Virkelighetsfjerne tall fra UDI
Utlendingsdirektoratet (UDI) mener at tuberkulosescreening av innvandrere koster kommunene mellom 550 og 799 kroner . Et mer virkelighetsfjernt tall skulle vært vanskelig å komme frem til.
Kommune-Norge har siden februar 2022 fått hyppige appeller om å bosette flest mulig flyktninger. I klassisk norsk dugnadsånd har kommunene stilt opp. Senest 24.10.23 ba justisministeren kommunene om å brette opp ermene og ta imot flere. De vil sågar tvinge kommunene om nødvendig. Seks uker på rad har det kommet over 1000 ukrainere i uken til Norge. 1% av Norges befolkning har nå ukrainsk opprinnelse. De kommer til kommuner med rekrutteringskrise både blant sykepleiere og fastleger. De samme kommunene må rigge et migrasjonshelsetilbud. Et tilbud som har ligget brakk over flere år med pandemi og strenge regler for innvandring. I tillegg er kommunen lovpålagt å screene nyankomne for tuberkulose innen fjorten dager etter at de registrerer seg i landet.
Fjorten dager til innkalling. Kartlegging av symptomer. Rekvirering av røntgen og blodprøve. Skyss til nærmeste sykehus. Tolking av røntgen- og blodprøvesvar, og oppfølging av de med tuberkulosesuspekte funn. En frist som kun er realistisk å nå ved det nasjonale mottakssenteret i Råde. De har egen røntgenenhet som Sykehuset Østfold HF drifter. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener at kommunene bruker 550 – 700 kroner på å utføre denne lovpålagte oppgaven. Dette har de brukt tjue (!) måneder på å regne ut. De hevder å ha gjort det i samråd med Helsedirektoratet. Sjelden kan avstanden mellom sentralforvaltningens byråkrater og kommune-Norge ha vært større. Et mer virkelighetsfjernt tall skulle vært vanskelig å komme frem til.
I februar 2022 fantes det tolv sertifiserte ukrainske «helse»-tolker. Markedsprisen har vært deretter. Summen fra UDI dekker ikke en gang utgiften til tolken man må ha for å kartlegge symptomene som skal med på røntgenhenvisningen. Bussturen tur-retur fra kommunen til nærmeste røntgenavdeling dekker den heller ikke. Lønnsutgifter til sykepleiere i kommunen som kaller inn, bestiller tolk og kartlegger er tre ganger høyere. UDI glemmer også utgifter til journalsystem, kontorer og kommunale leger som skal tolke røntgen- og blodprøvesvarene. I sum koster screeningen vår kommune minst ti ganger så mye som det UDI mener.
Hvorfor bør utgifter til tuberkulosescreening tas på alvor? Den statlige underfinansieringen av denne viktige ordningen, går utover allerede stramme kommunale helsebudsjett. Det er de samme budsjettene som dekker lavterskel psykisk helsehjelp, sykehjemsplasser, hjemmesykepleie, trimgrupper for hjerte- og lungesyke, og kommunalt fastlønnede fastleger. Oppgavene er mange og pengesekken er ofte tom. I dyrtid for gjeldstyngede kommuner, er vi helt avhengig av at staten holder sine løfter om finansiering av screeningen.
Fascinerende nok mener UDI at de bare skal dekke utgifter for ukrainske flyktninger. De dekker ikke screening av jordbærplukkere fra Thailand, hotellmedarbeidere fra Filipinene, sør-afrikanske studenter og familiegjenforente. UDI begrunner avgrensingen av finansieringen til ukrainere, med at alle andre som eventuelt møter opp ved et regionalt registreringssted vil bli sendt til Nasjonalt ankomstsenter for registering og tuberkulosescreening. De glemmer (eller lukker øynene for) alle andre fra høyforekomstland som oppholder seg i landet mer enn tre måneder. Blant disse er også en stor gruppe familiegjenforente. For vår del gjaldt det over 150 personer i 2022. Kommunen har en tilsvarende plikt til tuberkulosescreening av disse.
Kommunens ansatte bruker mye tid på å spore opp svarene fra de som har vært via et regionalt registreringssted. Svarene følger ikke med pasienten. Vi har flere eksempler der svarene kommer per postgang flere uker etter at de ble screenet. Noen av disse har funn som må følges opp. Enten fordi de har tuberkulose eller for å avklare at de ikke har det. Det er verdt å nevne at en betydelig andel av tuberkulose i Ukraina er multiresistent. Dette er for så vidt et økende problem globalt.
«UDI dekker utgifter til tuberkulosescreening», står det på Helsenorge sine nettsider. De kommunikasjonsansvarlige bør tilpasse denne feilaktige teksten snarest mulig. Neste gang UDI skal bruke tjue måneder på å regne ut helsekostnadsrefusjon, er mitt råd at de skjeler til ordningene fra pandemitiden. Eller kobler seg på Teams og snakker med noen som har skoa på. UDIs vurdering av de reelle kostnadene for tuberkulosescreening har ingen rot i virkeligheten. Justisministeren varsler 24.10.23 at regjeringen kommer med tiltak. Vi håper at et av tiltakene er en finansiering av kommunale migrasjonshelsetjenester som gjenspeiler de faktiske kostnadene for tuberkulosescreening. Noe annet vil være en risiko for smittevernet.
Ingen oppgitte interessekonflikter