Trygt og bra å fullamme til seks måneder

Det er den enkelte mor, som på informert grunnlag, er den rette til å avgjøre hva som er best for barnet og henne selv.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anne Bærug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for amming, Oslo universitetssykehus
Kari Løvendahl Mogstad, spesialist i allmennmedisin ved Munkholmen Legesenter og universitetslektor ved NTNU
BASERT PÅ 28 metaanalyser om helseeffekter av amming konkluderer The Lancet slik i 2016: «Breastmilk makes the world healthier, smarter and more equal». Den siste tidens medieoppslag kan imidlertid gi inntrykk av at fullamming til seks måneder er risikosport for barnet.
The Lancet finner at i høyinntekstland beskytter amming mot diaré, luftveisinfeksjoner og ørebetennelse. Effekten er størst ved fullamming. Morsmelk beskytter for tidlig fødte barn mot nekrotiserende enterokolitt og sepsis, og reduserer risikoen for krybbedød. På lengre sikt ser amming ut til å beskytte mot overvekt og diabetes, og flere studier antyder at risikoen for å få leukemi som barn reduseres.
Les også: «Anbefalingen om fullamming bør være fleksibel»
FULLAMMING. Enkelte hevder at fast føde fra fire måneders alder forebygger spiseproblemer, cøliaki og allergi. Helsedirektoratets gjennomgang fant ingen fordeler ved å gi fast føde fra fire måneder, tvert om beskytter fullamming i seks måneder bedre mot mage- og tarminfeksjoner. Forskerne bak Lancet-serien karakteriserer morsmelkens beskyttelse mot mage- og tarminfeksjoner som et av de mest konsistente funn innen epidemiologisk forskning, på linje med sammenhengen mellom røyking og lungekreft.
Barnets immunforsvar er langt fra ferdig utviklet det første året, og morsmelk er viktig for både infeksjonsforsvar og modning av immunsystemet. En for tidlig start med mat kan føre til redusert mengde morsmelk og dermed mindre beskyttelse. Ledende fagmiljøer, som Verdens helseorganisasjon (WHO), den amerikanske og europeiske barnelegeforening, anbefaler fullamming til seks måneder.
HJERNENS UTVIKLING. En studie om vitamin B12 har fått mye medieoppmerksomhet; med overskrifter som «fullamming til seks måneder kan hemme hjernens utvikling». I en randomisert studie av barn med gjennomsnittlig fødselsvekt på 2500 gram, hvorav 40 prosent premature, skåret de som fikk en B12-injeksjon høyere på enkelte motoriske tester enn kontrollbarna.
Det er misvisende å presentere disse resultatene som gyldige for normalvektige barn. Barn som ammes, har lavere nivå av B12 i blodet, likevel skårer de generelt høyere på IQ-tester, ifølge The Lancet.
ALLERGI. Det har vært forventning til at de randomiserte LEAP- og EAT-studiene ville gi ny kunnskap om allergiforebygging. Resultater fra studiene samsvarer med Helsedirektoratets gjennomgang, som viste at allergiforekomst ikke reduseres ved introduksjon av fast føde ved fire i stedet for seks måneder. LEAP-studien fant at høyrisikobarn som fikk peanøtter «tidlig» (gjennomsnitt 7, 8 måneder), fikk mindre peanøtt-allergi enn dem som ventet til fem år.
Internasjonale allergiforskere konkluderer med at høyrisikobarn i land med mye peanøtt-allergi, bør gis peanøtter mellom fire og elleve måneder. I EAT-studien fant man ingen forskjell i allergi ved fullamming i tre eller seks måneder hos normalrisikobarn.
FLEKSIBILITET. Det er den enkelte mor, som på informert grunnlag, er den rette til å avgjøre hva som er best for barnet og henne selv, slik Helsedirektoratets retningslinje understreker.
Her følger forslag til hovedpunkter i faglig retningslinje:
•    Barn bør om mulig få morsmelk hele første leveår.
•    Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt kun få morsmelk de første seks månedene.
•    Frem til fire måneder er morsmelkerstatning det beste alternativet dersom det er behov for annen mat enn morsmelk.
•    Delvis amming er også bra for barn og mor.
•    Barn som trenger ekstra mat, kan fra fire måneder få introdusert annen mat i tillegg til morsmelk/ morsmelkerstatning.
•    Når barnet er seks måneder gammelt, skal det ha annen mat i tillegg. Råd om morsmelk og annen mat må tilpasses individuelt.
Oppgitte interessekonflikter:
Artikkelforfatterne er medlemmer av Helsedirektoratets arbeidsgruppe, som har utredet forslagene til faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Powered by Labrador CMS