– Ingen er tjent med «Narvestad-ledere» i sykehusene

Som Dagens Medisin har skrevet skal Helse Møre og Romsdal i gang med et pilotprosjekt for stedlig ledelse.

Prosjektet søker, ifølge administrerende direktør Espen Remme, å «sikre en helhetlig ledelse av foretaket», og at foretaket derfor har valgt en gjennomgående overordnet klinikkstruktur, som også inkluderer stedlig ledelse.

 – En avsporing
Men hovedtillitsvalgt Bernd Müller mener hele prosjektet er en avsporing:

– Det er en avsporing å snakke om et pilotprosjekt om stedlig ledelse, når både avdelinger og klinikker har tverrgående ledere, sier tillitsvalgt Bernd Müller.
Han mener i foretaket gjør det stikk motsatte av hva man ser i resten av landet:

– Andre steder i landet har man forstått at man i alle fall bør ha stedlig ledelse på avdelingsnivå. Som et absolutt minimum bør seksjonsnivåer ha stedlig ledelse. Men her velger man en ekstremvariant med tverrgående ledelse også i avdelinger og i seksjon.

Et femte ledernivå
– Realiteten mange steder her i foretaket blir sannsynligvis at det etableres et ledernivå fem. En seksjon som er fordelt på ulike geografiske steder må ha ulike ledere der lokalisasjonene er. Om seksjonslederen for eksempel sitter i Molde, vil man i realiteten få uformelle ledere på de ulike stedene, som altså blir et ledelsesnivå fem.

De medisinske avdelingene i Molde, Ålesund, Kristiansund og Volda er stort sett de eneste avdelingene i somatikken som har stedlig ledelse, viser han til.

– Så den modellen foretaket i realiteten har laget er en modell med fem ledelsesnivåer, men den femte er ikke en formell del av organisasjonskartet, men vil likevel være der.

Uformell ledelse
Konsekvensene kan blant annet bli mye uformell ledelse, mener Müller: 

– På den ene siden legges det til rette for mye uformell ledelse; at uformelle ledere prøver å ta beslutninger i det daglige. De formelle lederne er langt borte, og den daglige driften kan oppleves som vanskelig. De lange linjene opp til formell leder gjør det igjen vanskelig å utøve god ledelse.
– Det er i den tette kontakten mellom ansatte og leder at den kliniske hverdagen skapes, sier han.

«Driftsleder Narvestad»
–  Når det for øvrig gjelder pilotprosjektet for stedlig ledelse, er ingen tjent med en virkelighetens «Driftsleder Narvestad», en leder uten formelt ansvar og myndighet. Men vi må håpe på at våre synspunkter blir etterspurt, sier Müller.
Administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF, Espen Remme, er klar på at han ønsker samarbeid:

– Grunnen til at vi velger tverrgående ledelse i organisasjonen er fordi vi tror at når vi har ansvaret for spesialisthelsetjenesten til 265.000 innbyggere i hele Møre og Romsdal, så er vi tjent med at fagfolkene på tvers av sykehusene samarbeider om gode tilbud og pasientforløp. Derfor har vi valgt å se ulike målgrupper samlet for foretaket, sier han til Dagens Medisin.

–  Jeg registrerer at mange har synspunkter på valg av tverrgående ledelse. Men jeg er også opptatt av å ha god stedlig ledelse. Veldig mange av våre seksjonsledere og avdelingssjefer er stedlige, viser Remme til.

 –  Finne løsninger
– Basert på interessen jeg registrerer har vi valgt å kjøre et pilotprosjekt for både å jobbe med de organisatoriske utfordringene vi ser, men også for å høste erfaringer, justere og finne løsninger på å kombinere det tverrgående faglige med det stedlige operative.