Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
FORELØPIG NEI: Beslutningsforum, ved leder Lars Vorland, sa foreløpig nei til å ta i bruk nivolumab mot lungekreft.

Nei til nivolumab – vil utlyse anbud for PD1-hemmere

Beslutningsforum sier foreløpig nei til det immunterapeutiske legemiddelet nivolumab. – Vi vil ta legemiddelet ut på anbud, i konkurranse med pembrolizumab.

Publisert: 2016-02-08 — 10.00 (Oppdatert: 2016-02-08 — 10.46)

GARDERMOEN: Beslutningsforum sa i dag føreløpig nei, til bruk av PD1-hemmeren nivolumab (Opdivo) for behandling av ikke små-cellet lungekreft (NSCLC-kreft) av typen plateepitelkarsinom.

– Vi har besluttet at vi ikke kan godkjenne medikamentet, fordi dette er så kostbart at det vil fortrenge annen behandling. Imidlertid vil vi gjerne ha det. Derfor har vi bestemt at vi skal ut på anbud, sier Lars Vorland, leder for Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Nord HF.

Ifølge lederen fikk Beslutningsforum et nytt tilbud fra legemiddelprodusenten av nivolumab, Bristol-Myers Squibb (BMS) på fredag, men tilbudet var ikke lavt nok.

– Det er synd at vi ikke fikk godkjent legemiddelet i dag. Det er lite medikamentell behandling som hjelper lungekreftpasienter med langtkommen sykdom, sier Vorland.


Skal på anbud
Han forteller at Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) skal utlyse anbudskonkurransen, mellom PD1-hemmeren nivolumab og den andre PD1-hemmeren, pembrolizumab (Keytruda).

Begge legemiddelene har vist resultater for behandling av lungekreft. Men foreløpig er bare PD1-hemmeren nivolumab godkjent for behandling av lungekreft, mens pembrolizumab, som foreløpig har godkjenning for behandling av malignt melanom, venter på godkjenning for behandling av lungekreft.

Vorland håper at de får gjennomført anbudskonkurransen i løpet av andre kvartal, i år.


Stor spenning
Det har vært knyttet stor spenning til Beslutningsforums avgjørelse, om nivolumab kan brukes mot lungekreft, etter at legemiddelet ble godkjent for behandling av malignt melanom og har vist lovende resultater for behandling av lungekreft.

Beslutningsforum består av de fire direktørene i de regionale helseforetakene, og avgjør om sykehusene kan ta i bruk kostbare legemidler.


– Ikke kostnadseffektiv
Tidligere i år metodevurderte Statens legemiddelverk (SLV) behandlingen med legemiddelet av ikke små-cellet lungekreft (NSCLC-kreft) av typen plateepitelkarsinom som ikke kostnadseffektiv.

Ifølge metoderapporten var median overall survival i studier med nivolumab på 9,2 måneder, sammenlignet med 6 måneder på standardbehandling for kreftformen, som er cellegiften docetaksel.


Offentlig QALY: 1,4 millioner
Metodevurderingen til SLV ble gjort på bakgrunn av maksimalprisen til nivolumab og den hemmelige LIS-prisen. Denne prisen er fremforhandlet av Legemiddelinnkjøpsssamarbeid (LIS) med legemiddelprodusenten Bristol-Myers Squibb (BMS).

Legemiddelverkets analyse fikk en kostnad per kvalitetsjusterte leveår på 1,4 millioner (QALY) i behandling av plateepitelkarsinom, dersom en tar utgangspunkt i maksprisen på nivolumab.

– Kostnaden per kvalitetsjusterte leveår blir noe lavere på grunn av konfidensiell pris på nivolumab fremforhandlet av Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS), men kostnaden blir fortsatt for høy. Dette kommer av at det først og fremst er legemiddelprisen som påvirker resultatet i denne kostnadsanalysen, uttalte Kristin Helen Svanqvist i SLV til Dagens Medisin, om metodeevalueringen.


Gode resultater
En studie som kom i fjor konkluderte med at nivolumab, som er en PD1-hemmer, brukt som andrelinjebehandling forlenget den totale overlevelsen – sammenlignet med når pasientene fikk cellegiften docetaxel.

Resultatene førte til at de amerikanske legemiddelmyndighetene FDA godkjente den første immunterapibehandlingen i mars 2015 – tre måneder foran skjema.

Omtrent 2600 nye tilfeller av lungekreft blir diagnostisert hvert år i Norge. Av disse blir 80 prosent klassifisert som ikke-småcellet (NSCLC).

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Astrid Musland 15.02.2016 16.52.13

    forts. Av det du ellers skriver ligger en oppfatning at det ikke er en alvorlig krenkelse å ikke forlenge livet til mennesker som vurderes å ikke ha såkalt «akseptabel livskvalitet». I en slik oppfatning ligger en vurdering om at det finnes liv som ikke er verdt å leve. Det er en veldig farlig tankegang; ikke minst blant leger som rår over virkemidler med betydning for om mennesker lever eller dør. Legen CW. Hufeland advarte mot en slik ‘livskvalitetsetikk’ blant leger allerede på 1800-tallet: «It is not up to [the doctor] whether life is happy or unhappy, worthwhile or not, and should he incorporate these perspectives in his trade the doctor could well become the most dangerous person in the state.”(i WJ. Smith. Culture of death: The assault on medical ethics in America, 2002). (Astrid Musland, samfunnsborger og sosiolog)

  • Astrid Musland 15.02.2016 16.50.08

    Til stud.med. Ville gjerne svare, beklager at det tok tid. Du trekker i tvil det faglige grunnlaget for å oppfatte det aktuelle medikamentet som det beste, men det var ikke faglige innvendinger som gjorde at Beslutningsforum sa et foreløpig nei, det var økonomiske. Og fagmiljøet ønsker medikamentet til sine pasienter. Leger er medisinsk ansvarlig for sine pasienter, og i et slikt ansvar må ligge at de har tilgang til virkemidlene som best kan hjelpe. De må ikke godta noe annet. Du viser til et innlegg av leder i kreftforeningen. Hun mener hovedansvaret ligger hos legemiddelselskapet som har satt for høy pris, og appellerer til deres anstendighet. Selv vil jeg vektlegge statens ansvar mht. å respektere, beskytte og oppfylle borgernes menneskerettigheter, herunder deres rett til liv og til nødvendig helsehjelp. Staten kan ikke la det være avhengig av legemiddelselskapers anstendighet hvorvidt mennesker lever eller dør. Leder i kreftforeningen later til å mene at det er selvsagt at et selskap som har monopol på et legemiddel kan bestemme prisen. Jeg mener det burde være selvsagt at de ikke kan ha denne friheten når det gjelder livsviktige goder. (fortsetter overfor)

  • Stud med 11.02.2016 17.11.46

    Astrid Musland: Behovene for behandling er kanskje ikke uendelige, men de henger sammmen med tilbudet på en uheldig måte. Du skriver det er alvorlige krenkelser når alvorlig syke ikke får tilgang på den behandling som best kan hjelpe. Hvis denne behandlingen kan redde liv, eller forlenge liv med akseptabel livskvalitet er jeg enig. Men slik situasjonen er nå vet vi dessverre ikke hvilken behandling som hjelper best. En økning i overlevelse på 3,2 måneder er ikke overbevisende tatt i betraktning at rapporten er sponset og delvis skrevet av Bristol Myers Squibb som lager Nivolumab. Insentivene for å bearbeide resultatene på en måte som får Nivolumab til å fremstå bedre og tryggere enn den er er absolutt tilstede. Risikoen for bias bør speiles i sterkt reduserte priser. Vi har eksempler på at industrien øker prisene hvis medisinen viser seg å være mer effektiv enn først antatt, f.eks. Glivec), da burde medisin man ikke har kartlagt effekten av ennå være rabattert. I denne saken er det faktisk ikke Beslutningsforum som krenker. Se hva lederen i Kreftoreningen skriver om denne problemstillingen: http://www.tv2.no/a/8024955

  • Astrid Musland 10.02.2016 14.27.40

    Til stud.med. Jeg aksepterer at prioritering kan være nødvendig, men ikke at alvorlige krenkelser kan være nødvendige. Det ER alvorlige krenkelser når alvorlig syke ikke får tilgang på den behandling som best kan hjelpe. Når argumentet om nødvendigheten av å «prioritere» blir å handle om å framstille slike brutale beslutninger som legitime, er jeg slett ikke med. Det bør heller ikke leger være. ‘Livbåtetikken’ må avvises. Helseressursene er ikke uendelige, men det er heller ikke behovene. Alvorlig syke skal være trygge på at de får tilgang på den behandling som best kan hjelpe, og dette er fullt mulig å oppnå i et solidarisk offentlig helsevesen. For utdyping av mine argumentet, se mitt innlegg i Stavanger Aftenblad: http://www.aftenbladet.no/meninger/Livbatetikk-miljo-uten-legitimitet-3573208.html og vår høringsuttalelse til Norheimutvalgets rapport: https://www.regjeringen.no/contentassets/0d5981f2343b41b1993146d58c229b07/astrid-musland-anne-merete-hage-linda-kruger.pdf Og bare for å ha sagt det, jeg mener også at farmasiindustrien må reguleres. Vitenskapelige framskritt er ment å komme alle til gode, ikke bare dem som kan betale. Som det heter i Menneskerettighetserklæringens artikkel 27, punkt 1. «Enhver har rett til (...) å få del i den vitenskapelige fremgang og dens goder».

  • Stud med 10.02.2016 12.05.12

    Astrid Musland. Prioritering mellom to like gode formål (pasient A og B) er ikke et moralsk spørsmål i klassisk forstand. Hvis du aksepterer premisset om at prioritering er nødvendig vil det være umoralsk å ikke prioritere. Dersom du mener prioritering ikke er nødvendig har du lov til å mene det. Jeg påstår at ressursene til helsehjelp ikke er uendelige og at man uten prioritering vil ende opp i situasjoner der man til slutt ikke kan hjelpe noen, også de som kunne og burde blitt helt friske. Legen kan og bør tenke på pasientens beste, men av dette følger det at man må ta hensyn til alle pasienter, hvis ikke vil pasienten med den beste advokaten alltid "vinne". Med mindre alle kan få alt alltid.

  • Lege 10.02.2016 09.42.46

    Til Bjarne, synes du det er irrelevant at lederen stikker av gårde med 2 mill for IKKE å ta ut utdanningspermisjon? Du skjønner at dette kommer fra samme potten?

  • Astrid Musland 10.02.2016 09.38.18

    Når alvorlig syke ikke gis tilgang til den behandling som best kan hjelpe, vil jeg kalle det en alvorlig krenkelse av dem. Deres liv gjøres til middel til andre formål. «Lege 09.02.2016 17:58:51» mener det er relevant å diskutere om ressursene som kunne ha bidratt til livsforlengelse for alvorlig syke kunne vært bedre anvendt til forebygging. Slik argumenterer vedkommende som en helseøkonom. Av leger må det kunne forventes at de ser pasienten som et mål i seg selv, og er orientert i retning av den behandling som best kan hjelpe. Om QALY-logikkens absurditet: «...la oss tenke oss pasient A og pasient B: Pasient A har i utgangspunktet god helse, og pasient B har en alvorlig ikke-kurerbar sykdom. Begge trenger behandling som koster kr. 200 000. Fordi pasient A forventes å vende tilbake til sin gode helse (= 1) og leve 20 år til, vil QALY-nytten av behandlingen bli 20 (1 x 20). Men for pasient B, som ikke kan forvente å vende tilbake til full helse, men ved hjelp av behandling forbedre sin helse med 0.3 og få leve 1 år til, blir QALY-nytten kun 0.3 (0.3 x 1). Når kostnaden så beregnes som kostnad per QALY, blir kostnaden for pasient A kr. 10 000 (kr. 200 000/20), og for pasient B kr. 666 666 (kr. 200 000/0.3)!» (fra leserinnlegg av undertegnede i VG 28.3.13)

  • Lege 09.02.2016 17.58.51

    Det er en «absurd rasjonalitet» å argumentere for at prioritering ikke er nødvendig, også når det handler om liv. Ingen land har ressurser til ikke å måtte prioritere. Din argumentasjon om at alvorlig syke med kort forventet levetid automatisk kommer ut med høy QALY-kostnad medfører ikke riktighet. Hvis de alvorlig syke har effekt av tiltaket i form av økt livslengde og/eller livskvalitet, da er det høy kostnad på legemiddelet som gjør at QALY-kostnaden blir høy. Det er relevant å diskutere om det å gi terminale kreftpasienter i snitt 3,2 måneder lengre levetid bør prioriteres fremfor eksempelvis forebygging. I studien som ligger til grunn for Legemiddelverkets vurdering er over 90% av pasientene tidligere eller nåværende røykere, og da må det være på sin plass å vurdere om resursene er bedre anvendt til tiltak for å forhindre røyking. Alle pasienter med eller mistanke om autoimmun sykdom og en lang rekke andre tilstander som diabetes type I etc. var ekskludert i studien. Derfor vil antakelig bivirkningene være langt flere i «den virkelige verden» og effekten mindre enn det som er lagt til grunn i vurderingen. Konklusjonen kan ikke være noe annet enn at den aktuelle behandlingen viser lovende resultater, men prisen må reduseres drastisk for at ikke andre pasienter skal miste sitt behandlingstilbud, som gir mer helse for pengene enn dette tiltaket

  • Astrid Musland 09.02.2016 15.57.02

    “Among the sorts of disasters that force us to choose between lives, is not the disaster of overspending a limited health care budget!” (Harris 1987).* Det burde være selvsagt, fordi det er så grunnleggende, at ivaretagelsen av menneskelivet må gå foran hensynet til ‘det gitte budsjett’. Når menneskers liv står på spill, kan det ikke vises til budsjettet, da gjør man det man kan for å forsøke å redde liv, forlenge liv. I dette tilfellet, tar i bruk det nye medikamentet som gir mulighet for å leve lenger. Det framgår at den helseøkonomiske QALY-logikken er lagt til grunn for beregninger av kostnader. QALY-instrumentet er slik konstruert at det med stor systematikk produserer resultater der helsehjelp til alvorlig syke med kort forventet levetid typisk kommer ut med høy QALY-kostnad og lav nytte. Det er en absurd rasjonalitet med farlige konsekvenser for mange av de mest hjelpetrengende, hvis det skulle tilskrives gyldighet. *Harris, John. QALYfying the value of life. Journal of medical ethics, 1987, 13, 117-123

  • Farmasøyt 09.02.2016 13.36.36

    Til Farmasøyt 09.02.2016. Helt enig i ditt resonnement! I tillegg er det viktig å merke seg at nivolumab ikke ØKER OS med 9,2 mnd sammenlignet med standardbehandling. Nivolumab HAR en OS på 9,2 mnd mens standardbehandling har en OS på 6,0 mnd. Altså er ikke ØKNINGEN på mer enn 3,2 mnder. Tatt dette i betraktning er nivolumab priset alt for høyt.

  • Farmasøyt 09.02.2016 10.38.03

    Medisin som øker OS med 9,2 mnd sammenlignet med standardbehandling med en qaly på 1,4 mill er i min verden helt uetisk å si ja til. Helt enig med legen under at industrien bruker pasientene som gissel. Gitt helsebudsjett skal brukes rettferdig mellom alle pasientsgrupper og skal være upåvirket av media som ikke har peiling på problemstillingen..

  • Bjarne 09.02.2016 10.24.10

    Til: Lege 08.02.2016 15:36:38 Synes det nå er ufint å angripe hans lønn. Hvis du skal angripe noen bør det være de som bevilger penger (aka Stortinget) eller legemiddelbransjen og prisene, men Vormland gjør en jobb og da må man prioritere.

  • Lege 08.02.2016 22.25.56

    Hadde Beslutningsforum akseptert den urimelig høye pris produsenten krever ville det vært et svik mot alle de pasienter som ville miste et behandlingstilbud for å betale 3 måneders lengre levetid for noen få pasienter. Rett heller kritikken mot en grådig industri, som bruker pasientene som gisler for å tjene mest mulig til aksjonærene sine.

  • Renata 08.02.2016 21.07.54

    Dette er helt forferdelig. Vi setter av millioner til å forske for å finne frem til medisiner som kan hjelpe de sykeste og når vi endelig finner noe som kan hjelpe er det plutselig for "dyrt"!!!!!!! Vi - norge - må ha råd til å behandle de som har allerede betalt skatt og avgifter i alle år for nettopp å kunne få slike "goder" som medisiner når vi blir sjuke. Dette er helt uhørt at menneskeliv regnes om som budsjett - tenk om de som sitter og beslutter dette blir sjølv dødsjuk og har eliminert bort hjelp ? Da tenker jeg vi hadde fått fortgang i bruk av medisiner. På vegne av de som lider og er syke skulle jeg ønske at flere mener det samme som meg og skriver protest

  • Lege 08.02.2016 17.41.21

    http://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/10/10/-han-har-helt-ordinar-lonn/

  • Lege 08.02.2016 15.36.38

    Godt å vite at lederen i Beslutningsforum selv har kjøpekraft til disse medisinene etter at han tok ut millionbonus som kompensasjon for at han ikke trengte etterutdanning (!)

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!