KRITISK: Leder i Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund, Hanne Charlotte Schjelderup, .
KRITISK: Leder i Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund, Hanne Charlotte Schjelderup, .

Status jordmor: Bemannings-utfordringer, manglende heltidskultur og økende sykefravær

Riksrevisjonen slår fast at foretakene ikke har styrket landets fødetilbud eller sikret tiltakene fra forrige rapport.

Publisert

RIKSREVISJONEN HAR FULGT OPP kartleggingen fra 2019 der det ble slått alarm om landets fødetilbud. Situasjonen er blitt dårligere, ifølge den nye rapporten. Funnene viser alvorlige bemanningsutfordringer i jordmortjenesten, manglende heltidskultur, og økende sykefravær hos jordmødre. Sykehusene får nok en gang krass kritikk for å mangle strategier og planer for å dekke bemanningsbehovet i fødselsomsorgen.

Jordmødre stikker seg fortsatt ut som en stillingsgruppe det er særlig vanskelig å mobilisere og beholde, og det utdannes ikke mange nok til å dekke samfunnets fremtidige behov, sa riksrevisoren i sin tale under Forbedringskonferansen tirsdag. Der viste riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til sin forgjenger riksrevisor Per Kristian Foss, som sa at det er avgjørende for helseforetakene å skape en heltidskultur.

ALVORLIG. Rapporten betegnes som alvorlig. Kontrollen viser at foretakene har store bemanningsutfordringer – og rapporten slår fast at jordmormangel påvirker kvaliteten på fødselsomsorgen og pasientbehandlingen negativt. I likhet med riksrevisjonen fant vår felles utredning, at områdene innen kvinnehelse med de største utfordringene, er tilbudet innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Vi er særlig bekymret for at det ikke er likt fødetilbud til alle kvinner i hele landet.

«Dette skaper usikkerhet og utrygghet hos gravide i hele landet», står det i kvinnehelseutredningen.

– Hvis vi ikke greier å få unge kvinner til å bo og føde i distriktet, vil Norge avfolkes og det igjen vil føre til mangel på arbeidskapasitet i distriktet, påpekte utvalgsleder Christine Meyer.

FLERE JORDMØDRE. Et tilstrekkelig antall jordmødre er viktige for å behandle pasienter og gi gode likeverdige og trygge helsetjenester, konkluderer Riksrevisjonen. I 2020 ble foretakene bedt av Helseminister Høie om å styrke fødetilbudet, ansette flere jordmødre, sikre følgetjeneste og innføre en bemanningsnorm på fødeavdelingene gjennom regjeringens styring av aktivitet som skjer i sykehusene; i oppdragsdokumentet. I perioden fra 2020 til 2022 har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å opprette en rekke nye utdanningsstillinger for jordmødre. Det ble tildelt midler i Statsbudsjettet for å arbeide med å rekruttere, beholde og utvikle helsepersonell. Helseforetakene skulle sikre tilstrekkelig kompetanse, med tilrettelegging for livslang læring og en heltidskultur.

«Bemanningsutfordringene er imidlertid vedvarende», konkluderer Riksrevisjonen i sin siste rapport. Rapporten viser med all tydelighet at foretakene ikke følger opp krav fra helseministere i oppdragsdokumentet tilstrekkelig. Kunnskapsdepartementet har heller ikke tatt nødvendige grep med å øke utdanningskapasiteten for jordmødre. Dette er dypt kritikkverdig.

MANGLER OVERSIKT.  Helse Nord og Helse Sør-Øst har tallfestet behovet for en økning i utdanningskapasitet for jordmødre. Helse Vest har ikke gjort tilsvarende, men gitt en skriftlig forklaring på hvorfor de mener det er behov for økt kandidatmåltall. Helse Midt-Norge skriver i sitt innspill at det er behov for økt utdanningskapasitet innenfor jordmorutdanningen, men at det er for tidlig å si noe konkret om hvorvidt kandidatmåltallet bør justeres. 

Tre av de regionale helseforetakene gir uttrykk for at det er utfordringer med dagens måltall. I rapporten får helseforetakene krass kritikk for å være for dårlige på å skape en heltidskultur som gjør det lettere å både beholde ansatte og rekruttere nye jordmødre. Oppfølgingsundersøkelsen viser at det fortsatt er mange som jobber deltid, at sykefraværet har økt, og at turnover er på samme nivå. Samtidig er andelen som vil nå pensjonsalder innen fem år, uendret siden forrige undersøkelse. Utfordringene er dermed vedvarende. At foretakene lykkes med å mobilisere og beholde helsepersonell, er viktig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste.

FOR FÅ UTDANNES. Mangel på bemanning har fått alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Her er noen av hovedfunnene i rapporten:

• Helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere og beholde jordmødre.

• Bemanningsutfordringer påvirker hvordan de ansatte opplever kvaliteten på pasientbehandlingen.

• Helseforetakene legger ikke godt nok til rette for å skape en heltidskultur og beholde jordmødre

• De regionale helseforetakene legger ikke godt nok til rette for å sikre nok rekruttering av jordmødre.

  • Hver sjette jordmor er over 60 år og må erstattes om få år. Antall uteksaminerte jordmødre er lavere enn kandidatmåltall alle år i perioden 2019-2022. Det samme var tilfellet for perioden 2014–2018. Avviket mellom antall uteksaminerte og måltallet er blitt enda større, fra minus 7 prosent i perioden 2014–2018 til minus 18 prosent i perioden 2019–2022. Det utdannes ikke nok jordmødre til å dekke det fremtidige behovet.
  • Blant jordmødre jobber en stor andel deltid. Mange av dem ønsker en høyere stillingsbrøk. Dette går utover kvaliteten på pasientbehandlingen.
  • Helseforetakene har ikke nok praksisplasser – og oppretter ikke nok utdanningsstillinger for jordmødre. Det er svært mange sykepleiere som søker på utdanningsstillinger for jordmødre.

HELTIDSKULTUR. Helseforetakene anbefales av Riksrevisjonen å sørge for å beholde ansatte ved å skape gode fagmiljøer, og utvikle bedre strategier og planer for hvordan bemanningsbehovet skal dekkes. Årets nasjonale kartlegging fra Jordmorforbundet NSF viser at nyutdannete jordmødre ikke tilbys hele stillinger. Kun 39 prosent fikk tilbud om hel fast stilling. Nær halvparten (45 posent) av alle jordmødre, både erfarne og nyutdannete, ønsket seg en høyere stilling enn tilbudt ved sist ansettelse. Jordmorforbundet mener Riksrevisjonens rapport vitner om at både regjeringen og helseforetakene enda er bakpå. Jordmormangel tas ikke tilstrekkelig på alvor, på tross av varslene fra Jordmorforbundet og befolkningen.

Vi ber helseminister Kjerkol stille tydeligere krav til sykehusene om å prioritere et styrket fødetilbud. Kuttbudsjetter, ny nasjonal inntektsmodell for foretak og skjulte effektiviseringskrav har ført til nedbemanning, sommerstenging og nedleggelse av fødetilbud flere steder i landet. Kvinneklinikkene rekrutterer nå jordmødre dårligst på grunn av for stort arbeidspress. St. Olavs går mot strømmen og viser at det er mulig å snu en negativ spiral gjennom å tilby nok utdanningsstillinger for jordmødre og planlegge godt for framtidas behov i fødselsomsorgen.

FINANSIERING. Rekrutteringssvikten rammer Helse Nord hardest. Den nasjonale inntektsmodellen førte til at Helse Nord får lavere inntekter og modellen gir heller ingen korreksjon for vekst i nivået på innleie av vikarer. Resultatet er at mange nye fødetilbud trues i nord, som i dagens struktur har lengst avstander til fødetilbud. Mangelen på jordmødre merkes tydelig i praksis og har betydning for å beholde kompetente jordmødre i arbeid over hele landet.

Det haster med en treffsikker finansiering som premierer kvalitet og pasientsikkerhet i landets fødetilbud. Dagens finansiering gir kutt, nedleggelser og setter mor og barns helse i spill. Reservebenken blant jordmødrene jobber nå deltid eller går til det private helsevesen med bedre arbeidsbetingelser og lønn. De gjenværende fødselslegene og jordmødrene i bresjen i distriktene og sentralt har ofte varslet om uverdige forhold for både ansatte og fødende. Kutt i helsetilbud og økt sentralisering vil gi dårligere pasienttilbud til befolkningen og øke forskjellene ytterligere. Jordmorforbundet mener at nedprioritering av de fødende ikke kan få fortsette. Skal velferdsstaten bestå, er Norge overmoden for et taktskifte.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS