Vi ber om et helsevesen som kobler kropp og sinn

Kronikk: Elin Fjerstad, psykologspesialist ved Enhet for psykiske helsetjenester, Diakonhjemmet sykehus
Torkil Berge, psykologspesialist ved Enhet for klinisk forskning og innovasjon, Diakonhjemmet Sykehus
Nina Lang, psykologspesialist ved Enhet for psykiske helsetjenester, Diakonhjemmet sykehus
Ingrid Hyldmo, psykologspesialist ved Enhet for psykiske helsetjenester, Diakonhjemmet sykehus

I DEN FERSKE rapporten «Koble kropp og sinn» setter Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) et viktig og aktuelt tema på dagsordenen.

Basert på en spørreundersøkelse blant sine 350.000 medlemmer kom FFO frem til at halvparten av dem har problemer med psykisk helse.

MENTAL PÅVIRKNING. Dybdeintervjuene som FFO også har foretatt, belyser hvordan det å leve med kroppslige plager påvirker psykisk helse:

• «Jeg var inn og ut av sykehus fra jeg var to år gammel, med dette følger posttraumatisk stress».
• «Siden jeg ble deprimert, har jeg opplevd å ha blitt dårligere. Jeg har mer kroppssmerter og mindre krefter. Radiusen min krymper litt år for år. Det er krevende».
• «Man mister litt seg selv. Føler mye skyld. Du blir sliten av alt. Du føler at du blir en byrde for de rundt deg».

FFO-rapporten er i tråd med en omfattende dokumentasjon på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. En europeisk studie av over 3000 personer med type 1- og type 2-diabetes finner at over halvparten har angstplager: En revmatisk sykdom som leddgikt øker risikoen for depresjon, samtidig som depresjon øker risikoen for å få leddgikt. Depresjon gir like stor risiko for død som fedme og høyt kolesterol, og 30 prosents større risiko for å få en utposning på hovedpulsåren. Ettervirkninger av traumatiske hendelser gir økt risiko for muskel- og skjelettsmerter.

PASIENTENES TÅLEEVNE. Videre forteller rapporten at ni av ti brukerorganisasjoner etterlyser kunnskap om psykisk helse i det hjelpeapparatet som møter deres medlemmer.

• «De er flinke til å drøfte det fysiske, resultatene av inngrep og det vi skal løse. Å snakke om det psykiske rundt, er det mindre av.»
• «Det fins en diabetesskole, men det går mer på ernæring og fysisk aktivitet, ikke den psykiske biten og hvordan man skal takle sykdommen.»
• «Den verste følelsen var da hjertesviktpoliklinikken sa at: Medisinsk er det ikke noe mer vi kan gjøre for deg. Da var det en følelse av å være forlatt og sårbar på en gang».

Medlemmene i FFO har sykdom og funksjonsnedsettelser som ikke kan helbredes. Dette innebærer et annet forløp enn det som akutt sykdom gir, der man starter som frisk, blir syk, får behandling og blir frisk. Ved kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse må hjelpen i større grad rettes inn mot å styrke personens evne til å tåle sykdom og plager – og samtidig ta vare på hverdagsliv og funksjon, selvfølelse og identitet. Det krever som rapporten sier et helsevesen som kobler kropp og sinn, der kunnskapen om psykisk helse og tiltakene som kan forebygge psykiske helseproblemer befinner seg i samme vesen som pasientene er i.

KLINISK HELSEPSYKOLOGI. Et eksempel på dette er Enhet for psykiske helsetjenester på Diakonhjemmet sykehus, der kompetanse på klinisk helsepsykologi er tatt inn i sykehusvarmen. Enheten er organisatorisk tilknyttet psykisk helsevern, men helsepsykologer har sitt daglige virke i hvit frakk på sykehuset – i samarbeid med behandlende lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog og prest.

I november startet de første psykologene på en ny spesialistutdanning i klinisk helsepsykologi. De som er spesialister i andre faggrener innenfor psykologi, har også mulighet til et årlig påbyggingsår i klinisk helsepsykologi.

Vi håper dette kan motvirke den opplevelsen som siteres i rapporten; at det ikke finnes nok psykologer som har dette som sitt spesialfelt.

INN MED MER KOMPETANSE! Det er over ti år siden Helsedirektoratet ga økonomisk støtte til prosjekt klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, og uttalte følgende i sitt tilsagnsbrev: «Å se fysisk og psykisk helse i sammenheng er den veien vi ønsker at norsk helsevesen skal gå». Men fortsatt er vårt sykehus nærmest alene om å ha en slik enhet for pasientene. Det er ikke godt nok.

Som FFO-rapporten konkluderer med, er det behov for mer kompetanse om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse i alle deler av hjelpeapparatet. Det bør bli bedre tilgang til psykiske helsetjenester, og flere lavterskeltilbud og mestringskurs som fremmer god psykisk helse. Og vedtaket i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2020) om psykolog eller psykiater ved alle landets barne- og ungdomsavdelinger bør følges opp – og utvides til også å gjelde voksne.

Ingen oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller, profesjon og verv de besitter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgaven.