Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Langvarig fullamming gir ikke helsefordeler for mor eller barn

Å komme med en anbefaling om seks måneders fullamming, er som å anbefale at alle barn bør sitte når de er åtte måneder og gå når de er tolv måneder gamle.

Publisert: 2016-04-01 — 10.10

Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog ved Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet
Janne Anita Kvammen, klinisk ernæringsfysiolog ved Barne- og ungdomsklinikken, OUS Rikshospitalet

I DISSE DAGER planlegger Helsedirektoratet å publisere nye nasjonale retningslinjer for spedbarnsernæring. Undertegnede sitter i arbeidsgruppen, og vi ønsker å belyse det vi mener er underkommunisert i den nye retningslinjen.

Det omdiskuterte spørsmålet er hvor lenge man bør anbefale norske mødre å fullamme. Kort oppsummert finner man ingen ekstra gevinst av å fullamme i seks måneder på endepunkter som dødelighet, kognitiv funksjon, vekst, overvekt, allergi, cøliaki eller spiseutvikling, sammenlignet med fire måneders fullamming. Når det gjelder mage- og tarminfeksjoner, er det omdiskutert om langvarig fullamming har noen beskyttende effekt for barn i industriland. Forebygging av gastroenteritter fremheves som argument for at mødre bør fullamme i seks måneder.

INFEKSJONER. Dokumentasjonen på at langvarig fullamming beskytter mot mage- og tarminfeksjoner, begrenser seg til én observasjonsstudie fra Hviterussland på 1990-tallet. Her fant forskerne en noe redusert forekomst av mage- og tarminfeksjoner hos de barna som ble fullammet i henholdsvis tre og seks måneder. Imidlertid var kun 3,6 prosent av populasjonen fullammet i seks måneder. Dersom foreldrene rapporterte at barnet hadde hatt løs avføring, økt avføringsfrekvens, oppkast eller feber i minst to dager, ble dette klassifisert som gastroenteritt.

Som kjent er det normalt med endret mage- og tarmfunksjon hos spedbarn som starter med fast føde. Man kan derfor stille spørsmål om hvor mange av disse barna som faktisk hadde gastroenteritt. Studien fant ingen forskjell i sykehusinnleggelser.

Overførbarhet til norske forhold er også omdiskutert. Foreløpige ikke-publiserte resultater fra den norske Mor og barn-studien, på nær 70.000 barn, viser ingen forskjell i mage- og tarminfeksjoner hos barn som fullammes i henholdsvis fire og seks måneder.

ALLERGI – OG ERNÆRING. De siste årene har det kommet flere studier som sammenligner tidlig kontra senere introduksjon av vanlige allergener som melk, hvete, egg, fisk og peanøtter. Mens man før trodde at sen introduksjon av allergener var hensiktsmessig for å unngå allergi, viser nye, prospektive studier at nettopp tidlig introduksjon av allergener kan være gunstig.

Av ernæringsmessige grunner bør man heller ikke vente for lenge med å innføre mat. Vitamin B12-og jernstatus faller ved lengre tids fullamming. Nye studier fra Bergen har gjort oss oppmerksomme på at lave B12-verdier gir klinisk affeksjon hos spedbarn.

At jernmangel hos spedbarn har alvorlige konsekvenser for barnets utvikling, er godt kjent. Morsmelkens innehold av B12 er direkte avhengig av mors status, og gir uansett for lite jern slik at barnet trenger jernrik kost fra seneste 6 måneders alder.

I VERDENSTOPPEN. I Norge velger kun ni prosent av mødrene å fullamme i seks måneder. Tallet har ikke økt til tross for at man i 2001 endret anbefalingen fra fire–seks måneders fullamming til seks måneders fullamming. Selv om få fullammer til seks måneder, ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder amming som sådan: Hele 80 prosent ammer barnet ved seks måneders alder. De kombinerer altså amming med tilvenning av fast føde. Ut ifra den kunnskapen vi har i dag, er det ingen grunn til at mødre skal ha dårlig samvittighet om de velger å fullamme barnet sitt i fire, fem eller seks måneder.

FOREGANGSLAND. Norge er et land med god hygiene, trygg og ernæringsmessig adekvat mat – til forskjell fra utviklingsland der spedbarnsdødeligheten er høy, og hvor fullamming er et viktig forebyggende tiltak for å unngå infeksjoner og dårlig ernæring.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har en viktig rolle i denne sammenheng. Helsedirektoratet har valgt å la retningslinjen være i tråd med anbefalingen fra WHO. Vi tror likevel at norske mødre ville stille spørsmål ved en anbefaling som var begrunnet i at de skulle være forbilder for kvinner i utviklingsland. Det er heller ikke slik at alle andre land baserer seg på WHO. For eksempel har både Finland, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Spania, Hellas og Italia en mer fleksibel anbefaling om fire–seks måneders fullamming.

FLEKSIBILITET. Barn er forskjellige. Noen går når de er ti måneder gamle, andre når de er femten måneder. På samme måte er barn forskjellige når det gjelder spiseutvikling. Helsedirektoratet bør være varsom med å gi strengere kostråd enn det er faglig grunnlag for. Å komme med en anbefaling om seks måneders fullamming, er som å anbefale at alle barn bør sitte når de er åtte måneder og gå selv når de er tolv måneder gamle.

Vi mener at en individuell, fleksibel tilvenning av mat i takt med barnets behov bør være målet, noe som ville ha blitt bedre ivaretatt med en nasjonal retningslinje som anbefaler fire–seks måneders fullamming.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Artikkelforfatterne er medlemmer i Helsedirektoratets arbeidsgruppe som har utredet nye nasjonale retningslinjer for spedbarnsernæring.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Tania Nome 02.04.2016 10.06.22

    Er det diskutert psykologiske fordeler ved amming i samspillstudier opp mot forekomst av feks utvikling av ADHD, deltagelse i kriminalitet -> andre adferdsavvik og sosiale utfall når man korrigerer for øvrige sosio-økonomiske forskjeller? For hva er "helse" - forskjeller? Er det som WHOs definisjon: "En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosial velvære og ikke bare fravær av sykdom"? Dette er spennende arbeid. Lykke til med å finne rett anbefaling. Både mors og fars tilknytning til barnet forebygger nok mer enn vi tror og gir helsefremming på nivåer utover det legemlige, rent ernæringsmessige, slik jeg opplever det.

  • Lillan Haugen 01.04.2016 20.06.48

    Tallene Landaas og Kvammen oppgir om fullamming og amming ved 6 måneder stemmer ikke med nyere, publiserte data. Det kan se ut som de bruker tall fra Spedkostundersøkelsen 6 mnd fra 2006/2007, mens tall fra SSBs undersøkelse om amming og spedbarnkost fra 2013 viser at bare 3 % fullammer ved 6 mnd alder. Videre ammes totalt 71%, ikke 80%, ved 6 mnd alder. Det er ingen grunn til å tro at disse tallene vil øke dersom retningslinjene anbefaler fullamming til 4 mnd.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!