kunnskapsdirektøren var ikke i tvil om at prosjektet med randomisert implementering av HPV-test var forskning.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Jeg var ikke i tvil om at det prosjektet som ble presentert for rådet, falt inn under forskningsdefinisjonen. Derfor var jeg heller ikke i tvil om at dette måtte sendes inn til REK for godkjenning, sier Magne Nylenna, direktøren for det som nå heter Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.
Nylenna ledet Kunnskapssenteret, hvor sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering lå, da prosjektet ble diskutert.

LES OGSÅ: «30.000 testet for HPV i pilotprosjekt»

TOLKNING: – Utgangspunktet er at helseforskningsloven gjelder for forskning på helse og sykdom. Så er spørsmålet om dette er forskning som vil gi ny kunnskap om dette, eller om det er kunnskap om implementering, sier Britt-Ingjerd Nesheim, leder av REKs komite-c i Helse Sør Øst. Foto: Arkivfoto, OUS


Viser til Helseforskningsloven
– En startet prosjektet for å skaffe kunnskap om sykdom og helse. Og det benyttet definitivt vitenskapelig metodikk. Da går det inn under definisjonen av forskning, argumenterer Nylenna.
Direktøren forklarer at prosjekter som iverksettes for å fremskaffe kunnskap, er forskning.
– Helseforskningsloven er vedtatt av Stortinget, og paragraf 4a lyder som følger: Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk, for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom, parafraserer han, Nylenna som for 12 år siden ledet det offentlige utvalget som utarbeidet utkast til det som er blitt helseforskningsloven.


Ville ta flere prosjekter
– Da jeg ledet helseforskningsutvalget var intensjonen vår å favne om flere prosjekt som dette. Fordi vi opplevde at det ble gjort forskning flere steder i landet fordekt som kvalitetssikring eller utprøvende behandling. Intensjonen var at all jakt på ny kunnskap skulle defineres som forskning, særlig for å sikre informert samtykke, som er et viktig etisk krav, sier Kunnskapsdirektøren
Hans kommentar til at REK mente prosjektet var definert utenfor helseforskningsloven er denne: – Etter min mening er vurderingen feil.

 
Kreftregisteret: Nylenna misforstår
– Det er synd at Nylenna har misforstått dette fra begynnelsen. Vi satte ikke i gang implementeringen for å skaffe ny kunnskap om helse og sykdom. Allerede i 2013 hadde vi nemlig overbevisende kunnskap om at HPV-testing burde innføres, sier direktør i kreftregisteret, Giske Ursin.
– Som i screeningprogrammet for øvrig, har kvinnene full anledning til å reservere seg mot påminnelser, mot at opplysninger om dem blir lagret, og de kan også velge å få prøven sin testet med konvensjonell cytologi. Vi gjør vårt beste for å informere om disse mulighetene, og om hva de ulike valgene innebærer.
– Vi er kjent med Nylennas synspunkter på dette. Selv om han var leder av utvalget som utledet helseforskningsloven, så mener vi ikke at han har rett, noe REK også er enige i, sier Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet som leder Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet.

 
– Kvalitetskontroll av helsetjeneste
– Utgangspunktet er at helseforskningsloven gjelder for forskning på helse og sykdom. Så er spørsmålet om dette er forskning som vil gi ny kunnskap om dette, eller om det er kunnskap om implementering, sier Britt-Ingjerd Nesheim, leder av REKs komite-c i Helse Sør Øst, som vurderte fremleggingsvurderingen.
– Vi så ikke på prosjektet som noe som søkte ny kunnskap om helse og sykdom. Dette var implementering av screening, som det allerede var avgjort at skulle innføres. Implementeringen skulle gjøres gradvis og så skulle en se på resultatene av det, sier hun.
Hun viser til at REK var på linje med Kreftregisteret, og vurderte prosjektet som kvalitetssikring av helsetjenester.
– En kan alltid diskutere om en skal kalle prosjekt som dette for heletjenesteforskning eller kvalitetskontroll. Uansett så ligger begge disse definisjonene utenfor helseforskningsloven. Det går an å mene at det som er helsetjenesteforskning og kvalitetssikring burde ligget under et punkt i loven, men det gjør det ikke, presiserer hun.

Powered by Labrador CMS