Snik-kommersialisering? Nei, forenkling av hverdagen for fastlegene

LEDEREN FOR ALLMENNLEGEFORENINGEN, Nils Kristian Klev, publiserte den 19.10.23 en artikkel i Dagens Medisin med overskriften «Snik-kommersialisering av fastlegeordningen?».

Den dominerende driftsmodellen i fastlegeordningen har alltid vært privat næringsvirksomhet. Legene driver sitt eget selskap, ansetter personale, leier kontorlokaler, styrer datasystemet, kjøper inn forbruksmateriell og sørger for regnskapsføring.

PRIVATE. Mange fastleger har siden starten av ordningen valgt å benytte seg av tjenester fra private selskaper som regnskapsfirmaer og IT-firmaer for å effektivisere driften. Likevel har ingen, så vidt jeg vet, kalt dette for «kommersialisering av fastlegeordningen».

Fastlegene rapporterer om svært lange arbeidsdager, og ønsker seg tiltak som kan gjøre arbeidsdagen lettere. Ullensaker kommune lyste ut nullhjemler med næringsdrift ved et nytt kommunalt legesenter tidligere i år. Da var det et uttalt ønske fra den legen som ble valgt til å lede oppstarten at man ville kjøpe seg fri fra alle driftsoppgavene, slik at man fikk mer tid til å være lege. Det var flere leger som fant dette attraktivt, og vi har nå rekruttert tre erfarne leger til det nye senteret, og er i ferd med å rekruttere en fjerde. Legene har inngått en driftsavtale med et privat firma. Avtalen er en totalpakke som inkluderer administrasjon, personalansvar, IT og økonomi.

Riktig helsehjelp der du trenger den, når du trenger den

Kommunen har ikke lagt føringer for hvordan legene skal drive legesenteret. Kommunen inngår en ordinær fastlegeavtale med legene, og de står fritt til å organisere driften slik de finner mest hensiktsmessig. Kommunen forventer samme tilgjengelighet og kvalitet fra dette nye legesenteret som fra de øvrige legesentrene i kommunen.

KONTROLL. Når Klev påstår at kommunen gir fra seg kontroll ved en slik driftsordning, er jeg usikker på hva han refererer til. Alle fastleger i kommunen kan fritt velge driftsløsninger så lenge de overholder fastlegeavtalen med kommunen, og relevante lover og forskrifter.

ANSVAR. Kommunen har det samme ansvar for kvalitet og tilgjengelighet, uansett driftsavtale. At en kommunal 8.2-avtale skal være å foretrekke i så henseende, er vanskelig å forstå. Som Legeforeningen vet, var 8.2 avtaler i utgangspunktet en unntaksløsning. Mange kommuner har liten kompetanse på drift av legesentre, og avtalene blir fort svært kostbare for kommunene. Samtidig har legene ofte liten innflytelse på forhold som personellfaktor, utstyr ved kontoret etc.

Ved etablering av en driftsavtale med et firma kan legenes autonomi sikres med en gjennomarbeidet avtale med firmaet som står for driften. Det er altså ikke snakk om «å overlate drift av fastlegekontorene til private selskaper uten klare avtaler», slik Klev hevder.

Alle tiltak som kan gi en lettere hverdag for fastlegene våre må ønskes velkommen. At det er legene selv som tar initiativet til en slik løsning, burde i høyeste grad også interessere Legeforeningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Snik-kommersialisering av fastlegeordningen?