Når medisinen møter markedet

Debatten om kommersielle helsetjenester har de siste månedene aktualisert en grunnleggende medisinsk og etisk problemstilling: Skal helsevesenet møte menneskers helsebehov, eller deres behov for trygghet og kontroll?

Flere av de omtalte tjenestene markedsføres mot mennesker som i utgangspunktet er friske, men som ønsker økt sikkerhet, tidligere diagnostikk eller bekreftelse på at alt er i orden. Aktørene er dyktige til å møte en etterspørsel som utvilsomt finnes i befolkningen. Behovet for trygghet er dypt menneskelig. Problemet oppstår når medisinen gjøres til verktøy for å håndtere denne uroen.

Fra profesjonell behandling av bekymring, angst og kontrollbehov vet vi at det ikke nødvendigvis hjelper å gi mennesker stadig mer av det de etterspør. Tvert imot vil kontinuerlig bekreftelse og kontroll fort kunne bidra til å opprettholde og forsterke engstelsen. Når usikkerhet møtes med nye undersøkelser, nye tester eller nye helsesjekker uten klar medisinsk indikasjon, er det grunn til å spørre om vi behandler sykdom, eller om vi bidrar til å vedlikeholde bekymringen.

Overdiagnostikkens paradoks

Dette er også kjernen i Kloke valg-satsingen, som retter oppmerksomheten mot overbehandling og overdiagnostikk. Lavverditiltak vil ofte være undersøkelser og behandlinger med liten eller ingen dokumentert nytte, og som i noen tilfeller også kan føre til skade. Overdiagnostikk er ikke bare et spørsmål om ressursbruk. Det handler om kvalitet, og om risikoen for å gjøre friske mennesker til pasienter.

Når helseundersøkelser avdekker tilfeldige funn med usikker betydning, starter ofte en kjede av nye undersøkelser og kontroller. Resultatet blir fort mer bekymring, flere inngrep og økt belastning for både individ og helsevesen. Paradoksalt nok kan jakten på trygghet føre til det motsatte.

Den gode legen sier ikke alltid ja

Fastleger kjenner denne dynamikken godt. Pasienter ønsker naturlig nok svar, sikkerhet og raske løsninger. Leger ønsker å hjelpe. Men den gode legen er ikke nødvendigvis den som alltid sier ja til pasientens ønsker. Profesjonens ansvar er å vurdere hva som er til pasientens beste, basert på kunnskap om effekt, risiko og konsekvenser. Noen ganger innebærer det også å forklare hvorfor en undersøkelse ikke bør utføres.

Et samfunnsansvar

Overaktivitet har ikke bare konsekvenser for den enkelte. Hver undersøkelse, kontroll og behandling uten dokumentert nytte beslaglegger ressurser som kunne vært brukt der behovet og gevinsten er større. Dette blir stadig viktigere i en helsetjeneste som skal møte flere pasienter med færre fagfolk og strammere økonomiske rammer. Prioritering handler ikke bare om kostnader. Det handler om å bruke begrensede ressurser der de gjør mest nytte.

Debatten handler derfor om mer enn enkeltaktører og enkeltprodukter. Den handler om samfunnet, og den handler om legerollen. Dersom medisinske tjenester benyttes primært for å tilfredsstille menneskers subjektive behov for kontroll, beveger vi oss gradvis fra helsehjelp til en form for kommersialisert trygghetsproduksjon. Det kan være et lønnsomt marked, men det er ikke nødvendigvis god medisin.

Hvor går grensen?

Rådet for legeetikk har en viktig rolle i denne diskusjonen. Rådets oppgave er ikke først og fremst å vurdere forretningsmodeller, men å bidra til å avklare hvor grensen går mellom medisinsk begrunnet helsehjelp og tjenester som i hovedsak responderer på etterspørsel. Når medisinsk autoritet brukes i markedsføring av lavverditiltak, er det rimelig å spørre om profesjonen selv er tydelig nok på sitt samfunnsoppdrag.

Kloke valg er ikke en sparekampanje. Det er en kvalitetssatsing med mål om å redusere overbehandling og overdiagnostikk. Samtidig aktualiserer den viktige etiske spørsmål om hva som er god medisinsk praksis.

God medisin handler ikke om å gjøre mest mulig. Den handler om målrettet å gjøre det som er nødvendig, nyttig og til pasientens beste. Leger skal selvsagt møte mennesker med uro og bekymring. Men svaret er ikke alltid flere tester, flere undersøkelser eller flere kontroller.

Medisinens oppgave er ikke å fjerne all usikkerhet fra livet. Når vi prøver, risikerer vi å skape pasienter der det ikke finnes sykdom.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Fikk kritikk av etikkrådet: Endrer legetitler, men forsvarer helsesjekkene

Ukom: Overser risiko før planlagte operasjoner