– Dette er ikke bra
Helseminister Bent Høie (H) er ikke fornøyd med håndteringen av barn og unge i psykisk helsevern.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Torsdag blir tallene for de interne ventelistene på norske sykehus, offentliggjort for første gang.
Blant de nær 168.000 pasientavtalene som sykehusene ikke greier å håndtere til rett tid, så befinner det seg også tusenvis av barn som ikke får den hjelpen de skal ha til riktig tid – i psykisk helsevern.
3406 pasientavtaler for barn og unge innen psykisk helsevern er satt i kø inne i sykehusene. Ingen vet hva de er forsinket til.
Helseminister Bent Høie (H) påla selv sykehusene å også rapportere om de uoffisielle køene, etter at Dagens Medisin dokumenterte at det befinner seg tusenvis av pasienter i «interne» køer.
Han er ikke fornøyd med at så mange avtaler for psykisk syke barn og unge brytes.
– Dette er ikke bra.
– Derfor er jeg nå veldig glad for at Helsedirektoratet nettopp jobber med pakkeforløp også innen psykisk helse. Tallene viser et behov for å få bedre koordinerte tjenester for denne gruppen.
– Antallet brutte avtaler er stort?
– Ja, men så er det jo andelen av et stort tall også; hvor mange som får behandling totalt i spesialisthelsetjenesten. Ni av ti avtaler overholdes. Men det er ikke godt nok, og det er grunnen til at vi har fått indikatoren. Det er første gang vi får slike tall og blir mer og mer anvendelige til å bruke i å lede tjenesten.
– Mitt mål i første omgang er at sykehusene skal holde 95 prosent av avtalene. Det er nødvendig i en situasjon der mange er inne i langvarige behandlings- og oppfølgingsløp i spesialisthelsetjenesten. Da er ikke ventetiden først og fremst det viktigste, men at man hodler avtaler underveis.
– Tallene avdekker også at geografisk nærliggende sykehus innenfor samme helseforetak har sprikende størrelse på de interne køene – også innenfor samme fagområde. RHF’ene har ansvar for å sikre likeverdige tjenester, hva tenker du om det?
- RHF’ene må jobbe med oppdraget jeg ga dem; altså å gripe fatt i ubegrunnet variasjon, som nå er dokumentert. Jeg ber dem ikke gjøre noe revolusjonerende nytt, men å lære av dem som har fått det til allerede. Dette må vi dyrke mer av i helsetjenesten, samt samarbeide med private og mellom sykehus, for å løse flaskehalsene.
