Anbefalingen om fullamming bør være fleksibel

Ingrid B. Helland, overlege dr.med. ved OUS Rikshospitalet, og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker
Helle Schiørbeck, psykologspesialist ved OUS Rikshospitalet, Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker
Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog ved OUS Rikshospitalet, Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker
TILVENNING til matvarers smak og konsistens, deltakelse, og samhandling i måltider – og å spise selv – læres gjennom spiseutviklingen. Det er stor variasjon for når barn er klare for å gå fra fullamming til fast føde. Derfor bør anbefalingen om varighet av fullamming være mer fleksibel.
Det har vært knyttet stor spenning og forventning til de reviderte retningslinjene. Helsesøstre, kliniske ernæringsfysiologer, barneleger, barnepsykologer og flere fagmiljø vil hjelpe foreldre ved å formidle gode, veiledende råd om hvordan en kan fremme spiseutvikling og gode mat- og måltidsvaner hos små barn. Retningslinjene for spedbarnsernæring skal være veiledende for dette.
UTILSTREKKELIG. Arbeidet med retningslinjene har hatt hovedfokus på det ernæringsmessige, og spesielt de første seks månedene av spedbarnets liv. Det kan synes som om resten av spedbarnsperioden er nedprioritert med tanke på ernæring og spiseutvikling. Så mange som omlag 25 prosent av foreldrene til friske barn i Norge oppgir at de er bekymret for barnas spising ved to-årsalderen. Usikkerhet hos foreldre fremmer verken spiseutvikling eller god ernæring.
Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker har gitt innspill til arbeidsgruppen gjennom prosessen og svar på høringsutkastet, som kom fra Helsedirektoratet våren 2015. Våre innspill støtter de kritiske kommentarene denne uken fra blant andre de kliniske ernæringsfysiologene Janne Kvammen og Vibeke Landaas samt overlege Trond Markestad. De presiserer at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for å fastholde anbefalingen om at seks måneders fullamming, og at det er nødvendig å tydeliggjøre at barn er forskjellige i sine utviklingsforløp.
INN MED KUNNSKAPEN. Målsettingen for de nye retningslinjene har vært å gi reviderte anbefalinger basert på oppdatert kunnskap om spedbarnsernæring. Spedbarnsernæring og spiseutvikling kan ikke ses uavhengig av hverandre. Noen barn er raske til å spise gode porsjoner av grøt og annen spedbarnsmat. Andre trenger lengre tid på denne overgangen. Barn som fullammes i seks måneder, kan ha vansker med å spise tilstrekkelig av annen mat til å dekke næringsbehovet.
Vi forventer at retningslinjene gir føringer som fremmer både ernæring og spiseutvikling. Kunnskap om spiseutvikling er mangelfull både hos fagpersoner og foresatte, og bør derfor inkluderes i retningslinjene.
DOKUMENTASJON Spiseutviklingen begynner allerede i nyfødtperioden. Dette er godt dokumentert. Ny forskning gir solide holdepunkter for at spedbarnet er spesielt mottakelig for tilvenning til varierte smaker i løpet av de første 6 månedene. Morsmelk gir større smaksvariasjon enn morsmelkerstatning.
Smaksprøver og introduksjon av fast føde mellom fire og seks måneder har innvirkning på barns tilvenning til spesielt sur og bitter smak som vi finner i frukt og grønnsaker. Studier viser at barn som introduseres for disse smakene tidlig i spedbarnsalderen, spiser mer variert, med mer frukt og grønnsaker i kostholdet senere i barndommen. Dette anses som viktig for å forebygge overvekt hos barn.
TILPASSING. Etter det vi vet, velger Helsedirektoratet å fastholde sin hovedanbefaling om at fullamming i seks måneder bør være normen. Samtidig åpnes det for fullamming til fire måneder for barn og/eller mødre der hovedanbefalingen ikke kan etterleves. Fremfor å liste opp alle unntak fra hovedanbefalingen og derved få fire måneders fullamming til å virke som det «nest beste», mener vi at anbefalingene bør være at barnet fullammes til fire–seks måneder.
Retningslinjene bør omfatte temaer som er veiledende for etablering av gode mat- og måltidsvaner for barn og foreldre. De første måltidene med annen mat enn morsmelk/-erstatning er en viktig start på en ny fase.
Disse temaene er nærmest fraværende i utkastet til nye retningslinjer. Råd og anbefalinger fra Helsedirektoratet skal være «noe å strekke seg etter», men samtidig må de være tilpasset målgruppen for å bli opplevd som relevante.
RIGID ANBEFALING. Dersom retningslinjene for spedbarnsernæring holder fast på den rigide anbefalingen om seks måneders fullamming som «det beste for de aller fleste», er det sannsynlig at fagmiljøene som skal følge opp retningslinjene, blir ambivalente og justerer sine råd før de formidles til den enkelte bruker.
Det er behov for retningslinjer som er entydige for både fagpersoner og foreldre; at de bidrar til å skape trygghet hos foreldre og danner grunnlag for et godt samarbeid mellom foreldre og fagfolk. Retningslinjene skal fremme god ernæring og spiseutvikling både de første seks månedene og resten av spedbarnsperioden.
Ingen oppgitte interessekonflikter